Helsefagarbeideren 1 - 2022

18 Helsefagarbeideren 1-2022 Kommune-Norge er i en situasjon med for lite utdannet fagpersonell. Desto viktigere er det at rett kompetanse brukes på rett plass. Hele helse- og omsorgstjenesten i Bodø skal undersøke oppgavedelingen i hver enkelt enhet, gjennom prosjektet Optimal bruk av kompetanse. Deltas hovedtillitsvalgt i Bodø, Mona Eilertsen er positiv. Hun erfarer at arbeidet er godt forankret, både hos de ansatte og politisk, noe som er veldig viktig for å lykkes. Prosjektet kan bidra til at helsefagarbeide- rens kompetanse blir bedre kjent og utnyttet, tror hun. - Vi har noe gammelt med oss om at helse- fagarbeidere skal dekke primærbehov gjennom mat og stell. Mange tenker ikke over at vi har klinisk utdanning også, sier Eilertsen som selv er utdannet hjelpepleier. En klarere oppgavedeling vil gjøre helse- fagstillinger mer attraktive i kommunene, hvor det ikke kommer til å være mangel på utfordrende oppgaver framover. Hun trekker fram øyeblikkelig hjelp døgnenheter og hver- dagsrehabilitering som to eksempler. Når kompetansen tas bedre i bruk og forskjellen mellom yrkene blir tydeligere, er det sannsynlig at flere ufaglærte vil ønske å bli helsefagarbeider, noe som igjen vil styrke yrkesidentiteten. Samtidig vil også assistentrollen bli tydelig­ ere. - De er like viktige for at tannhjulene skal gå rundt, understreker Mona Eilertsen, som er opptatt av at klarere rolleinndeling ikke må lede til et hierarki der sykepleierne blir ansett som viktigst. Foreløpig har hun bare fått positive tilbake- meldinger fra plasstillitsvalgte, men prosjektet er i en tidlig fase. For noen helsefagarbeidere kan overgangen bli stor. Å ta individuelle hensyn vil bli viktig. Og det vil helt sikkert komme noen oppoverbakker, tror Eilertsen, men hun er ikke i tvil om at dette er rette veien å gå. Deltas hovedtillitsvalgt i Bodø, Mona Eilertsen. Må kunne diskutere fritt Mari Søttar Svendsen har deltatt på flere slike «post-it møter» og har sett hvor nyttig det er for helsefagarbeiderne og sykepleierne å diskutere fritt rundt oppgaver, og hvordan det kan føre til nye måter å samarbeide på. Hun gir her et eksempel: På en somatisk enhet har de flere pasienter med trakeostomi. Helsefag- arbeiderne utfører det daglige stellet og kjen- ner pasientene godt. De kom fram til at det beste for pasientene er at de også har ansvaret for den medisinske oppfølgingen. Andre ganger kan diskusjonene ende med at oppgaver som har vært ansett som helse- fagarbeidernes bli ansett bedre ivaretatt av sykepleierne. På en enhet var det behov for tettere oppfølging av diabetessår. Der ønsket helsefagarbeiderne at det ble en sykepleier- oppgave. Hva som er riktig fordeling vil variere fra sted til sted. Derfor er det så viktig å være grundig i forarbeidet og ikke tre en løsning fra et sted over på et annet, påpeker Svendsen, som er opptatt av å jobbe med problemstill­ inger som oppstår slik situasjonen er i dag og finne gode tiltak for å løse dem, der kart- legging av kompetanse og behov for kompe- tanseløft er en viktig del av prosessen. Når rollene blir tydeligere definert, blir noen helsefagarbeidere redde for å miste oppgaver knyttet til medisinske prosedyrer, men fokuset skal være på å finne den beste organiseringen av arbeidet, til det beste for pasienten. Da kan helsefagarbeiderens erfaring og kjennskap til pasienten gjøre vedkommende bedre egnet til å utføre en medisinsk prosedyre enn en sykepleier som mangler erfaring og kjennskap. Andre helsefagarbeidere er nervøse for å få større pasientansvar enn de allerede har. Da blir det viktig å jobbe med kompetanseheving og å trygge personen i arbeidet så de får tillit til egen fagkompetanse. Likere oppgavedeling Hvor helsefaglig en helsefagarbeider jobber, varierer i dag i kommunen. Hva som trengs å endres, vil også variere fra sted til sted, men gjennomgående trenger helsefagarbeiderens rolle å bli tydeligere og mer selvstendig, og sannsynligvis vil forskjellene bli mindre. - Jeg tror at uavhengig av hvor man jobber, vil det bli mer likhet i oppgavedelingen. Helsefagarbeiderne vil få et annet ansvar og annen funksjon, og det skal være forskjell på fagutdannet og ufaglært. Trenger nye assistentroller En viktig lærdom fra prosjektet så langt, er behovet for å tydeliggjøre assistentrollen til husholdsoppgaver, så helsefagarbeidere kan jobbe mer pasientnært. Å skape avgrens- ninger mellom assistent og helsefagarbeider er en nødvendig for å lykkes med bedre opp- gavedeling, tror Mari Søttar Svendsen. Å la ufaglærte og helsefagarbeidere jobbe likt, demotiverer ufaglærte som ønsker å jobbe helsefaglig til å ta utdanningen, og det hindrer helsefagarbeiderne i å utvikle en tydelig helsefaglig rolle. Innsikten fra prosjektene med post-it lapper bruker Bodø til å teste ut nye stillings­ instrukser, med fokus på ansvar og myndig- het. På steder der de har lav grad av assisten- ter, kan det på sikt bli aktuelt å lyse ut ren- dyrkede huslige stillinger, og hva de skal hete, er ennå ikke bestemt. Så langt så godt. Helsefagarbeidere og sykepleiere skal få jobbe mer med sine fag, og assistentrollen skal utvikles til bedre å ivareta husholdningen. Om planen skal gjennomføres i praksis, må det passe inn i turnus og bemanningsnorm. Det er et arbeid som ikke er fullt ut løst, men som har full prioritet i Bodø framover. «Dette er veien å gå»

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy