Helsefagarbeideren 1 - 2023

PAS positiv atferdsterapi side 24 På tide å åpne døra? side 8 Nå kommer høyere yrkesfaglig grad side 16 HELSEFAG FAGTIDSSKRIFT FOR HELSEFAGARBEIDERFORBUNDET NR. 01 2023

Er du klar for å ta det neste steget? Vi vet at behovet for kunnskap, kompetanse og utdanning kan forandre seg over tid, på samme måte som livene våre gjør det. Uansett hva som er dine mål, vil Folkeuniversitetet hjelpe deg med å nå dem. Hos Folkeuniversitetet kan du delta på korte fagkurs, forberede deg til fagprøven eller videreutdanne deg på høyere yrkesfaglig nivå med våre fagskoleutdanninger og universitetsfag tilpasset deg som jobber innen helse. www.folkeuniversitetet.no 22 47 60 25 Skann QR-koden og se alle våre tilbud

Finn dette bladet og tidligere utgaver på internett: tidsskriftet.helsefagarbeidere.no Tips oss gjerne om store og små saker! redaksjon@helsefagarbeiderforbundet.org Det finnes ingen lov som sier at ledere må ha høyskole, men det kan se sånn ut Svært få hjelpepleiere og helsefagarbeidere har administrative stillinger. Det er mitt inntrykk etter å ha forhørt meg med Deltas tillitsvalgte landet rundt. De som finnes, har som regel hatt stillingen lenge. De ble ansatt under en annen praksis. Nå kreves minst treårig bachelor. Helsefagarbeidere i ledende stillinger var altså vanligere før. Da stod døra inn til administrasjonen på gløtt, i det minste. Så økte det formelle kompetansekravet, og døra ble stengt. Men i dag må du ikke gå på høyskole for å få lederkompetanse. Den kan tilegnes like godt på fagskole. Et utdanningstilbud finnes allerede, og beskjeden fra den regjeringsoppnevnte Helsepersonellkommisjonen er klar: Helsefagarbeidere bør ha sin karrierestige i yrket og bli værende der. Så kanskje er det på tide å åpne den døra igjen? 4 Småstoff 6 Profesjonskamp eller ikke, det er elendighet nok til alle, vi behøver ikke kjempe om omsorgsoppgavene 8 - Vårt yrke burde også kunne åpne andre dører 12 - Vi kan gjøre en like god jobb 14 - Det er ikke sikkert vi er tjent med å ha den samme utdanningen som ledere overalt 16 Satser på høyere fagskolegrad for helsefagarbeidere 18 Omsorg med beboerne i sentrum 21 Aldring og helse anbefaler at det er en helsefagarbeider, som leder fagmøtet 22 Det skrives ut veldig få vedtak om tvang i hjemmetjenesten. Men er det bra? 24 Har du hørt om positiv atferdsstøtte? Her får du en innføring 34 Vinterjakker til alle ansatte i hjemmetjenesten i bydel Stovner INNHOLD Delta Lovendring styrker retten til heltid Ytringer Heltid er mer enn helgetimer Delta direkte På hjertet - Jeg synes vi skal bli litt mer frampå om at vi ønsker å gjøre flere roller Nytt fra styret 31 28 38 39 Utgiver: Helsefagarbeiderforbundet Uteblitt magasin? Kontakt Fagpressens kundesenter man-fre 08:00-16:00. Telefon: 21 04 77 46 E-post: kundesenter@fagpressen.no Forsidefoto: NTB Annonser: Salgsfabrikken AS ved Lena Gard lena@salgsfabrikken.no Tlf: + 47 91903867 Opplag: 12.928 Opplagstall godkjent av Fagpressen ISSN: 1893-661X Helsefagarbeideren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og trykk: Merkur Grafisk AS NO - 1430 www.helsefagarbeidere.no Lik oss på Facebook: Helsefagarbeiderforbundet 33 ANN BEATE GRASDALEN redaktør grasdalen@helsefagarbeiderforbundet.org REDAKSJONSRÅD Lise Munkvold Hanne Christine Berg Svein Olav Tøndel Michaella Veerasamy Bør hjemmetjenesten skrive ut flere tvangsvedtak? Les mer på side 22

4 Helsefagarbeideren 1-2023 DÅRLIG ORIENTERINGSEVNE KAN VÆRE ET TIDLIG TEGN PÅ DEMENS I dag undersøkes ikke orienteringsevne ved utredning av demens. Det kan det bli en endring på i fremtiden. Ny forskning indikerer at det kan være et tidlig tegn, men mer forskning gjenstår. Kilde: Aldring og helse I 2020/2021 gikk nesten 7 av 10 oppnådde fagbrev i helsearbeiderfaget til personer som var 25 år eller eldre. Kilde: NOU-rapporten Tid for handling «Sykepleiere har i mange år overtatt arbeidsoppgaver fra helsefagarbeidere og assistenter i helse- og omsorgstjenestene, og i beregningene til SSB er det en antakelse om at den utviklingen vil fortsette. Slik bør det ikke være.» Helsepersonellkommisjonen, fra rapporten Tid for handling Personer med uspesifikke helseplager som de trodde skyldtes amalgamfyllinger, slik som muskellidelser, utmattelse angst og depresjon, ble bedre av å fjerne dem. Effekten varte i fem år etter byttet av fyllingene. Amalgam inneholder kvikksølv. – Hvis man mistenker at plagene skyldes amalgamfyllingene, er det viktig at man tar det opp med sin tannlege. Det sier Lars Björkman, forskningsleder for Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved NORCE, til Universitetet i Bergen. Hver tredje omkomne i trafikken i 2022 var i alderen 65 år eller eldre De over 80 år må søke om en helseattest for å få beholde førerkortet. En rapport fra Transportøkonomisk Institutt har vist at forholdsvis få som søker om helseattest, blir nektet dette. Kilde: Forsknig.no Rundt halvparten tar ikke medisiner slik de skal – leger er verre enn gjennomsnittet En vanlig forklaring på at folk ikke følger anvisningene for legemidler, er at de ikke forstår dem. Men nå har en undersøkelse med data fra Sverige vist at leger og familiene deres følger anbefalingene dårligere enn resten av befolkningen. Antibiotika var legemiddelet der det var størst forskjell. Lege-gruppen går i større grad rett på de bredspektrede medikamentene. Kilde: Forskning.no

Aktivitet, sosialisering og stimulering Bruk av Tovertafel er en fornøyelig måte å stimulere personer som lever med demens til å bevege seg mere og til sosial integrasjon. Tovertafel Original er utviklet for og sammen med personer som har middels til kraftig demens. De interaktive spillene bryter passivitet gjennom å stimulere til både fysisk og kognitiv aktivitet samt oppmuntre til sosial integrasjon. For mer info scan qr-kode, gå til www.medema.no eller ring 67 06 49 00.

Hygienisk navnskilt og utstyrs- dock i ett - 100% silikon - Kan dekontamineres Primary logo, only to be used on white backgrounds. /vaktrommet @vaktrommet Vaktrommet AS www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497 Ekstra gode tilbud ved kjøp av mange produkter. Julegaver til avdelingen? Ta kontakt så finner vi en løsning!

NOU-rapporten «Tid for handling» inneholdt momenter vi har snakket om i mange år, som aldri har kommet ordentlig i gang, nemlig oppgavefordeling mellom sykepleiere og helsefagarbeidere. Jeg oppfordrer ledere til å benytte seg av helsefagarbeideres kompetanse til fulle, det er både effektivt og kostnadsbesparende. Det er mange oppgaver som i dag utføres av sykepleiere, men som helsefagarbeidere gjør når det ikke er sykepleiere på vakt. Dette er et område hvor vi kan innskrenke sykepleiermangelen, la helsefagarbeidere få helhetlig ansvar for pasientene, der det er mulig. Bruk helsefagarbeidere vi kan og vil. Sløsing med viktig kompetanse Mange helsefagarbeidere har høyrere yrkesfaglig utdanning, og spisset kompetansen innenfor ulike områder. Men dessverre er den kompetansen ikke utnyttet slik den burde. Til tross for en videreutdanning, får helsefagarbeidere ikke andre oppgaver etter endt utdanning. Tilbake på jobb, gjøres de samme oppgavene som før, det er sløsing med viktig kompetanse. Rapporten presiserer fremtidens mangel på folk i arbeidsfør alder, derav selvfølgelig helsevesenets mangler. Det blir flere eldre og færre i jobb. Vi må derfor regne med at det blir færre helsepersonell pr. pasient, sies det i rapporten. Det skremmer meg, når jeg vet at våre medlemmer i dag løper seg gjennom arbeidsdagen og allikevel har dårlig samvittighet for oppgaver man ikke har rukket. Tror vi at teknologien kan redde mangelen på folk? Vi skal være pådrivere for ny teknologi, men vi skal også være den som passer på at teknologien gagner pasienten og personale på en god måte. En robot kan ikke erstatte mennesket. Flere gode tiltak, blant annet ved Kalnes i Østfold Det blir heldigvis igangsatt flere gode tiltak internt for å utvide helsefagarbeiderens kompetanse allerede i dag. For eksempel ved Kalnes sykehus i Østfold. Helsefagarbeidere utvider arbeidsområdet etter gjennomført traineeprogram. De kan da f.eks. legge inn veneflon, kateterisere kvinner, avslutte intravenøs behandling og ta EKG. Disse oppgavene gjør at sykepleiere får frigjort tid til å gjøre oppgaver bare sykepleiere kan. Det er om å gjøre å tørre å slippe andre yrkesgrupper til, det blir absolutt nødvendig i fremtiden. Vi må bli kjent med hverandres kompetanse Det er i dag heldigvis godt samarbeid mellom yrkesgruppene, men ledere har en jobb å gjøre for å bli kjent med helsefagarbeidernes kompetanse. Mange av våre medlemmer har høyere yrkesfaglig utdanning som i dag ikke blir benyttet til fulle. «Vi må jobbe smartere» sier kommisjonens leder Gunnar Bovim. Jeg mener rett person på rett plass til rett tid er en god rettesnor. Vi skal være pådrivere om oppgavefordeling, og selvfølgelig skal vi være med når teknologien for alvor tar inntog i helsevesenet. Til slutt vil jeg takke for innspill vi får av dere på e-post, facebook og vår snap. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra dere som har skoene på. Noen som ikke har likt? Bli en av oss, søk «helsefagarbeiderforbundet» på Facebook og Snap. Profesjonskamp eller ikke, det er elendighet nok til alle, vi behøver ikke kjempe om omsorgsoppgavene Helsepersonellkomiteen la frem sin NOU-rapport den 2. februar 2023. Det ble en meget positiv opplevelse for min yrkesgruppe. Jeg takke for alle innspill! Helsefagarbeideren 1-2023 7 Leder av Helsefagarbeiderforbundet Jette Dyrnes

8 Helsefagarbeideren 1-2023 De vil gjerne bli ledere, men som helsefagarbeider er sjansen liten Møt fire ledertalenter helsetjenesten kan gå glipp av når lederstillinger bare går til folk med høyskoleutdanning. Zarko Veselinovic (31) jobber i en bolig med personer som har utviklingshemming i Sarpsborg kommune. Nå kan han godt tenke seg en administrativ stilling i tjenesten. I den forrige jobben fikk helsefagarbeideren tildelt en del administrative oppgaver. Han har dessuten videreutdanning ved fagskole i både helseadministrasjon og velferdsteknologi, til sammen 90 studiepoeng. Han søkte på en rådgiverstilling som ikke krevde høyskoleutdanning, og mener selv han var kvalifisert til stillingen. Blant arbeidsoppgavene var møteledelse, bistå under nyansettelser og HMS-arbeid. Funksjonen var å være lederens høyre hånd. - Oppgavene syntes jeg var innenfor for en med min videreutdanning, men de hadde en med høyskole som søkte, en vernepleier, som ble prioritert. Samtidig mangler de folk med vernepleiefaglig kompetanse til å jobbe direkte i miljøet. Så flere har undret seg over dette valget, ifølge Veselinovic. - Vi har snakket om det, oss kolleger, at vi mangler vernepleiere, også trekker de til seg en vernepleier fra avdelingen for å jobbe med administrative oppgaver, når de mangler folk med høyskole som kan jobbe direkte i miljø. Som regel stilles krav til høyskoleutdanning i stillingsutlysninger innen ledelse og administrasjon i hans kommune. Veselinovic har spurt hvorfor, men får ikke noe godt svar. - De sier bare at de skal ha noen med høyskole, sier han. Og da blir det ofte en sykepleier eller vernepleier, ofte en som har utmerket seg faglig. - Vi ser at flinke ansatte med høyskole kan bli belønnet med lederstillinger, men det er ikke nødvendigvis en heldig løsning, synes han. Om faglig dyktighet skal belønnes, bør det heller gjøres på en annen måte, etter hans oppfatning, og så satse på å ansette de beste til å lede. Så hva vil det si å være en god leder? Man må være god på å kommunisere med andre ansatte, svarer Veselinovic, og med administrative oppgaver, som budsjettplanlegging og turnus. Man må være framtidsrettet og klare å se helheten, for man skal sørge for forsvarlige tjenester og at driften fungerer på en best mulig måte. - Man merker fort om noen har en leder i magen, uansett om man har høyskole eller ikke, sier han. - Har du en leder i magen? - Ja, det synes jeg. Jeg har klart å gjøre en jobb med personalgruppa som tilsier det, og har fått tilbakemeldinger fra kollegene mine på det. Engasjementet handler ikke bare om egen karriere. Å gi helsefagarbeidere muligheten til å søke på administrative stillinger tror han vil bidra til å løfte yrket. Derfor er det så viktig. - Vi må vise fram at vi som helsefagarbeidere er en viktig del av helsenorge. Ofte er det sykepleiere og vernepleiere som trekkes fram, og det med god grunn. De har viktige utdanninger som Norge mangler, men jeg føler ofte at vi som helsefagarbeidere blir oversett. Vårt yrke burde også kunne åpne andre dører. - Vurderer du å ta høyskoleutdanning for å kunne bli leder? - Ja, om det er slik at jeg ikke kan få jobbe administrativt med den fagskoleutdanningen jeg har nå, så vurderer jeg det. ­ - Vårt yrke burde også kunne åpne andre dører TEKST: ANN BEATE GRASDALEN «

Helsefagarbeideren 1-2023 9 Jeg kjenner mange som for eksempel er snekkere eller maskinoperatører. De kan få lov til å bli ledere der de jobber. De må ikke være ingeniører for å være ledere. Foto: Ida Christin Foss

10 Helsefagarbeideren 1-2023 «Det er flere fagarbeidere som hadde gjort en strålende jobb i lederstillinger, og er absolutt noe som bør åpnes opp for. Personlige egenskaper bør vektlegges mye mer i lederstillinger. Jeg vet om flere som kunne tenkt seg å søke på lederstillinger, men utlysningstekst gjør det umulig» Hovedtillitsvalgt i Lyngdal kommune, Unni Nilsen Husøy Vi har spurt flere av Deltas tillitsvalgte hva de mener om helsefagarbeidere som ledere. Her er noen av tilbakemeldingene «Jeg har noen ganger tenkt om de som får en lederstilling, at de ikke brenner for jobben, men ønsket et skifte. Hadde en åpnet opp for fagutdannede (men en bør ha en del erfaring etter mitt skjønn) så kunne det bidratt til mer «rett person på rett plass», og dermed gitt arbeidsplassen et løft» Verneombud i hjemmetjenesten i Haugesund, Astrid Høyvik Kjetil (41) ble helsefagarbeider for et par år siden, gjennom Menn i helse. Han har bred arbeidserfaring, blant annet fra salg til olje- og gassektoren. Etter å ha vært i praksis på et sykehjem i en måned lurte han på hvorfor han ikke hadde gjort dette jobbskiftet tidligere. - Jeg fant meg selv. For det er det sosiale som er interessant for meg, det har det alltid vært, sier han. Egentlig er han veldig fornøyd med yrkesvalget, og hadde det vært slik at han kunne ha fått prøve seg innen ledelse gjennom å ta en videreutdanning på fagskole så hadde han nok gjort det. Men Kristiansand kommune krever bachelor, så nå studerer han til å bli sosionom. Det er noe han trives veldig godt med. Utdanningen er et riktig valg. Men det er samtidig provoserende at det ikke holder å være fagarbeider for å bli leder, synes han. Det er ikke slik at man lærer administrasjon og ledelse gjennom å ta en helse- og sosialfaglig bachelor. Også en høyskoleutdannede må tilegne seg den kompetansen i en videreutdanning. Dølbakken synes den samme muligheten bør gis fagarbeidere, at de kan bli ledere gjennom å ta videreutdanning. Alt i alt er han likevel fornøyd med å skaffe seg enda en grunnutdanning, men ikke alle fagarbeidere som ønsker å jobbe med ledelse, har den muligheten. Mange får ikke prøvd seg fordi d e ikke kan ta tre år med studielån og hele pakka, og hvorfor må det være sånn? - Kommunen mener du ikke kan lede med mindre du har gått på universitet i tre år, nesten likegyldig hvilken utdanning, hevder han. Da er det er annerledes i privat sektor. Der er det mange fagarbeidere som er ledere, etter hans erfaring. - Ledelse er noe du har i deg, eller ikke, sier Kjetil. For tiden jobber han i bolig. Der er det viktig å ha en relevant utdanning innen helse- og sosialfag for å være leder. Det holder ikke bare med ledelsesfag, for du må klare å snakke språket. Men det er for høyt å stille krav om bachelor, synes han. Selv om du må være vernepleier eller sykepleier for å utdele medisiner, så er det ikke noe krav om at lederen må ha det medisinskfaglige ansvaret. Det kan en nestleder ha. Uansett, hvilken profesjonstilhørighet du har, påvirker ikke lederegenskapene. - Jeg har møtt sosionomledere, vernepleieledere, sykepleieledere. Det har hatt forskjellig lederstil, men det hadde ingenting med den faglige bakgrunnen å gjøre. Det er personligheten. - Kommunen mener du ikke kan lede med mindre du har gått på universitet i tre år Foto privat «Hadde jeg ikke hatt behov for en bachelor for å bli leder, så ville jeg ha fortsatt som helsefagarbeider og tatt videreutdanning innen ledelse»

Helsefagarbeideren 1-2023 11 - Jeg ønsker å få mer ansvar framover, men vil ikke ta sykepleien Charlotte Borgedal (45) jobber i hjemmetjenesten i Nittedal kommune. Det har hun gjort siden begynnelsen av nittitallet. Nå kan hun godt tenke seg å jobbe mer administrativt. Hjelpepleieren brenner for å skape et godt arbeidsmiljø, og tror hun vil være god til å se kvaliteten i hver enkelt ansatt. Det lyses ut flere relevante stillinger i kommunen, men hun har aldri søkt på noen av dem. Fordi stort sett er de merket med krav om autorisasjon som sykepleier. - Som helsefagarbeider føler man at man ikke er bra nok, sier hun. - Det er synd det er så stort fokus på tittel. Men det er helsefagarbeider hun ønsker å være. Hun vil ha mest mulig pasientkontakt, og kan ikke tenke seg å stå inne med sykepleiefaglige oppgaver. Hun vil helst være ute. Å ta sykepleie for å kunne jobbe med ledelse og administrasjon? Nei, det kan hun ikke tenke seg. Og trenger det å være nødvendig? I dag har de en som kalles sykepleierkoordinator i hver avdeling. De sitter på kontoret på dagtid og utfører administrative oppgaver. De har kontakt med leger, sykehus og pårørende. De tar imot beskjed om endringer i medisiner eller tiltaksplaner. De overser at arbeidslistene blir utført. Og de lager kjøreruter. Alle disse oppgavene kunne ha vært løst av en helsefagarbeider, slik Borgedal ser det. Kontakt med leger og pårørende er også noe primærkontakter gjør. De sørger også for å formidle beskjeder om endringer i medisiner og tiltaksplaner. Noe som har fått henne til å lure på hvorfor det må være sykepleiere i disse stillingene? - Trenger man å være sykepleier for å lage kjøreruter? Eller for å følge med på at alle gjør jobben sin med arbeidsliste og tiltaksplaner? Helsefagarbeidere kunne fint ha gått inn i rollen som avdelingsledere også, mener hun. Å bli en god leder kommer mest an på personen og lederstilen. Og to ting står høyt, slik hun ser det. Det er respekt og omsorg for sine kolleger. I det siste har hun fått tilbakemelding fra ledelsen om at de ønsker å gi helsefagarbeidere større ansvar. - Dette har jeg ventet på lenge. Noe må gjøres med situasjonen. Vi har høyt sykefravær, dårligere pasienter og manko på sykepleiere. Da bør helsefagarbeidere gis mulighet til å utvikle seg. - Hos oss skriker de etter sykepleiere, sier hun. Da er de dumt å la sykepleiere sitte med oppgaver som helsefagarbeidere like gjerne kunne ha gjort. Foreløpig har det ikke vært diskutert på hennes arbeidsplass å åpne opp for at helsefagarbeidere kan søke på administrative stillinger. Selv kan hun godt ha tenkt seg en videreutdanning innen administrasjon og ledelse. Hun kjenner en helsefagarbeider som tar en sånn utdanning for tiden. Til sommeren er hun ferdig. Borgedal er spent på om hun vil få jobb i ledelsen i enheten. «Dette er noe som får mitt engasjement til å gå i været. Jeg jobber ved et helsehus. Her er det ingen av lederne innen helse som er helsefagarbeidere. Jeg har alltid stilt dette spørsmålet, hvorfor ikke helsefagarbeidere kan søke seg inn som ledere?» Plasstillitsvalgt i Region Innlandet «Dette er en sak jeg som hovedtillitsvalgt stadig tar opp i ulike møter internt i kommunen. Vi har sykepleiermangel, hvorfor skal da det nødvendigvis være denne kompetansen man må inneha for å være en dyktig leder på personal og økonomistyring?» Hovedtillitsvalgt i Arendal kommune, Cathrine Berge Foto privat «Hvorfor må det være en sykepleier som setter opp kjøreruter, hvorfor kan ikke en helsefagarbeider gjøre det?»

12 Helsefagarbeideren 1-2023 - Vi kan gjøre en like god jobb Like før jul fikk hjelpepleier Karianne Trælnes Rebtun muligheten til å tre inn som konstituert avdelingsleder og fagleder ved et sykehjem i Bodø kommune. Da hadde hun allerede fått vist seg fram som prosjektleder og fagutvikler. Jeg ble spurt om å bli konstituert som avdelingsleder. Den anledningen ville jeg ikke la gå fra meg « Foto: privat

I 2019 skulle sykehjemmet bygge ny demensavdeling, en forsterket skjermet enhet. Karianne Trælnes Rebtun ble satt til å lede, og læringskurven var bratt. - Jeg måtte lære å ha en prosjektgruppe sammen med meg, og å hente inn erfaringer om hva som er viktig for våre pasienter. Jeg måtte se på skjermingsmuligheter, hvordan vi ønsker kjøkkenet, pasientrommet og badene, til og med stikkontaktene måtte vi passe på, så vi ikke skubber i dem, forteller hun. I gruppa satt flere ansatte, tillitsvalgte og verneombudet. - Det var ikke nødvendigvis jeg som bestemte. Hennes jobb var å lede gruppa, og høre hva alle de andre hadde å si. Det er også en viktig del av hennes nåværende jobb som konstituert avdelingsleder. Å lytte til alle så de sammen kan finne fram til gode løsninger. Hun trives veldig god som leder. Men det gjorde hun også som hjelpepleier i avdelingen. Helt siden hun var ferdig utdannet på slutten av nittitallet, har hun vært opptatt av demens og utfordrende atferd, og av å henge med i fagutviklingen. Det har gitt henne mulighet til å delta i kommunens fagutviklingsgruppe. Da hun først fikk tilbud om å være avdelingsleder, måtte hun tenke seg om. - Jeg har så mange gode kolleger, og nå skal jeg være leder? Men den muligheten ville jeg ikke la gå fra meg. Rebtun ble valgt til å være leder ut fra egnethet. Fordi hun er stabil og omgjengelig, og har forståelse for hvordan man jobber med lederskap. Men man må også være interessert i faget. - Er det noe i din jobb som du tenker at du helst burde ha vært sykepleier for å gjøre? - Nei, for jeg samarbeider så godt med sykepleierne. Er det noe jeg lurer på som er sykepleiefaglig, så får jeg alltid gode svar. Dessuten har vi en sykepleier som har det medisinske ansvaret, og en tilsynslege med hovedansvaret. Å kunne samarbeide med alle og på tvers er viktig i hennes jobb, med hjelpepleiere og helsefagarbeidere, sykepleierne, vikarene, legene og fysioterapeutene. Det er også viktig å tørre å innrømme det når man ikke kan noe og hente råd. Om stillingen hun er konstituert i blir lyst ut, kan hun godt tenke seg å søke. Og så siden ta videreutdanning i ledelse. I dag er hun den eneste lederen i kommunen med hennes yrkesbakgrunn. - Synes du at flere hjelpepleiere og helsefagarbeidere bør få anledning til å jobbe som avdelingsledere? - Ja, absolutt, jeg tror vi kan gjøre en like god jobb. Det er ikke gitt at lederen trenger å være sykepleier. Helsefagarbeideren 1-2023 13 Nå er det mye snakk om å gi helsefagarbeidere mer ansvar og flere arbeidsoppgaver. Fortell oss gjerne om hva som skjer på din arbeidsplass

14 Helsefagarbeideren 1-2023 - Det er ikke sikkert vi er tjent med å ha den samme utdanningen som ledere overalt Fredrik Rene Hæren har bakgrunn som hjelpepleier og sykepleier. I dag er han utdanningsleder for ledelsesfag ved Fagskolen i Viken. Ledelse er et nytt område for fagskolen, og det er et de satser på framover. - Vi har sett en markant økning innenfor ledelsesfag, sier Hæren. Ved studiestedet i Fredrikstad, der han jobber, blir første kullet i det som kalles praktisk lederutdanning, ferdige til sommeren. Andrekullet er godt i gang. Denne utdanningen er tverrfaglig, så studentene er kokker, it-personell, helsefagarbeidere, tømrere, mekanikere og anleggsmaskinførere. Noe Hæren ser som en stor fordel. - Hva vil det si at utdanningen er praktisk? - Det betyr at man skal kunne gå rett ut i jobb og produsere den dagen man er ferdig, og også underveis, svarer han. Det er noe som skiller fagskolene fra akademiske utdanninger. Hæren har selv en akademisk lederutdanning. Han er kritisk til at den inneholdt så lite om de praktiske lederoppgavene. - Da jeg var ferdig med den mastergraden i økonomi og ledelse, så tenkte jeg, hva har jeg lært av det jeg har brukt tiden min på? Han oppdaget at han manglet mye av det praktiske som er helt vesentlig for å fungere som leder i Norge, blant annet arbeidsmiljøloven. I løpet av de tre årene med master i ledelse, var ikke den nevnt med et ord. - Den burde vært som et førerkort for å drive med ledelse i Norge, sier han. Istedenfor dykket han ned i ledelsesteorier fra forskere i inn- og utland, og lærte mye, men altfor lite om det norske arbeidslivet. Veldig lite om konflikthåndtering og arbeidsmiljøutfordringer. Heller ikke om sykefraværsoppfølging og andre praktiske oppgaver som medarbeidersamtaler. Ei heller om trepartssamarbeidet, arbeidsmiljøutvalg og systematisk HMS arbeid som alle virksomheter er pålagt å gjennomføre og ha kontroll på. En utfordring med å basere mye av innholdet i norske leder- utdanninger på internasjonal forskning er at vi drifter «AS Norge» på en annen måte, forklarer Hæren. Kulturen i arbeidslivet er annerledes. Hierarkiene er mer utvisket, det er mer tillatt som ansatt å ytre seg kritisk enn i de fleste andre land. - Det er selvfølgelig viktig og se på internasjonal forskning, samtidig som vi lærer fra arbeidsliv i utlandet. Likevel bør vi ha større fokus på hva som gir det norske arbeidslivet sitt særpreg og hvilke utfordringer vi står i her i Norge, sier han. Arbeidshverdagen for en mellomleder i Norge gjenspeiles ikke i lederteorier på universitet- og høyskolenivå, ifølge Hæren. Foto: Fagskolen i Viken «Vi må forvalte ressursene våre på en best mulig måte, og det innebærer å ha med de med yrkesfaglig bakgrunn i utøvende ledende roller»

Helsefagarbeideren 1-2023 15 Derimot er det tema som inngår i en praktisk lederutdanning. I tillegg lærer man blant annet grunnleggende psykologi, rekrutteringsprosesser, møteledelse, personvern, og muntlig og skriftlig kommunikasjon. Som leder er det viktig å være bevisst ansvaret for andre mennesker. Derfor bør alle, uansett bransje og ledernivå, gjennomgå praktisk opplæring, mener Hæren. - Mange ledere forstår ikke hva det betyr å være leder før noe skjer, som en ulykke, eller en konflikt, eller at noen blir utbrent. Det er mye av det ledelse handler om. - Personlig egnethet trekkes ofte fram som viktig for å bli en god leder. Er du enig? - Ja, til en viss grad, men jeg tror også at ledelse kan læres. Man er ikke født som leder, men noen mennesker har iboende egenskaper som gjør at man kanskje er egnet til å gjøre det ene eller andre. Det tror jeg nok. Men ledelse er noe man må trene på for å bli god på. Ingen er født som den perfekte leder. - Trenger man minst treårig høyskoleutdanning for å bli en god leder? - Nei, svarer Hæren kontant. - Skal du få andre personer til å prestere, så må du ha et stort ønske om å gjøre den jobben. Jeg tror dessverre at vi har mange med yrkesfaglig bakgrunn som har motivasjon og engasjement til å gjøre en lederjobb, og som fint kunne ha gjort det med en grunnkompetanse fra vår utdanning. - Har andre yrkesgrupper på fagarbeidernivå større mulighet til å bli ledere? - Innenfor helse er alltid høyskoleutdannede foretrukket inn i lederroller. Dette er ikke like hardt forankret andre steder, som i bygg og industri, svarer Hæren. - Innenfor fysiske håndverksyrker så har man bas- og formanns- jobber, og prosjektlederposisjoner som ofte bekles av fagarbeidere. - Vil helse- og omsorgssektoren være tjent med å åpne opp for at helsefagarbeidere kan søke på flere administrative stillinger? - Ja, det tror jeg absolutt. Vi kommer til å mangle helsepersonell og må utnytte ressursene på best mulig måte. - Det er ikke sikkert vi er tjent med å ha den samme utdanningen som ledere overalt. Vi blir profesjonalisert med et bestemt sett briller på hodet. Man tenker og ser som en sykepleier. Å ha en blanding tror jeg vil være veldig fornuftig. I noen jobber med fagansvar er det nødvendig med høyskoleutdanning, påpeker han. Men etter hans erfaring består mange av mellomlederposisjonene av personalansvar. En helsefagarbeider har like god innsikt i formål og kjernearbeidsområder i en helseavdeling, mener han. Hæren har lang og bred erfaring fra helsevesenet, først som hjelpepleier i hjemmesykepleien fra slutten av nittitallet i Sarpsborg, siden i boveiledningstjenesten for utviklingshemmede. Så tok han sykepleien, og jobbet siden i sykehus før han gikk over til bedriftshelsetjenesten. - Jeg har hatt mange dyktige kolleger underveis som kunne ha innehatt ledende roller. Noen av dem ble støttende for avd. leder. De ble frigjort til å bistå med å skrive turnuser, ringe ekstravakter, jobbe mer administrativt. Men der har det stoppet. Det har jeg opplevd flere ganger for de som har vist at de kan ha ansvar som leder, som har den mellommenneskelige innsikten, men som har manglet de 180 studiepoengene fra høyskole. - Tror du at dette kan komme til å endre seg? - Jeg håper det. Vi snakker nå hele tiden om hvordan vi skal løse framtidige utfordringer, og ikke bare innen helse. Vi må forvalte ressursene våre på best mulig måte, og det innebærer å ha med de med yrkesfaglig bakgrunn i utøvende ledende roller, sier Hæren. - Det må nok en kulturendring til før de slippes til, tror Hæren. - Men nå har vi utdanningsmulighetene på plass. Han håper mange helsefagarbeidere vil benytte seg av muligheten til å skaffe seg formell kompetanse i ledelse, og har tro på at den, sammen med dyktighet og hardt arbeid, vil bli en inngangsbillett. ­ Søk via Samordna Opptak innen 15. april Fagskoleutdanning gir deg en trygg framtid! Fagskolen Innlandet har ti studieretninger innen helsefag som spenner fra tverrfaglig miljøarbeid til helseteknologi. Sjekk ut våre heslefaglige utdanninger på fagskolen-innlandet.no, eller ta kontakt med oss på 61 14 54 00 u

16 Helsefagarbeideren 1-2023 I dag tilbys bare fagskolegrad til helsefagarbeidere. Den er ettårig. Mens for de fleste andre fagområder er to år det normale, slik som innenfor bygg- og anlegg, it og sikkerhet, og elektrofag. Da oppnår man det som kalles høyere fagskolegrad. Det innebærer at andreåret bygger på førsteåret. For selv om du gjennomfører to studier på 60 studiepoeng innenfor helse, så vil det likevel ikke utgjøre en høyere fagskolegrad. Du bygger bare kompetanse i bredden. Muligheten til å bygge i høyden finnes foreløpig ikke innenfor helsearbeiderfaget, men det ønsker Fagskolen Innlandet å gjøre noe med. Om halvannet år Planen er, fra høsten 2024, å tilby et toårig studium for helsefagarbeidere, på deltid over fire år. Med denne satsingen ønsker rektor Gard Tekrø Rolid å løfte helsefagarbeideren til et høyere faglig nivå, samt tilby mer lederkompetanse. - Vi ser at det er behov for mer kompetanse inn i sykehjem og sykehus. Det handler om å tette kompetansegapet så helsefagarbeidere kan ta flere jobber, sier han. Foreløpig har de kalt utdanningen for «framtidens helsefagarbeider». Fordi satsingen er ment å sørge for at helsefagarbeidere framover skal kunne påta seg flere formelle ansvarsoppgaver, både økt klinisk ansvar og gjennom å fylle mellomlederroller. - Vi ønsker å gi dypere og høyere kompetanse enn det som er i dag. Så det er nytt. Også ønsker vi mer systemperspektiv, slik som Satser på høyere fagskolegrad for helsefagarbeidere Nå håper de Delta vil jobbe for en ny stillingskategori. Fagskolen Innlandet vil gi helsefagarbeidere mulighet til å ta høyere fagskolegrad. Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i regionen har signalert at dette er en ønsket utvikling, ifølge assisterende rektor Line Narvesen Jørgentvedt og rektor Gard Rolid Tekrø. TEKST: ANN BEATE GRASDALEN Foto: Fagskolen Innlandet

Helsefagarbeideren 1-2023 17 ledelse, helseteknologi og lean logistikk, sier assisterende rektor, med ansvar for helse, Line Narvesen Jørgentvedt. Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i regionen har signalert at dette er en ønsket utvikling. I prosjektgruppa for det nye studiet sitter Delta, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, KS, kommunehelsetjenesten, Sykehuset Innlandet og NTNU. Ny stillingskategori Men med høyere ansvar skal det også følge høyere lønn, og da trengs en ny stillingskategori. Siden 2017 har det vært mulig for helsefagarbeidere med fagskolegrad å bli innplassert i stillingskategorien «Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning». Nå oppfordrer fagskolen Delta og de andre fagforbundene til å jobbe fram en ny stillingskategori for høyere fagskolegrad. - Det «hårete målet» må være å jobbe for at dette skal bli nasjonalt, sier Jørgentvedt, som håper at arbeidet de nå legger ned i regionen, skal få ringvirkninger. - Jeg vil si til fagforeningene, at hvis vi får denne utdanningen gjennom, så må det synliggjøres at dette er et viktig virkemiddel for oppgaveglidning, og for at det skal bli mulig framover å utvikle lederstillinger for helsefagarbeidere, sier Jørgentvedt. - Hvis alle sykepleiere som jobber administrativt i dag, heller var ute hos pasientene, så kunne det ha bidratt til å redusere sykepleiermangelen, fortsetter hun. - Det viktige er at man finner den best egnede lederen, skyter Gard Tekrø Rolid inn. - Om man låser seg til bare sykepleiere er det ikke sikkert at man finner den. - Historisk sett har norske sykehus i stor grad vært legestyrt. I dag finner man sykepleiere i strategiske lederposisjoner, informerer Jørgentvedt. - Den samme utviklingen kan skje for helsefagarbeidere i kommunene. ­ Helt i tråd med Delta sin politikk Vibeke Bjørkeli er Deltas representant i prosjektgruppa. - Som tillitsvalgt i Delta er det oppgavefordelingen, og det å bruke rett kompetanse til rett tid som er en del av fremtidsløsningen vi har jobbet med lenge. Dette er et veldig viktig steg i riktig retning. - Denne satsningen er helt i tråd med Delta sin politikk på flere områder, sier hun. «Det «hårete målet» må være å jobbe for at dette skal bli nasjonalt.» Tommel opp fra forbundet Helsefagarbeiderforbundet er positiv til en høyere fagskolegrad. - Vi vil presisere at utdanningen må være en god kombinasjon av teori, forskning, og praksis, sier leder Jette Dyrnes, på vegne av hele landsstyret. Helsefagarbeiderforbundet syntes dette er et spennende arbeid. - Vi gleder oss til å følge det videre.

18 Helsefagarbeideren 1-2023 Vi har anonymisert beboeren ved å endre navn og fakta. Det vi forteller om innholdet i fagmøtet er sant. Omsorg med beboerne i sentrum Da Sofie flyttet inn på demensavdeling på Bispegra omsorgssenter i Kristiansand, virket hun urolig. På første VIPS fagmøte om henne prøvde personalet å forstå hvorfor. Hva kunne gjøre henne godt? Vi kan hente middag og gå på tur sammen med Sofie. Rene kluter og klær har hun allerede hjulpet oss med å brette. Da bruker hun energi og får kanskje en følelse av å bety noe. Sofie liker å lytte til klassisk musikk. Hun synger fint. Og hun kan strikke. Vi merker at hun blir roligere av fysisk berøring og det å sitte nær andre, for eksempel når hun leser i en bok. Sofie har et album med bilder, som hun kan vise oss. Det var sykepleier Åse Mari Hagen som oppsummerte tiltakene personalgruppen hadde blitt enige om på fagmøtet. Hun var Sofies sekundærkontakt og talsperson på møtet. Helsefagarbeider Hanifa Shams var primærkontakt. I tillegg deltok helsefagarbeider Aman Berhane. Vernepleier Charlotte Milde hadde rollen som ressursperson. Sofie flyttet inn på demensavdeling på Bispegra omsorgssenter i Kristiansand for et halvt år siden. Dette var første fagmøte om henne. Adferd og historie Før Åse Mari leste opp aktivitetene, hadde de fire jobbet i tre kvarter rundt kjøkkenbordet på en av demensavdelingene. Charlotte ledet møtet: - Velkommen til VIPS fagmøte! I dag skal vi ta opp Sofie, og det er Åse Mari som skal presentere hennes sak. Vær så god. - Sofie har bare vært hos oss i to uker, så vi har ikke blitt godt kjent med henne ennå. Det alle sikkert merker, er at hun er motorisk urolig. Vi må finne ut hvorfor. Hva ligger bak adferden? Sofie har jobbet som helsesøster. Hun er vant til å ha mye å gjøre. Charlotte spurte om Åse Mari kjente seg igjen. Hvis hun hadde vært Sofie, ville Åse Mari gjort det på den samme måten? - Ja, når jeg blir gammel, kommer nok jeg også til å fortsette å bruke hendene. For oss er det lett å tenke at Sofies uro er noe negativt. Selvfølgelig er den utfordrende. Men fra hennes ståsted kan det at hun er aktiv, også være positivt. Hun er handlekraftig. Kanskje hun kan hjelpe oss, for eksempel med å vaske bord. Så vendte Charlotte seg mot Hanifa: - Opplever du situasjonen på samme måte? - Ja, men Sofie er omsorgsfull og blid. For meg ser det ut som hun er sosial. En gang jeg satte meg ved siden av henne, ble hun der, helt rolig. - Aman, hvordan oppfatter du Sofie? - Jeg kjenner meg igjen i det de andre sier. Sofie og jeg har flere Åse Mari Hagen (til venstre) og Hanifa Shams lytter til Charlotte Milde, som er demenskontakt på Bispegra omsorgssenter. TEKST OG FOTO: EVA KYLLAND

Helsefagarbeideren 1-2023 19 ganger gått på tur sammen. Hun liker det og er rask, også i trapper. Personsentrert omsorg - Skal vi se på disse indikatorene? Så kan vi finne de som passer best på Sofie, sa Charlotte og delte ut et ark til hver. Teksten er fra Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste og overskriften er VIPS INSTITUSJON. Der er fire mellomtitler: – Lever vi etter verdiene? – Har vi individuell omsorg? – Perspektivet til personen med demens. – Har vi et støttende sosialt miljø for denne personen? Under disse titlene er det satt opp punkter med kjennetegn. Personalgruppen leste i tre til fire minutter. Så brøt Charlotte stillheten: - Har dere funnet noen? Hanifa svarte at mange indikatorer passer. Hun nevnte «P2 EMPATI OG RISIKOVURDERING: Viser vi evne til å sette oss inn i personens opplevelse? Tar vi hensyn til det?» Både Hanifa og Åse Mari pekte på «P5 UTFORDRENDE ATFERD SOM KOMMUNIKSJON: Blir «utfordrende adferd» analysert for å finne hva som kan ligge bak?» Alle tre stoppet ved «S2 RES- PEKT: Blir personen behandlet Hanifa Shams var primærkontakt for beboeren som fagmøtet handlet om. Åse Mari Hagen var sekundærkontakt og Sofies talsperson på dette møtet. De utgjorde nærteamet, som skulle tale beboerens sak. BISPEGRA - ALLE SKAL LÆRE Til våren skal alle fast ansatte ved Bispegra omsorgssenter på to dagers kurs for å lære om personsentrert omsorg og VIPS praksismodell. De som er leid inn i mindre stillinger, får et tre timers kurs. Halvparten av de ansatte rakk å gå på kurs i 2020, før korona førte til hindringer. - Vi ønsker å bli mer bevisste på hvordan vi kan samhandle, skape gode dager og få dekket de grunnleggende psykologiske behovene til beboerne. De er vi veldig opptatte av. Det finnes alltid en årsak til en atferd, understreker Charlotte Milde, som er demenskontakt på Bispegra omsorgssenter. - Akkurat det er vernepleiertankegang om miljøterapi. Så er det viktig for oss å få innputt fra sykepleiere, helsefagarbeidere, assistenter og de gode gamle hjelpepleierne. Det tverrfaglige er vesentlig, vi utfyller hverandre. - Jeg tenker på beboerne som om de var mine foreldre og hjelper dem så godt jeg kan. I Afghanistan er det barna som tar hånd om de gamle, vi har stor respekt for generasjonene over oss. Jeg merker at beboerne føler seg trygge sammen med meg, sier Hanifa Shams, som er helsefagarbeider og har jobbet med eldre i Kristiansand i 13 år. Helsefagarbeider Hanifa Shams fant de indikatorene som i størst grad angikk beboeren. V I P S

20 Helsefagarbeideren 1-2023 med respekt? Passer vi på at vi ikke overhører henne eller stempler henne som «dum» eller «vanskelig»?» Aman nevnte i tillegg «S5 TIL- RETTELEGGING: Hjelper vi personen til å delta i egenomsorg og aktiviteter? Passer vi på at vi ikke behandler henne følelsesløst, som en ting?» - Det er viktige punkter, sa Charlotte, - vi må lande på ett eller to. Jeg ser at vi har fått flest på S2 og P5. Skal vi gå for dem? Hva gjøre praktisk? De fire gikk over til å lete etter gode tiltak. Charlotte mente at de måtte balansere mellom å stimulere og overstimulere, for Sofie kunne bli urolig utover kveldene. Da var det en mulighet å ta henne med til den stuen der minst foregikk. - Går det an å møte Sofie på måter som fører til, at vi ikke tenker: «Å, nei, nå begynner hun igjen.» Har du noen forslag, Åse Mari? - Jeg tror Sofie egentlig har behov for å føle at hun er verdifull og har noe å komme med. Det forstår jeg godt. Hvilke tiltak kan vi gjøre for at hun ikke skal føle, at hun bare sitter der? Hanifa fortalte at hun en dag kom inn med rene kluter, og da brettet Sofie dem. Det gjorde hun på en rolig måte, som om hun likte arbeidet. - Hvis Sofie får jobbe praktisk, vil hun føle seg mindre dum. Og hun vil merke at vi husker, at hun har ressurser, sa Åse Mari. En drøy uke senere skulle nærteamet ha innkomstsamtale med Sofies pårørende. Åse Mari hadde allerede fått en liten prat med sønnen: Det var ikke lenge siden Sofie arbeidet i huset hjemme. Han fortalte også litt om hvilken musikk moren var glad i. - Jeg så nylig at hun satt lenge alene og lyttet til klassisk musikk. Her om dagen spilte jeg på pianoet, da kom hun og sang, fortalte Åse Mari. - Når hun føler ro, trygghet og nærhet, vil hun kanskje oppføre seg sånn, at risikoen er mindre for å bli stemplet som vanskelig, mente Charlotte. En dag holdt hun selv på med et arbeid ved bordet i den ene stuen. Sofie satt med en bok. Så trakk hun stolen inntil Charlottes og fortsatte rolig å lese. - En aktivitet kan være å tegne og skrive, sa Hanifa, - hvis vi har tid, kan Sofie også vise oss bilder i albumet sitt. Og når vi henter middag, kan vi ta henne med. - Ja, hvis Sofie får gjøre noe meningsfullt, blir det enklere å vise henne den respekten hun fortjener, svarte Charlotte, - vi trenger ikke så mange tiltak til å begynne med, for vi må kunne iverksette dem med en gang. Skal vi gå for disse? Da kom Åse Mari på, at Sofie hadde garn på rommet. Charlotte begynte å le og foreslo at avdelingens mest strikkeglade beboer kunne legge opp masker for Sofie. Kanskje de to ville danne en liten strikkeklubb. Så ble den aktiviteten også med da Åse Mari til slutt leste opp listen, som hun hadde notert i løpet av fagmøtet. Pleieplanen Det var primær- og sekundærkontaktene som ble best kjent med Sofie, da hun for ett halvt år siden flyttet inn på avdelingen. De to i nærteamet byttet på å være «advokaten» hennes på fagmøter. En lege er også med i hver beboers team, men han deltar ikke på disse møtene. Charlotte vendte seg mot Åse Mari: - Du som er Sofies talsperson i dag, tror du hun vil like disse tiltakene? Svaret var positivt, og Åse Mari fikk ansvar for å føre aktivitetene inn i pleieplanen. Sammen med Hanifa informerte hun pårørende om hva personalgruppen hadde tenkt og kommet fram til. På VIPS fagmøte to uker senere ble situasjonen til Sofie evaluert. - Jeg foreslår at vi også skriver tiltakene på stelleskjemaet på badet hennes, sa Aman. - Ja, det vil føre til at flere blir bedre kjent med Sofie, mente Hanifa. Charlotte takket for møtet. Et VIPS fagmøte varer i omtrent tre kvarter. Både dag- og kveldsvaktene deltar. Fra venstre helsefagarbeider Aman Berhane, sykepleier og sekundærkontakt for beboeren, Åse Mari Hagen, helsefagarbeider og primærkontakt Hanifa Shams og vernepleier Charlotte Milde, som var ressursperson på møtet.

Helsefagarbeideren 1-2023 21 Ansatte i eldreomsorgen fra omtrent 40 prosent av norske kommuner har deltatt på kurs i VIPS praksismodell hos Nasjonalt senter for aldring og helse. Det var sykepleier Janne Røsvik som i 2011 utviklet modellen, mens hun arbeidet med doktorgraden sin. Røsvik hadde spesialisert seg på omsorg for personer med demens. Da hun jobbet i hjemmesykepleien, så hun behovet for at personalet jevnlig snakket sammen og utnyttet samlet kompetanse. - For ansatte betyr det mye å vite at de i stedet for å gå alene og slite, kan få drøftet problematikker med kolleger. Å innføre VIPS praksismodell krever innsats. Personalet må få god opplæring om personsentrert omsorg og symptomer på demens. Det tar tid å utvikle kompetanse, understreker Røsvik. Fagkoordinator i demens i Agder vest, Anne-Marte Stubhaug Klem, peker på at et jevnlig fagmøte opprettholder det faglige engasjementet hos ansatte. Og det får dem til å reflektere sammen. - Jeg tror det påvirker hvilke holdninger og verdier de har med seg i hverdagene på jobb, sier Klem, som er sykepleier med videreutdannelse innen demens og alderspsykiatri. Aldring og helse anbefaler at det er en helsefagarbeider, som leder fagmøtet. Denne blir kalt ressursperson. - Møtelederen bør representere den største yrkesgruppen, forklarer Klem, - med litt øvelse vil mange kunne mestre denne viktige rollen. Struktur og det å inkludere alle i samtalen står sentralt. Generelt er det mest vanlig at sykepleiere tar lederroller. Hvis helsefagarbeidere leder fagmøtene, kan det være med på å løfte dem og gi anerkjennelse til yrkesgruppen. ­ Janne Røsvik testet modellen mens hun arbeidet med doktorgraden. Beboerne på avdelinger som brukte modellen, fikk færre nevropsykiatriske symptomer og ble mindre deprimerte, sammenlignet med kontroll-avdelingene. (Rokstad og Røsvik et al, 2013.) Kvalitative studier har vist at bruk av VIPS praksismodell i mer enn ett år er positivt for arbeidsmiljøet. Personalet merker at det faglige nivået blir bedre. De diskuterer mer, er samstemte og fokus er på beboernes perspektiv. Samarbeidet med legene fungerer bedre. Ledere får færre klager fra pårørende og sjeldnere spørsmål om psykofarmaka. (Røsvik & Mjørud, 2022, 2021.) Aldring og helse anbefaler at det er en helsefagarbeider, som leder fagmøtet Fagkoordinator i demens i Agder vest, Anne-Marte Stubhaug Klem, peker på at et jevnlig fagmøte opprettholder det faglige engasjementet hos ansatte. Og det får dem til å reflektere sammen. Anne Marte Stubhaug Klem «Det tar tid å utvikle kompetanse» Sykepleier Janne Røsvik, utvikler av VIPS modellen

22 Helsefagarbeideren 1-2023 Det skrives ut veldig få vedtak om tvang i hjemmetjenesten Men er det bra? Pleierne i hjemmetjenesten opplevde ikke at de utførte tvang, men beskrev situasjoner der de bare var nødt til å hjelpe Da Åshild Gjellestad kontrollerte vedtak om tvang for fylkesmannen i Hordaland, nå kalt Statsforvalteren, undret hun seg over det lave antallet fra hjemmetjenesten. Selv så hun bare ett vedtak under alle de tolv årene hun var ansatt, fra 2004, og utover Samtidig mottok Statsforvalteren mange henvendelser fra pårørende og helsepersonell som trengte råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til hjemmeboende eldre. Så hva gjør de ansatte i hjemmetjenesten når de møter motstand? Dette ønsket Gjellestad å undersøke nærmere. Som ansatt ved VID vitenskapelige har hun forsket på hva sykepleiere og helsefagarbeidere gjør når hjemmeboende med demens ikke vil ta imot nødvendig helsehjelp. Først samlet hun inn alle vedtak om tvang som var fattet i 2015 -16 for alle hjemmeboende med demens i ni fylker, og fikk bekreftet at også på landsbasis var antallet lavt. Hun undersøkte videre hvilken type tvang som oftest ble dokumentert. - Det jeg fant, ikke så overraskende kanskje, er at det er flest innleggelsesvedtak til sykehjem, sier hun. Hjelp til personlig hygiene, noe pleiere ofte gir, utgjorde bare 16 prosent av vedtakene. Så hva gjør pleierne når personer ikke vil spise, eller ikke vil vaske seg. Når de vandrer gatelangs om nettene, eller det oppstår brannfare i hjemmet? For å få svar snakket Gjellestad med helsefagarbeidere og sykepleiere, både en til en, og i grupper. Alle hadde personlige opplevelser knyttet til utfordrende atferd, men ingen anså at tvang var løsningen på dem. - De prøvde å unngå tvang til enhver pris. For det kan bryte tillitsforholdet. De kan komme i en posisjon der de ikke får lov til å hjelpe. Det var noe alle sa noe om. Hvem fatter tvangsvedtak? Det var også en forståelse blant pleierne om at hjemmetjenesten ikke kan fatte tvangsvedtak, det må fastlegen gjøre. Det eksisterte heller ikke et formelt eller systematisk samarbeid. Det kom helt an på legen. I slike situasjoner der pasienten motsatte seg hjelp, opplevde pleierne et stort ansvar. Og de stod i det alene. Hendelsene ble sjelden diskutert på arbeidsplassen. En av deltakerne fortalte om en vanskelig situasjon som hadde vart over flere år. Hen var den eneste som fikk lov til å komme inn til en kvinne som var sengeliggende og hadde store sår. Helsefagarbeideren var usikker på om det var riktig å la personen bo hjemme. Fastlegen mente på sin side at det var forsvarlig. - Så hvem har det formelle ansvaret for å følge opp hjemmeboende personer med demens som motsetter seg nødvendig helsehjelp? - De som gir hjelp har ansvaret, svarer Gjellestad. I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven er det den som er ansvarlig for helsehjelpen som skal fatte vedtak om tvang. Så ansvaret kommer an på hva det er snakk om. Fastlegen kan ha ansvar for medisiner og sykehusinnleggelse, mens når personer ikke vil motta hjelp med stell, for eksempel, så er det hjemmesykepleien som bærer ansvaret. Når det registreres så få tvangsvedtak i hjemmetjenesten, betyr det at tjenestene klarer å løse oppdraget uten bruk av tvang? Gråsonetvang Pleierne Gjellestad snakket med opplevde ikke at de utførte tvang. Likevel beskrev de situasjoner der de bare var nødt til å hjelpe, selv om personen motsatte seg. De kalte det gjerne for gråsonetvang, og det var ikke forventet at slike episoder skulle dokumenteres. Men om de ikke meldes fra som vedtak eller avvik, så blir de også vanskelige å følge opp. Og gråsonetvang forblir skjult. Åshild Gjellestad har dokumentert den utfordrende situasjonen pleiere i hjemmetjenesten opplever når det å trygge og sikre må balanseres opp mot pasientens personlige integritet. Da skal hensynet til selvbestemmelse veie tyngst. Det var pleierne klare på. Men da er det viktig å unngå at valget står mellom tvang og at personer som ikke forstår konsekvensen av å si nei, overlates til seg selv, påpeker Gjellestad. - I ytterste konsekvens kan disse personene med demens bli overlatt til seg selv, fordi de motsetter seg hjelp. Pleierne hun har snakket med, vurderte ikke personens samtykkekompetanse. Det mener hun burde ha vært gjort. TEKST: ANN BEATE GRASDALEN Åshild Gjellestad er utdannet sykepleier, og ansatt som førsteamanuensis/forsker ved VID vitenskapelige høgskole.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy