14 Helsefagarbeideren 1-2023 - Det er ikke sikkert vi er tjent med å ha den samme utdanningen som ledere overalt Fredrik Rene Hæren har bakgrunn som hjelpepleier og sykepleier. I dag er han utdanningsleder for ledelsesfag ved Fagskolen i Viken. Ledelse er et nytt område for fagskolen, og det er et de satser på framover. - Vi har sett en markant økning innenfor ledelsesfag, sier Hæren. Ved studiestedet i Fredrikstad, der han jobber, blir første kullet i det som kalles praktisk lederutdanning, ferdige til sommeren. Andrekullet er godt i gang. Denne utdanningen er tverrfaglig, så studentene er kokker, it-personell, helsefagarbeidere, tømrere, mekanikere og anleggsmaskinførere. Noe Hæren ser som en stor fordel. - Hva vil det si at utdanningen er praktisk? - Det betyr at man skal kunne gå rett ut i jobb og produsere den dagen man er ferdig, og også underveis, svarer han. Det er noe som skiller fagskolene fra akademiske utdanninger. Hæren har selv en akademisk lederutdanning. Han er kritisk til at den inneholdt så lite om de praktiske lederoppgavene. - Da jeg var ferdig med den mastergraden i økonomi og ledelse, så tenkte jeg, hva har jeg lært av det jeg har brukt tiden min på? Han oppdaget at han manglet mye av det praktiske som er helt vesentlig for å fungere som leder i Norge, blant annet arbeidsmiljøloven. I løpet av de tre årene med master i ledelse, var ikke den nevnt med et ord. - Den burde vært som et førerkort for å drive med ledelse i Norge, sier han. Istedenfor dykket han ned i ledelsesteorier fra forskere i inn- og utland, og lærte mye, men altfor lite om det norske arbeidslivet. Veldig lite om konflikthåndtering og arbeidsmiljøutfordringer. Heller ikke om sykefraværsoppfølging og andre praktiske oppgaver som medarbeidersamtaler. Ei heller om trepartssamarbeidet, arbeidsmiljøutvalg og systematisk HMS arbeid som alle virksomheter er pålagt å gjennomføre og ha kontroll på. En utfordring med å basere mye av innholdet i norske leder- utdanninger på internasjonal forskning er at vi drifter «AS Norge» på en annen måte, forklarer Hæren. Kulturen i arbeidslivet er annerledes. Hierarkiene er mer utvisket, det er mer tillatt som ansatt å ytre seg kritisk enn i de fleste andre land. - Det er selvfølgelig viktig og se på internasjonal forskning, samtidig som vi lærer fra arbeidsliv i utlandet. Likevel bør vi ha større fokus på hva som gir det norske arbeidslivet sitt særpreg og hvilke utfordringer vi står i her i Norge, sier han. Arbeidshverdagen for en mellomleder i Norge gjenspeiles ikke i lederteorier på universitet- og høyskolenivå, ifølge Hæren. Foto: Fagskolen i Viken «Vi må forvalte ressursene våre på en best mulig måte, og det innebærer å ha med de med yrkesfaglig bakgrunn i utøvende ledende roller»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy