Helsefagarbeideren 2 - 2018

18 Helsefagarbeideren er en annen en min. Vår jobb er å motivere brukeren til å ta ansvar for egne valg, sier Thom Reiersen. Spiller i arbeidstiden Hverdagen i boligen er variert. Noen sam- taler er planlagt, andre ganger oppstår det en situasjon som krever en samtale der og da. De aller mest utfordrende situasjonene skjer uregelmessig. For noen ansatte kan det gå lang tid mellom hver gang man kommer opp i en situasjon som setter evnene til å gjennomfør en god motiver­ ende samtale på prøve. - De beste samtalene gjennomfører man nok hvis man får mulighet til å forberede seg, om så bare ved å trekke seg tilbake noen minutter for å tenke igjennom saken og hvilke alternativer man har. Man blir aldri utlært, men vi jobber hele tiden for å blir bedre. Vi dokumenterer samtalene i en logg, og så har vi jo muligheten til å bruke dataspillet for å trene når det passer, ofte i helgene, sier Thom. - Noe av det som er fint med å trene i en spillsituasjon, er at det er ro, og at man får umiddelbar tilbakemelding på hvordan man gjør det. Det er også en fordel at vi ikke er avhengig av å komme i situasjoner for å kunne trene på ulike teknikker. Dessuten gir det alle ansatte mulighet til å trene når det passer, uavhengig av turnus og hvem som er på jobb, poengterer avdel­ ingsleder June Christiansen. - Tidligere brukte vi rollespill, i tillegg til å trene og dermed feile på brukerne. Med spillet kan vi trene før vi anvender metoden på brukere. Uansett hvordan man trener, blir man ikke utlært, men man blir i hvert fall bedre av å øve, understreker Joakim Gjeterud. Et alternativ til å trene på motiverende intervju er rollespill, og det er også utviklet evalueringssystemer for å gå igjennom samtalelogger i etterkant. - Rollespill kan ofte oppleves kunstig, og evaluering av logger kan ta lang tid. Spillet fungerer egentlig bedre, fordi man lærer av å vurdere alternativer og de raske tilbake- meldingene, synes Thom Reiersen. PRINSIPPER I MOTIVERENDE INTERVJU Uttrykke empati Hjelper bruker refleksjoner for å vise at hun forstår personens opplevelse av seg selv, sin situasjon og andre mennesker. Utvikle diskrepans Hjelper styrer personens oppmerksomhet mot områder i livet der man kan vente å finne diskrepans, dvs. uoverensstemmelse mellom hvordan man har det og hvordan man ønsker å ha det. Det vil skape motivasjon for å redusere diskrepansen. Rulle med motstand Motstand er en forventet og naturlig del av endringsprosessen. Motstand gir også hjelper informasjon om at det hun sier eller gjør ikke virker veiledende på personen; han befinner seg på et annet stadium i endringsprosessen. Hjelper bør møte motstanden ved å reflektere tilbake personens ytring. Hun viser da at hun anstrenger seg for å forsøke å forstå personens perspektiv, uten å dømme. Ved å i tillegg være aktivt lyttende, bruke åpne spørsmål og understreke personens kontroll og frihet til selv å bestemme over endring, vil hun kunne dempe motstanden. Unngå argumentering Hjelper skal unngå å argumentere eller motargumentere med personen eller å forsøke å overtale personen til å gjøre endringer. Hjelperen skal i stedet tilby informasjon eller forslag som personen kan ta til seg, eller velge å la være. Støtte mestringskompetanse Motivasjon avhenger av personens tro på at han vil klare å endre atferden. Hjelper bør utforske grad av viktighet og tiltro til å klare å gjennomføre handlingen/mestringsevne. Det kan gjøre ved selektiv og målrettet bruk av åpne spørsmål, oppsummeringer og refleksjoner. Kilde: Helsedirektoratet MOTIVERENDE INTERVJU SOM METODE Motiverende intervju (MI) er en anbefalt samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Grunnverdiene og teknikkene øker sannsynligheten for endring og skaper en god relasjon mellom hjelper og den som skal endre atferd. Et vanlig problem for profesjonelle hjelpere, som helsepersonell, er at de gir informasjon med velmente råd som ikke blir fulgt. Motiverende intervju (MI), også kalt motiverende samtale, er en effektiv og empatisk metode for samtaler om endring, motivasjon og mestring. Målet er konstruktive samtaler hvor personen får mulighet til «å overtale seg selv» til å bestemme at endring skal skje, og så tenke ut hvordan han best kan få det til. Kilde: Helsedirektoratet