Helsefagarbeideren 2 - 2022

HELSEFAG FAGTIDSSKRIFT FOR HELSEFAGARBEIDERFORBUNDET NR. 02 2022 Kortvakter er en dårlig deal side 12 MER STRESS FLERE OPPMØTER MINDRE KOLLEGAKONTAKT LAVERE LØNN HELTID BLIR UMULIG DÅRLIGERE ARBEIDSMILJØ Er stille rapport like bra? side 15 Dette trenger du å vite om pensjon side 18

Fordelsrabatter lønner seg Delta er et YS-forbund. Det gir deg tilgang til alle YS Fordel sine rabatter. Bruker du fordelsrabattene, kan de betale for medlemskontingenten og vel så det. Les mer på ysfordel.no

Finn dette bladet og tidligere utgaver på internett: tidsskriftet.helsefagarbeidere.no Tips oss gjerne om store og små saker! redaksjon@helsefagarbeiderforbundet.org Ja, vi er i akutt behov for helsefagarbeidere, men nei, du får bare sekstimers-vakter Helsepersonell som jobber korte vakter ufrivillig er sløsing med ressurser, men på den enkelte arbeidsplass kan det kanskje spares penger slik. Det som er ressursbesparende i et årsregnskap, kan være pengesluk om blikket løftes opp på samfunnsnivå. At virkeligheten fra ulike perspektiv ikke stemmer overens, vet alle nyutdannede helsefagarbeidere som gikk inn i et yrke det er skrikende behov for, men likevel står uten fast fulltid. I denne utgaven har vi snakket med deltidspensjonist Ann Reidun Evensen som ble trukket i pensjon fordi hun hadde trådt til i en vanskelig periode på jobben og tatt ekstravakter. Hadde arbeidsplassen bare leid henne inn som vikar gjennom et bemanningsbyrå i stedet, kunne hun ha jobbet så mye hun ville. Slik Turid Lygre Pekcanatti gjør. 72 år gammel velger og vraker hun i vakter. Det er sløsing med fellesskapets ressurser å oppmuntre til at arbeidstakere gjør den samme jobben gjennom et privat byrå til en mye høyere kostnad. Men for den enkelte arbeidstaker og arbeidsplass kan det være både fornuftig og smart. 4 Småstoff 5 Om vi roper høyt nok lenge nok, blir vi hørt til slutt 9 Kunne du tenke deg å jobbe flere dager for den samme lønna? 16 Rapporten - mye mer enn ren rapportering 18 Ble trukket i pensjon etter å ha tatt ekstravakter 24 Gikk av med pensjon og trappet opp i bemanningsbyrå 30 Tar samlingsstunden med seg til sykehjemmet 34 Det er forskjell på å jobbe med ting og mennesker 37 Dataprogram kan forutsi sykefravær 37 En myte at velferdsteknologi ikke krever teknologisk kompetanse 38 Vi har bidratt til ny fagskoleutdanning 40 Nattevakter trenger bedre lønnstillegg INNHOLD Delta direkte Delta medlemsnytt Hva bør du vite om tjenestepensjon? Ytringer Dagens utfordring med teknologi for helsefagarbeidere På hjertet Om pasientene har enmeningsfull hverdag, blir jobben meningsfull også Nytt fra styret Å bli helsefagarbeider er ikke for pyser Innspill er levert til Helsepersonellkommisjonen 14 36 42 43 Utgiver: Helsefagarbeiderforbundet Uteblitt magasin? Kontakt Fagpressens kundesenter man-fre 08:00-16:00. Telefon: 21 04 77 46 E-post: kundesenter@fagpressen.no Forsidefoto: stock.adobe.com Annonser: Salgsfabrikken AS ved Lena Gard lena@salgsfabrikken.no Tlf: + 47 91903867 Opplag: 11.334 Opplagstall godkjent av Fagpressen ISSN: 1893-661X Helsefagarbeideren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og trykk: Merkur Grafisk AS NO - 1430 www.helsefagarbeidere.no Lik oss på Facebook: Helsefagarbeiderforbundet 26 ANN BEATE GRASDALEN redaktør grasdalen@helsefagarbeiderforbundet.org REDAKSJONSRÅD Lise Munkvold Hanne Christine Berg Svein Olav Tøndel Michaella Veerasamy Kan rapportmøter erstattes med stille rapport? Les side 16

kort godt & 4 Helsefagarbeideren 2-2022 HVA ØNSKER DERE SOM PAR? Behovene i parforhold bør gis oppmerksomhet i inntakssamtaler ved sykehjem, mener Mai Camilla Munkejord ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har intervjuet partnere til omsorgstrengende. – Vi tillater oss selv å overse relasjonelle behov som ville ha vært helt uhørte å bagatellisere i andre aldersgrupper. Jeg har spurt meg selv om hvorfor dette skjer, sier hun. Kilde: Høgskulen på Vestlandet Pandemien bidro ikke til god nok håndhygiene ved sykehjem Mellom februar og mars 2021 gjorde sykepleierstudenter i praksis 7000 observasjoner av håndhygiene på 20 forskjellige sykehjemsavdelinger i en storkommune. Andelen som utførte håndhygiene riktig sank i perioden, fra 66 til 51 prosent. Nedgangen kan skyldes at flere pasienter hadde fått den andre vaksinedosen. I omtrent halvparten av observasjonene var håndhygienen riktig utført. Det er et høyt tall på verdensbasis, men ikke godt nok, mener Ida Hellum Sandbekken ved Oslo Met. I tillegg varierte etterlevelsen mye mellom avdelingene, fra 83 prosent til 26 prosent. Kilde: Oslo Met 1 av 3 ringer 113 for sent En tredjedel av Norges befolkning ville ikke prioritert å ringe 113 i en akutt situasjon. De ville sjekket puls eller lagt personen i stabilt sideleie før de ringer etter hjelp. Det viktigste er å ringe 113 med en gang, ifølge Norsk Luftambulanse. Ved disse tilfellene skal du ALLTID ringe 113  Bevisstløshet  Sterke brystsmerter  Store pustevansker  Plutselig problem med å prate, smile eller løfte  Alvorlig skade, store blødninger eller voldsomme akutte smerter Legemiddelgjennomgang hver bursdag etter 65 år? «Kanskje du bør ha en legemiddelgjennomgang den måneden i året du har bursdag: «Nå er det bursdag, nå er det tid for legemiddelgjennomgang. Nå booker jeg time hos fastlegen min og tar en diskusjon på hvor lenge skal jeg behandles.»» Anne Gerd Granås, Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo Nå anbefaler Helsedirektoratet et nytt verktøy til å vurdere risiko for underernæring for alle voksne, uavhengig av tjenestenivå. Den nye anbefalingen er del av en revidering av den nasjonale retningslinjen Foto: © www.abo-photography.com 2014

I skrivende stund har YS/Delta gått til brudd med arbeidsgiverorganisasjonen KS og med Oslo kommune (eget tariffområde). Det betyr at arbeidsgivers tilbud ikke er i nærheten av hva Delta/YS har lagt inn av krav. Med tanke på de økte strømutgiftene, og ikke minst et skikkelig hopp på matpriser og bensinpriser, har kjøpekraften til en helsefagarbeider blitt betydelig svekket. Vi håper selvfølgelig at Helsefagarbeiderforbundets krav blir innfridd i sin helhet, men som vi alle vet, er det hard prioritering fra våre forhandlere. Men om vi roper høyt nok lenge nok, blir vi hørt til slutt! Helsefagarbeiderforbundet har sendt inn disse kravene til Delta/YS. Så håper vi at de fleste punktene blir innfridd Vi oppfordrer tillitsvalgte til ikke å skrive under der det er korte vakter Bortsett fra lønnsoppgjøret, har den store snakkisen vært kortvakter. Vi har hatt en uformell spørreundersøkelse om nettopp denne problemstillingen. Selv trodde jeg kortvakter, eller utnyttelsesvakter, var over for mange år siden, men der tok jeg feil. Arbeidsgiver setter fortsatt opp kortvakter. Med kortvakter mener jeg under syv og en halv time. En kommune jeg kjenner til, har kun syv timers vakter, og jobber de dagvakt blir de trukket en halv time pause, altså seks og en halv times arbeidsdag. Det er rett og slett utnyttelse av arbeidskraft, og ikke særlig rekrutterende til yrket. Vi oppfordrer de tillitsvalgte som godkjenner turnuser, om ikke å skrive under der det er korte vakter. Heltid er heldigvis i fokus som aldri før, og da er det viktigere enn noen gang å sette opp hele arbeidsdager. Jobber du heltid, er det viktig med fridager innimellom, og det er ikke mulig om du har færre enn syv og en halv timers vakter. Vi har en direkte mulighet til å jobbe frem en og standard for helsefagarbeidere «Standard Norge» satte ned et utvalg for å gjennomgå standarden til helsefagarbeideren. Med standard menes: hva kan vi gjøre, hvor kan vi jobbe osv. Jeg er så heldig å bli plukket ut som medlem i utvalget. Utvalget består av lærere, sykepleiere og hjelpepleiere, med en ansatt fra Standard Norge som sekretær. Vi har en direkte mulighet til å jobbe frem en god standard for helsefagarbeidere, i dagens helsevesen som er mer komplekst enn tidligere. Pasientene blir eldre med flere sammensatte diagnoser, sykepleiermangelen er stor, spesielt i distriktsnorge, men det er også mangel på helsefagarbeidere. Denne mangelen på helsepersonell gjør at vi må se på oppgaveglidningen mellom helsefagarbeidere og sykepleiere spesielt. Dette er et spennende arbeid som er viktig for våre yrkesgrupper. Arbeidet tar faktisk et par tre år, så fortsettelse følger. Leder av Helsefagarbeidere i Delta Jette Dyrnes Om vi roper høyt nok lenge nok, blir vi hørt til slutt Bortsett fra lønnsoppgjøret, har den store snakkisen vært kortvakter. Jeg trodde kortvakter, eller utnyttelsesvakter, var over for mange år siden, men der tok jeg feil. Helsefagarbeideren 2-2022 5 Nasjonal applaus gir ikke penger til melk og brød!  Nattevakter skal ha nattevakttillegg hele vakten. I dag slutter nattillegget kl. 06.00.  Nattevakter må ha høyere ubekvemstillegg enn dagarbeidere.  Lørdags-/søndagstillegg må tre i kraft fredag ettermiddag. Det er da helgen starter.  Helsefagarbeideren må ha egen stillingskode i avtaleverket, på lik linje med sykepleieren og vernepleieren.  Mange helsefagarbeidere har høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole). For denne gruppen må det innføres en egen stillingskode – spesialhelsefagarbeider.

fagskolen-viken.no HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING Er du en av dem som har har lyst til å oppdatere kompetansen, men aldri helt klart å sette deg tilbake på skolebenken? Da er kanskje tiden inne for faglig påfyll. DRØMMER DU OM NYE ARBEIDSOPPGAVER ELLER MER ANSVAR? Fagskolen i Viken er mulighetene mange. Innen helsefag har vi korte og yrkesrettede studieløp på deltid Vant utdanningskvalitetsprisen 2021 Fagskolen i Viken vant utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning med studiet «Observasjonsog vurderingskompetanse i helsetjenesten». Dette studiet har vi lansert ved 7 ulike studiesteder rundt i landet. Modulerstudier Studiehverdagen blir enda mer fleksibel med modulstudier, du gjennomfører en modul på ca. 3 måneder som gir 10. studiepoeng. Undervisningen er gjerne lagt opp på kveldstid på nett, i kombinasjon med fysiske samlinger hvor du får ferdighetstrening. Offentlig finansiert utdanning Vi er en offentlig fagskole eid av Viken fylkeskommune. Enkelte nettstudier tilkommer det en studiekostnad. Alle våre studier er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen. Les mer om studiekostnader på vår nettside. Søk opptak Søk ledige studieplasser i Samordna opptak fra 24.mai. Opptak ved Lokale opptak søker du via Fagskolen i Vikens nettside. Her blir det lagt ut tilgjengelige studier fortløpende gjennom året, ved flere studiesteder i landet. I og nettbasert med samlinger, som kan kombineres med jobb og familielivet. Springbrett til nye arbeidsoppgaver Våre helsestudier gir deg spisskompetanse som kan føre til at du får nye arbeidsoppgaver, mer ansvar eller kanskje ny stilling. Vi jobber tett med kommune og spesialisthelsetjenesten og utvikler utdanninger som er basert på kompetansebehovet i helsetjenesten. Vi utvikler stadig nye utdanningstilbud, så vi anbefaler deg å følge med på nettsiden vår.

Bli mer attraktiv i arbeidsmarkedet Korte og yrkesrettede studier Ledige studieplasser Løpende opptak Scan QR-koden og prøv studieveilederen. fagskolen-viken.no/studieveileder Søk i Samordna opptak samordnaopptak.no Søk Lokale opptak fagskolen-viken.no/lokale-opptak Arbeid med sårbare barn og unge Ambulanseoperativ ledelse og prehospital pasientbehandling Barsel og barnepleie Demens og alderspsykiatri Flerkulturelt helsearbeid Helseadministrasjon og pasientrettede IKT-systemer Helsetjenester til sårbare eldre Kirurgisk virksomhet Kreftomsorg og lindrende pleie Logistikk og service i helsetjenesten Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten Psykisk helsearbeid og rusarbeid Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehage Barn med særskilte behov Helsefag Deltid | Nett/Modulbasert med samlinger Nyhet! Oppvekstfag Deltid fagskolen-viken.no

Pasienter som reiser til eller fra behandling som dekkes av det offentlige, kan få stønad til reisen. Som hovedregel ordner pasienten reisen selv, og søker om stønad i etterkant. Pasienter som ikke kan reise på egen hånd, kan ha rett på en rekvirert pasientreise. Ved å logge seg inn på helsenorge.no, kan pasienter • søke digitalt om stønad til gjennomførte reiser • se og klage på vedtak • se, avbestille, bekrefte og endre rekvirerte reiser Informasjon til deg som er helsepersonell, finner du på pasientreiser.no

Helsefagarbeideren 2-2022 9 Grunnene til å sløyfe kortvaktene er mange. Samtidig fortsetter kommuner over hele landet å bruke dem. Det viser tilbakemeldinger bladet Helsefagarbeideren har fått fra Deltas tillitsvalgte. I slutten av mars sendte vi en e-post for å «ta tempen» på bruken av kortvakter. Rundt fire av ti forteller at den er uendret eller økende. Mens bruken er minkende eller avskaffet hos rundt halvparten. Det er altså mulig å få bukt med korte arbeidsdager. Kunne du tenke deg å jobbe flere dager for den samme lønna? Kortvakter er stort sett en dårlig deal. Du får bare jobbe under de mest hektiske periodene og forlater jobben minst like sliten som etter en normalvakt. Du går glipp av rapportmøter, og det går utover dine muligheter til å gjøre en god jobb. HELSEFAGARBEIDEREN HAR TATT TEMPEN PÅ BRUKEN AV KORTVAKTER Økende 18 % Uendret 22 % Minkende 30 % Avskaffet: 18 % Aldri vært brukt 12 % Helsefagarbeideren har spurt Deltas tillitsvalgte om bruken av kortvakter, og har fått svar fra 57 kommuner. TEKST: ANN BEATE GRASDALEN

10 Helsefagarbeideren 2-2022 Rundt halvparten av vaktene i helsefagarbeider Lilly Therese Tellefsen Vuongs turnus er kortvakter. Slik har det vært, mer eller mindre, siden 2017, da hun startet å jobbe ved Rolvsrudhjemmet i Lørenskog. Så selv om hun jobber færre timer, ender hun ofte opp med å være mer eller like sliten etter en kortvakt. Dessuten går det utover hennes mulighet til å jobbe fulltid. I dag har hun 85 prosent fast stilling, og kortvaktene gjør det vanskeligere å ta ekstravakter. - Jeg får mindre fri og har flere arbeidsdager enn hva en 85 prosent stilling ville tilsi. Brukes for å spare penger Vuong forstår arbeidsgivers situasjon. Ved å bruke kortvakter, har de flere på jobb når de som mest trenger det. Noe hun selv setter pris på under travle perioder. Gitt økonomien i kommunen, så får de endene til å møtes på denne måten. Hvorvidt det er et effektivt sparetiltak, er usikkert. Ansatte i ufrivillige kortvakter er i alle fall dårlig ressursutnyttelse av arbeidskraft, og uforenlig med heltidskultur, ifølge Leif Moland og Ketil Bråthen i Fafo. - Hvis man jobber korte vakter, seks timer eller færre per dag, vil det ikke være mulig å få en heltidsstilling uten svært mange oppmøter, sier Ketil Bråthen. Det samme gjelder der man går korte vakter i kombinasjon med vanlige vakter. Uforenlig med heltidskultur - Ansatte som går mange kortvakter skiller seg ut i en rekke arbeidsmiljøspørsmål. De er mindre til stede i roligere perioder og når det avholdes møter, og de er blant dem som er minst involvert i arbeidsmiljøet. Dette mener vi ikke er i overenstemmelse med de mer kvalitative aspektene ved en definisjon på heltidskultur. I fjor gjennomførte Fafo en landsdekkende spørreundersøkelse til ledere og tillitsvalgte, på oppdrag fra KS, Delta, NSF og Fagforbundet. Undersøkelsen kartla utlysningspraksis i kommunene. - I dag ser vi at mange kommuner tar bort desimalene og forhøyer deltidsstillingene. Det pågår også forsøk der vaktlengdene økes til sju timer eller mer som tiltak for å skape heltidskultur, sier Bråthen. Vil jobbe fulltid Lilly Therese Tellefsen Vuong trives godt ved Rolvsrudhjemmets korttidsavdeling for rehabilitering og mestring. For tiden holder hun på med en fagskoleutdanning i kreft og lindrende pleie, så nå passer det å ha 85 prosent ansettelse, men på sikt ønsker hun å jobbe fast fulltid. Det kan bli vanskelig med den turnusen avdelingen har nå. Men fra høsten av kan situasjonen endres. I likhet med mange kommuner er Lørenskog i gang med et heltidskulturprosjekt. De skulle egentlig ha startet for to år siden. Da ble de stanset av pandemien. Vuong er verneombud, og har vært i møter med ledere og tillitsvalgte om hvordan det skal gjennomføre omstillingen på egen avdeling. Så langt har de hatt to møter. Blant annet for å snakke om ideutvikling, og hvordan få alle engasjert i prosjektet. Det finnes ingen ferdig løsning. - Vi må finne ut hvordan vi kan bruke heltidskultur, og hvordan vi skal gjøre om rutiner på jobb for å tilpasse oss en ny turnusstruktur, sier Vuong. Det er planer om at ny turnus skal komme på plass i løpet av høsten. Så langt vet hun ikke så mye, annet enn at kortvaktene skal reduseres så mye som mulig, og at det skal bli langvakter i helgene. Aller helst skulle hun ha hatt bare normalvakter, men innser at langvakter kan være en måte å bli kvitt kortvaktene på. FAFO-UNDERSØKELSE I en Fafo-undersøkelse blant åtte norske kommuner kom det fram at de som gikk kortvakter i tradisjonell todelt turnus ble mest slitne. Det skyldes at de bare er på jobb under de mest arbeidsintense periodene. De var mindre integrert i arbeidsmiljøet, mindre involvert i planlegging, og det var også den turnusformen som var vanskeligst å kombinere med familieliv og fritidsaktiviteter. En ny vei mot heltidskultur. Resultater fra forprosjektering i åtte kommuner og en landsdekkende undersøkelse Leif E. Moland og Ketil Bråthen, 2018 HVA ER KORTVAKTER? Definisjonen på en korvakter varierer. Det er vanlig å definere alle vakter under syv timer eller seks timer som kortvakter. Fafo definerer dem som vakter under seks timer. «Det er veldig deilig å slutte kl. 14, for eksempel, men det kan være ekstremt stressende å bli ferdig til kl. 14.» Lilly Therese TellefsenVuong

Helsefagarbeideren 2-2022 11 Foto: Joakim S. Enger

På eldresenteret var det for femten-tjue år siden bare dagvakter. Nå er det kveldsvakter der også. Tilbudet har endret seg etter hvert som hjemmeboende eldre har blitt sykere. Nå er senteret nesten som en sykehjemsavdeling, men med mindre bemanning. De fleste av vaktene er korte, sentrert om formiddagen og ettermiddagen, så de ansatte ikke får møte hverandre ved vaktskifte. Det er mye ved jobben som er bra, synes «Marianne». Den er godt tilrettelagt for henne, og hun har kort reisevei, men kortvaktene er helt klart en ulempe. Hun har to stillinger i 40 prosent hver. - Jeg får mye fri før og etter helg, forteller hun, men jeg får en dag ekstra i den uka som jeg jobber helg. Og jeg får ikke flere feriedager, men har flere arbeidsdager. Det er mange småting som kan irritere. Jeg kan plutselig ha minusdager på ferie. Da har min leder slettet dem for at det skal gå i null, men det er turnusen som gjør det. - Hvis man skal gjøre noe med det nå, så må man si opp turnusen, forteller «Marianne». - Tror du det er løsningen? - Tja … Hun drar på det. For det er vel så mye bemanningen som er problemet. Slik det er nå, bøtes det på med ekstravakter som må fylles opp av vikarer. Men at kommunen skal se lyset og forstå at de må gjøre noe med grunnbemanningen, det har hun liten tro på. - Under budsjettforhandlinger er det som om man vil legge ned hele huset, både eldresenter, skole og alt sammen. De vil helst sette oss ut på snyskavelen, sier hun. Hun vil kalle det misbruk «Ellen» jobber som assistent ved et sykehjem i Oslo. 12 Helsefagarbeideren 2-2022 Møtes ikke ved vaktskifte Hjelpepleier «Marianne» har to stillinger, på dagsenter og på eldresenter, i Troms fylke. Hun synes det er forferdelig urettferdig at hun bare tilbys kortvakter. Hun har tatt teorien til å bli helsefagarbeider som voksen, men har ikke hatt råd til å gå i lære. Det er hennes andre arbeidsplass i hovedstaden, på begge steder har de bare kortvakter til henne. Samtidig opplever hun å bli pålagt like mange arbeidsoppgaver som dem som jobber normalvakt. Tidligere jobbet hun på et privat sykehjem. Der fikk hun bare vakter fra kl. 17-21. På den nåværende arbeidsplassen, et offentlig sykehjem, får hun også bare kortvakter, fra kl. 8-14. Det er et bedre sted, hun får høyere lønn, men føler seg utnyttet der også. Fast stilling kan hun se langt etter. Hun får bare ekstravakter, i likhet med mange andre. - De misbruker oss som er ekstra og som ønsker veldig å ha jobb, sier «Ellen». Helst skulle hun hatt en fulltids- jobb med normalvakter. Hun er alenemor med en sønn. En forutsigbar inntekt hadde gjort livet hennes mye bedre. «Ellen» er oppgitt over situasjonen, over et helsevesen som mangler kvalifiserte ansatte, hvor ledere bruker timevis av arbeids- dagen på å ringe rundt til vikarer og ekstravakter. Samtidig som det finnes mange som henne, som ønsker seg fast fulltidsjobb. Hun flyttet til Norge i voksen alder og har studert, hun har lært seg språket. - Det er mange av oss som kommer fra utlandet, som lærer oss nye ting. Vi mestrer det vi ikke kunne før. Vi ønsker å ha tillit til regjering og samfunn. Men Norge er ikke noe bedre enn andre land, synes «Ellen», som opplever å bli utnyttet i et system som gjør det vanskelig for henne å få gode arbeidsforhold. - Jeg vil kalle det misbruk, sier hun. Det er mulig å bli kvitt dem. I vår spørrerunde til Deltas tillitsvalgte, var det mange som meldte fra om at de tidligere har hatt mye kortvakter, men har lykkes med å bli kvitt dem, helt eller nesten helt. Lilly Therese Tellefsen Vuong er en av fire vi har intervjuet om kortvakter. Til forskjell fra Vuong, tror ikke de tre andre at kortvaktene vil bli avskaffet på deres arbeidsplass. De er redde for negative reaksjoner om de står fram med fullt navn, og ønsker derfor å være anonyme. «Jeg vil kalle det misbruk» «Jeg får ikke flere feriedager, men har flere arbeidsdager»

Kan få dårligere vakter om hun klager Helsefagarbeider «Kristin» jobber i hjemmetjenesten i Vestfold. Helsefagarbeideren 2-2022 13 Hun har nesten bare kortvakter på syv timer om dagen og seks timer om kvelden. Halvparten av alle som ikke jobber fulltid, har det slik på hennes arbeidsplass. - Jeg forstår at de trenger folk på jobb, men det er dårlig gjort å gi korte vakter til oss fagarbeidere, også bruker de assistenter på større vakter. Det skjer ofte, sier hun. «Kristin» har 85 prosent fast stilling, og har jobbet på samme sted de siste seks årene. Kortvakter har alltid vært i bruk. Hun vet at flere er provosert over det, men å klage kan gi negative utslag på hvilke vakter man får, så det er det få som gjør. - Det blir mindre fridager for meg. Jeg jobber stort sett fem dager i uka. Denne uka er jeg heldig, jeg har tre dager fri, men skal jobbe i helga. Og så har jeg en uke med seks vakter. I fem år har hun forsøkt å få full stilling. Hun jobber annenhver helg som det er, og det synes hun er mer enn nok. Situasjonen er langt ifra optimal. Likevel vil hun ikke klage til arbeidsgiver. Som småbarnsmor vil hun helst ikke jobbe så mange kvelder, og har klart å ordne det slik at hennes turnus har flest dagvakter. Om kvelden starter kortvaktene kl. 16 og varer til 22. Det hadde vært mye bedre om alle på kveldsvakt hadde startet en time tidligere, kl. 15, synes hun, for da hadde de fått med seg rapporten. Ekstravaktene er enda kortere. De starter kl. 18, og fylles av assistenter. «Kristin» kommer til å fortsette i jobben, for hun er glad i pasientene og i kollegene, men det er slitsomt slik ledelsen holder på, synes hun. - Nei, gi oss faste hundre prosent stillinger, ikke deltidsstillinger, ikke helgestillinger. - Vet du om noen som liker kortvaktene? - Noen av assistentene liker det, ingen i faste stillinger, svarer «Kristin». Lilly Therese Tellefsen Vuong er spent på hvordan turnusen kommer til å bli etter sommeren. Usikkerheten gnager litt, for helst vil hun ha forutsigbarhet. Foto: Joakim S. Enger «Noen av assistentene liker det, ingen i faste stillinger»

Jeg er satt på opp vakt i 4 timer, men synes det er veldig kort. Er det riktig at jeg kan få så korte vakter? I utgangspunktet anbefaler vi ikke vakter under normalarbeidsdag, men arbeidstaker er ikke vernet mot kortere vakter i arbeidsmiljøloven. I dagens lovverk har vi ingen nedre grense for vaktlengde. Med korte vakter menes gjerne vakter med færre timer enn normalarbeidsdagen. Disse vaktene plasseres ofte på de mest arbeidsintensive tidspunktene og medfører at arbeidstaker blir mindre involvert i arbeidshverdagen. Mange korte vakter i turnusplanene sørger for at arbeidstaker får flere oppmøter samtidig med at det reduserer muligheten for den enkelte til å ta ekstravakter og dermed oppnå full stilling. Kortvakter kan unntaksvis benyttes for arbeidstakere som på grunn av helse- eller familiemessig grunner ønsker å arbeide kortere enn normalarbeidsdag. Hvis vi ikke har en nedre grense for arbeidstid, har vi regler for hvor lenge man kan jobbe? Ja, i arbeidsmiljøloven har arbeidstakere et vern mot å jobbe for mange timer. Den daglige og ukentlige arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven er noe lenger enn etter tariffavtaler. Loven har bestemmelser om 9 timers arbeidsdag og 40 timers arbeidstid pr uke for en dagtidsarbeidende, mens tariffavtalene har 7,5 timer pr dag og 37,5 timer pr uke. For døgn- og helkontinuerlig skift- og turnusarbeid er arbeidstiden henholdsvis 35,5 timer per uke og 33,6 timer per uke. Tre vanlige spørsmål om vaktlengder Susanne Mall er hovedtillitsvalgt i Stavanger kommune. De har klart å få bukt med vakter under fem timers lengde. Arbeidet startet for tre år siden, sammen med arbeidet for heltidskultur, forteller hun. Det er fagpolitisk enighet om at kortvaktene bør bort. - Vi har en turnusgruppe med Delta, NSF, FO og Fagforbundet, en fra hver organisasjon. Vi snakker om turnusutfordringer. Vi er enige om kortvakter og heltid. Så er det andre felt vi ikke er så enige om, sånn som langvakter. - Hva har dere gjort for å få bukt med kortvaktene? - Man må se på når på døgnet vakten starter og slutter så man ikke får korte mellomvakter, sier Mall. - Personalmøter og sånt bør bakes inn i turnus, istedenfor at det ligger løst. Noe som bør gjelde alle. Hun går aldri med på vakter under fem timer. Da må det i tilfelle følge med en forklaring. - Hva om noen selv ønsker å jobbe kortere enn fem timer? - Det har jeg ikke opplevd. I tilfelle må det stå i protokollen at det er etter eget ønske og tidsbegrenset, sier Susanne Mall. For de aller fleste er det negativt å jobbe korte vakter. Mange korte vakter vil gjøre det umulig å jobbe i fulle stillinger. Det er hennes erfaring. Dessuten er det uforenlig med heltidspolitikken til kommunen. - Alle ønsker å ha en stillingsprosent å leve av, og da er det heltid som er cluet, sier hun. Foto: Delta «Det hender at arbeidsgiver prøver seg, men er de korte så vil vi ikke godta det» 14 Helsefagarbeideren 2-2022 Kevin Larsen Sørskogen Delta Direkte Har du noe du lurer på, ta kontakt Telefon: 02125 (mandag-fredag 8-20) E-post: direkte@delta.no

Helsefagarbeideren 2-2022 15 Foto: Privat Odin Stavheim Aasen er hovedtillitsvalgt i bydel Gamle Oslo i Oslo kommune. Han opplever at bruken av kortvakter er økende i bydelen, innenfor både sykehjem, hjemmetjeneste og i boliger. Men Gamle Oslo er ikke verst i klassen av Oslos 15 bydeler. - Jeg hører om andre bydeler hvor det er vakter helt ned i fire timer, sier Aasen. Noe assistenten «Ellen» som vi har intervjuet, kan bekrefte. - Det er et stort problem, sånn kan vi ikke ha det. Jeg kan forstå at det er vanskelig for arbeidsgivere å ha nok fleksibilitet, men det kan ikke gå på bekostning av de ansatte på den måten. Han mener det burde ha vært en tariffestet minimumsgrense på syv timer. - Det bør være sånn at hvis det skal avtales kortere arbeidstid enn syv timer, så må det godkjennes av tillitsvalgte og den ansatte, på lik linje med langvakter, sier han. I noen livssituasjoner kan det være fordeler med å jobbe kortere vakter. For eksempel for småbarnsfamilier med levering og henting i barnehage. - Men det burde være frivillig, påpeker han.  «Vakter kortere enn syv timer bør godkjennes av tillitsvalgte og den ansatte» I en tariffbundet virksomhet kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Arbeidstiden skal ikke overstige 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer på 7 dager. Grensen på 48 timer i løpet av 7 grensen kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Hva skal til for at Delta godkjenner langvakter? Det vil vurderes ut ifra Deltas retningslinjer. Vi er opptatt at arbeidstidsordningen skal være basert på frivillighet, at medlemmene kompenseres for merbelastningen, og at ordningen ivaretar vernehensyn. Medlemmene må ønske turnusordningen. Delta er opptatt av at ingen ufrivillig skal bli inkludert i avvikende arbeidstidsordninger. Selv om en arbeidstidsordning anses som forsvarlig objektivt sett, vil ikke en arbeidstidsordning nødvendigvis passe for alle. Ordningen må være forsvarlig. Det innebærer at den må evalueres fortløpende. Effekten av at arbeidstidsordningene er belastende viser seg ofte ikke før etter at arbeidstakerne har hatt ordningen i noe tid. Det må være rom for å tre ut av turnusen, dersom det mot formodning skulle være helsemessige eller sosiale grunner som tilsier at man ikke kan gå langvakter. Da bør man få mulighet til å jobbe ordinær turnus på samme arbeidsplass. Det må også forhandles med arbeidsgiver om kompensasjon, for medlemmene må få noe tilbake for at de går i langvakter, som å jobbe kun hver fjerde helg, eller å få en god økonomisk kompensasjon. En forutsetning for å få dette til er et godt og velfungerende samarbeid mellom tillitsvalgte og ledere lokalt.

16 Helsefagarbeideren 2-2022 Rapporten - mye mer enn ren rapportering Den daglige muntlige rapporteringen ved vaktskifte kan være vanskelig å erstatte med stille rapport. Den pasientrelaterte informasjonen er bare en liten del av hva som utveksles. Med bedre journalsystemer og elektronisk dokumentasjon har det blitt smidigere å utveksle informasjon skriftlig. I de seneste årene har mange arbeidsplasser kuttet ned på halvtimen med rapportering ved vaktskifte. Istedenfor leser den enkelte seg opp digitalt, såkalt stille rapport. Men selve rapporteringen utgjør bare en liten del av hva rapportmøtene brukes til. Det viser en ny norsk undersøkelse. Organisatoriske forhold var vel så vanlige å snakke om, slik som planlegging av dagen, utfordringer i å prioritere mellom pasienter og huller i turnus. Anne Deinboll har sammen med Tone Knudsen Oddvang kartlagt innholdet i 58 rapportmøter, ved sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. - Vi fant ut at det ligger en kvalitetssikring av pasientarbeidet i rapportmøtene, gjennom utveksling av kunnskap, opplæring og veiledning, sier Oddvang. Det er forskjell på hva som kan formidles skriftlig og muntlig. Fakta er greit å lese seg til, men de bakenforliggende vurderingene, historikken og tanker om hva som kan skje videre, er eksempler på informasjon som ikke fanges opp av elektronisk dokumentasjon. Rapporten handler ikke bare om å rapportere. Den brukes i stor grad til annet, som til faglige diskusjoner, ideutvekslinger og spørsmål om prosedyrer. Dessuten er det å møtes daglig viktig for arbeidsmiljøet. - Det å ta opp situasjoner som har vært vanskelige i nær tid, gjør at stress ikke hopes opp. Det har med arbeidshygiene å gjøre. Man får luftet ut, og slipper å vente kanskje fjorten dager til neste personalmøte, sier Oddvang. Stille rapport er ingen erstatning Hun og Deinboll vil advare mot å tro at stille rapport kan være en fullgod erstatning for de muntlige møtene. Det foregår så mye på dem som ikke dreier seg om ren rapportering, som Møtene reflekteres ikke over, de bare er der. Og fjernes ting som «bare er der», da kan man miste noe veldig viktig. DETTE BRUKES MØTER TIL Innholdet i rapportmøtene kan fordeles i fem kategorier, ifølge denne undersøkelsen:  Organisatoriske forhold og drift  Pleie og behandling  Faglige forhold  Utlufting og personalets bekymring og frustrasjon  Private forhold Prat om private hendelser og forhold var den kategorien som fikk færrest registreringer. TEKST: ANN BEATE GRASDALEN Illustrasjonsfoto: stock.adobe.com

Helsefagarbeideren 2-2022 17 planlegging, fagutveksling og debriefing, på tvers av yrkesgruppene. - Vi trenger tverrfaglighet og en arena for å bygge en felles kultur på arbeidsplassen. Rapportmøtene er nettopp en slik arena, påpeker Anne Deinboll. Kanskje burde møtet ha hatt et annet navn? - Det å kalle det for rapport kan underslå alt det viktige som snakkes om under disse møtene, sier hun. - Vi hadde et framlegg om artikkelen på lokalsykehuset. Da var det en som sa at, hadde det blitt kalt for strategimøte så hadde det fått mer status. - Og da hadde det kanskje aldri vært aktuelt å kutte møtet til halvparten av tiden, legger Tone Oddvang til. Hun tror noe av problemet ligger i at møtenes funksjon er for dårlig dokumentert, til tross for at de har lang tradisjon i helsetjenesten. - Møtene reflekteres ikke over, de bare er der. Og fjernes ting som «bare er der», da kan man miste noe veldig viktig. - Noen kaller rapportene for navet i avdelingen. Det er et godt begrep for hvor viktige det er. De er et nødvendig driftshjul, sier Tone Knudsen Oddvang. Så istedenfor å effektivisere bort rapportmøtene, bør det tenkes over hva tiden brukes til. - Det bør være et ledelsesansvar å legge til rette for gode møter mellom vaktskiftene, mener Anne Deinboll.  Studien er utgitt av Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, og er tilgjengelig på internett: Hvorfor holdes det fremdeles muntlige rapporter i helseinstitusjoner når helsepersonell har tilgang til elektronisk pasientjournal? Universitetslektor Anne Deinboll og førstelektor Tone Knudsen Oddvang ved Nord Universitet har undersøkt innholdet i rapportmøter ved sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Ta en høyere yrkesfaglig utdanning innen helse hos MedLearn. Utdanningen tilbys på deltid og lar seg kombinere med jobb. Utdanninger med oppstart høsten 2022: Målrettet miljøarbeid - i tjenester til personer med utviklingshemming (60 stp.) Kreftomsorg og lindrende pleie (60 stp.) Psykisk helsearbeid (60 stp.) Helse, aldring og aktiv omsorg (60 stp.) Demensomsorg og alderspsykiatri (30 stp. og 60 stp.) Hverdagsrehabilitering (30 stp.) Velferdsteknologi (30 stp.) Migrasjonshelse (30 stp.) Gratis yrkesfaglig utdanning innen helse NY UTDANNING Målrettet miljøarbeid - i tjenester til personer med utviklingshemming Y UTDANNING Les mer på medlearn.no Begge foto: Privat

18 Helsefagarbeideren 2-2022 Ble trukket i pensjon etter å ha tatt ekstravakter Hadde hun i stedet tatt seg jobb i en butikk, ville det ikke ha vært noe problem. Pensjonsreglene er vanskelige å forholde seg til, synes Ann Reidun Evensen. I oktober i fjor fikk Ann Reidun Evensen en ubehagelig overraskelse i posten. Et brev fra KLP der det stod at framover ville hun bli trukket i pensjon for å ha jobbet over grensa for hva som er tillatt som pensjonist. - Først var jeg flau over meg selv som ikke hadde forstått dette. Jeg trodde jeg kunne jobbe så mye jeg ville. Så snakket hun med kolleger. Da forstod hun at flere hadde gått i den samme fella. Nå ønsker hun å bidra til at færre ender opp som henne med å måtte tilbakebetale penger. Delvis pensjonist I april i fjor tok Evensen ut delvis særalderspensjon og har nå 40 prosent fast ansettelse. Etter 42 år i yrkeslivet ønsket hun å styre hverdagen mer etter eget ønske. Samtidig som hun godt kunne ta ekstravakter ved behov. Og det behovet var enormt i fjor sommer, med mye sykefravær på arbeidsplassen i Karlsøy kommune i Troms. - Når du har lyst til å jobbe og har evne til det, så er det trasig at du ikke kan gjøre det, synes Evensen. Nå må hun passe på så hun ikke overstiger grensen. Vanskelig å finne klare svar Etter beskjeden fra KLP i fjor høst, har det gått med mye frustrasjon og tid. Hun har forsøkt å finne noen som kan gi klare svar. Hun fikk inntrykk av at heller ikke arbeidsgiver var sikker på reglene, og KLPs telefonkø har virket endeløs, så den linja ga hun opp. Nettsidene til KLP har vært en viktig informasjonskilde, og der leste hun noe som fikk henne til å stusse. «Jobber du i en stilling som gir medlemskap i den offentlige tjenestepensjonsordningen, kan tjenestepensjonen din fra KLP bli redusert. Jobber du hos en arbeidsgiver som ikke har offentlig tjenestepensjon, kan du jobbe så mye du vil uten at pensjonen din blir redusert.» - Kan det virkelig være slik at jeg kunne ha jobbet i en butikk og ikke blitt trukket i pensjon? Det virker jo å være det som står. Helsefagarbeideren spurte KLP for å være sikker. Der pensjonsøkonom Øyvind Røst kan bekrefte at det verken er en skrivefeil, eller vi som misforstår. - Tar du en jobb som ikke har offentlig tjenestepensjon, kan du tjene så mye du vil uten at alderspensjonen din fra KLP blir redusert, sier han. – Jobber du i en stilling som gir rett til offentlig tjenestepensjon, kan alderspensjonen din fra KLP bli redusert. Du kan jobbe deltid og ta ut delvis alderspensjon, men du må du melde fra om du begynner å jobbe mer eller mindre. Det kan påvirke pensjonen din. Ann Reidun Evensen innser at hun burde ha satt seg bedre inn i reglene på forhånd, men det burde også ha vært gitt klarere informasjon, synes hun. Så hadde hun sluppet å gå i fella. Nå kan hun ikke lenger ta like mange ekstravakter, og det er synd ikke å kunne jobbe når arbeidsgiver etterspør og hun har mulighet til det. - Det er et skrikende behov for helsepersonell, med den situasjon vi har vært i med mye korona og høyt sykefravær, påpeker hun. Unntak for korona For å unngå at pensjonsreglene gjør det vanskeligere å fylle sykeTEKST: ANN BEATE GRASDALEN FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN

Helsefagarbeideren 2-2022 19 fravær i den ekstraordinære situasjonen vi er i, er det inn- ført et midlertidig unntak. 13. desember 2021 vedtok Stortinget en lovendring som innebærer at alle yrkesgrupper innen offentlig helsetjeneste og som får pensjonen utbetalt fra KLP, kan jobbe så mye de vil etter avtale med arbeidsgiver så lenge arbeidet er knyttet til korona-pandemien. Det kan de altså gjøre uten at innmeldingen reduserer alders- pensjon og AFP-pensjon fra KLP. Det gjelder ikke de som får uførepensjon. Endringen varer fram til juli 2022. I fjor sommer, da Evensen tok mange ekstrakter, var det korona på arbeidsplassen. Så hvilke betingelser må være på plass for at arbeid regnes som koronarelatert? Vi spør pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP - Det som er avgjørende er at arbeidet har en årsakssammenheng med koranutbruddet. Hva som er å anse som slikt arbeid må avklares med arbeidsgiver, svarer han. I utgangspunktet er det snakk om beordret tjeneste, men det gjelder også frivillig tjeneste som er nødvendig for å møte et ekstraordinært personellbehov. Tilbakevirkende kraft Lovendringen ble vedtatt sist desember, men gjelder likevel for i fjor sommer. Om Evensen har blitt trukket i alderspensjon for koronarelatert arbeid, så kan hun få det omgjort. Det bekrefter Røst i KLP. - Dersom arbeidsgiveren i etterkant sender bekreftelse på at det har vært koronarelatert arbeid vil KLP omgjøre vedtaket, sier han. Men selv om Evensen er kjent med at det var en del koronasykdom på arbeidsplassen, så vet hun ikke hva som ligger bak at hun ble tilbudt ekstravakter. - Vi vet jo ikke hvem som har korona på jobb, påpeker hun. - Jeg har snakket med sjefen. Hun sier at det koronarelatert fravær er kodet med en c på timelisten. Men Evensen har ingen mulighet til å kontrollere om hennes ekstravakter har blitt kodet riktig eller ikke. Hun må bare stole på at arbeidsgiver gjør riktig. - Vær obs på uklare regler, advarer Ann Reidun Evensen. Det er så kjedelig når du må betale tilbake. «Vi blir ikke rik av lønna vår i utgangspunktet. Så går vi over i pensjon og får enda mindre, og så blir vi straffet for at vi er grei og tar vakter.»

20 Helsefagarbeideren 2-2022 Ann Reidun Evensen har brukt mye tid foran skjermen hjemme på Hansnes i Karlsøy kommune for å finne ut av pensjonsreglene. Alderspensjon, tjenestepensjon og AFP – hva betyr begrepene? Det norske pensjonssystemet består av alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjoner, avtalefestet pensjon (AFP) og egen pensjonssparing. Alderspensjon fra folketrygden kan gis til alle som har bodd eller arbeidet i Norge. Særalderspensjon gjelder for yrker med særaldersgrense. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver kommer i tillegg til alderspensjon. Offentlig tjenestepensjon gjelder for ansatte i offentlig sektor. AFP er førtidspensjon mellom 62 og 67 år, for offentlig ansatte som er født i 1962 eller tidligere. Hvor mye kan du jobbe før du blir trukket i pensjon? RETTELSE: Gjelder bare sykepleiere Alderspensjon: ikke over 20 % i kvartalet Innmeldingene til KLP foretas av arbeidsgiver hvert kvartal. For å unngå å bli trukket i alderspensjon, kan man ikke jobbe ekstra i mer enn det som tilsvarer en 20 prosent stilling. I en 37,5 timers arbeidsuke utgjør det 86 timer per kvartal. AFP: ikke over 30 000 i året Om man mottar pensjon innenfor AFP-ordningen i KLP, så kan man tjene opptil 30 000 i året uten at pensjonen avkortes. Dette beløpet ble reforhandlet i november i fjor, og doblet fra 15 000 til 30 000 fra og med januar 2022. Kilder: klp.no og spk.no LEGG MERKE TIL Du kan motta lønn fra privat sektor sammen med offentlig tjenestepensjon uten at pensjonen blir redusert. Hva er særaldersgrense? En stilling kan ha særaldersgrense hvis jobben enten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. Helsefagarbeidere og sykepleiere har særaldersgrense ved 65 år. De som har særaldersgrense, kan ofte benytte 85-årsregelen Har du en stilling med særaldersgrense kan du gå av med pensjon tre år før du når aldersgrensen din, om du oppfyller 85-årsregelen. Det betyr at summen av medlemstiden du har i den offentlige tjenestepensjonsordningen og alderen din må bli minimum 85. For eksempel: Har du aldersgrense 65 år må du ha vært medlem i KLP i 23 år for å ta ut pensjon fra du er 62 år. 62+23= 85. Kilde: klp.no

Helsefagarbeideren 2-2022 21 Andre regler for alle som er 59 år og yngre For to år siden trådte den nye pensjonsordningen i kraft. Den skal gjøre det mulig å jobbe ved siden av uten å få redusert pensjon. Den nye ordningen vil gjelde for alle født etter 1963, og for opptjening etter 2020. Endringene skyldes behov for å gjøre det lønnsomt å jobbe lengre. Dessuten skal det bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor. Reglene er ennå ikke ferdig forhandlet. Med ny ordning skal du kunne ta ut pensjon fra du er 62 år og jobbe ved siden av uten at pensjonen blir redusert for arbeidsinntekten. Det vil likevel være en fordel å vente med å ta ut pensjon, for da blir den årlige pensjonen høyere. En annen endring som kan komme, er livsvarig AFP. Dagens AFP utbetales mellom 62 og 67 år. Brudd om særalderspensjon Partene i arbeidslivet har sammen med regjeringen blitt enige om å endre offentlig tjenestepensjon. Det skjedde i 2018. Noe av det som ble avtalt, var å lage en ny ordning for særaldersgrense. I februar 2020 ble det brudd i forhandlingene. I mars i år ble det holdt møte mellom partene i offentlig sektor og arbeidsministeren. Formålet var å avklare om det var mulig å komme i gang igjen med forhandlinger. Tiden er overmoden, mener YS. Første utbetaling innenfor nytt system er allerede 1. januar 2025. 1. nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud understreket at reglene derfor må forhandles senest i januar 2023, ifølge ys.no. Egen pensjonskonto Fra januar i fjor ble egen pensjonskonto innført for arbeidstakere i privat sektor. Ordningen gir oversikt over pensjon fra tidligere og nåværende arbeidsgivere. Tidligere har det vært vanskelig å få oversikt over privat pensjon om man har jobbet flere steder. Pensjonskapitalbevis kan være plassert hos ulike leverandører. Nå er det mulig enkelt å sjekke hvor pensjonen er plassert og hvor mye arbeidsgivere har spart, på norskpensjon.no. Du kan også vege å samle pensjonen din på ett sted. Kilde: yspensjon.no PENSJONSKAPITALBEVIS ER PENSJON FRA TIDLIGERE ARBEIDSGIVERE Medlemsfordel: YS pensjon Med egen pensjonskonto gis innflytelse over hvor og hvordan pensjon skal samles. Hvert pensjonskapitalbevis medfører kostnader som spiser av pensjonssparingen. Når disse samles på ett sted reduseres kostnadene. Du kan spare penger ved å flytte pensjonen din til YS Pensjon. Reduserte kostnader og bedre forvaltning gir mer i pensjon. YS-pensjon forvaltes av Nordea Liv. Hvis du ikke foretar deg noe med egen pensjonskonto, samles pensjonen din der arbeidsgiver har plassert innskuddspensjonen. Pensjon fra første dag og krone – også privat Fra 1. januar i år ble reglene for private tjenestepensjonsordninger endret. Nå opparbeides pensjon fra første arbeidsdag og første krone, slik det er i offentlig sektor. Tidligere har stillinger under 20 prosent ikke gitt pensjonsopptjening. Det har rammet mange deltidsansatte. Dessuten har det vært en aldersgrense på 18 år tidligere. Den er nå senket til 13 år. Kilde: Regjeringen FÅ FULL OVERSIKT OVER DINE PENSJONSORDNINGER Nettsiden norskpensjon.no gir oversikt over folketrygden, offentlige og private forsikringsordninger på samme sted. Her kan du beregne hva du vil få utbetalt i pensjon.

22 Helsefagarbeideren 2-2022 Pensjonistlønn er normalt lavere enn ordinær timelønn, og ment å ha mindre omfang enn full stilling. Fra januar i år er satsen på 224 kroner i timen. Det kan gis tillegg for ubekvem arbeidstid. - Har du tatt ut alderspensjon kan du jobbe på pensjonistlønn dersom arbeidsgiveren din tilbyr dette. Arbeidsgiveren din kan ha regler om at pensjonistlønn først kan avtales fra 65 eller 67 år. Ikke alle arbeidsgivere tilbyr pensjonistlønn, sier pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP. Han gjør oppmerksom på at ordningen kan variere litt mellom de forskjellige tariffområdene i offentlig sektor. Så sjekk med arbeidsgiveren din om du kan jobbe på pensjonistlønn og hvor mye det utgjør på din arbeidsplass. Du bør også vurdere om ordningen er fordelaktig for deg, oppfordrer Røst. - For noen kan det være mer fordelaktig å jobbe på ordinær lønn. Du bør blant annet ta hensyn til eventuelle effekter for den alderspensjonen du får fra 67 år, sier han. Det er mange faktorer som spiller inn og påvirker hva som vil være gunstigst av ordinær lønn og pensjonistlønn, som opptjeningstid, gjennomsnittlig stillingsprosent og hvilket år du er født. Har du ikke full opptjening i offentlig tjenestepensjon, kan det være bedre å jobbe på ordinær lønn for å tjene opp mer i pensjon fra både folketrygd og offentlig tjenestepensjon.  Jobbe for pensjonistlønn istedenfor? På pensjonistlønn kan du jobbe så mye du vil uten å få redusert alderpensjon. Dette bør du vite om ordningen. Egen sats for jobb med Ukraina-flyktninger For pensjonister som arbeider med flyktninger fra Ukraina i kommunene, er det satt en høyere sats på pensjonistlønna: 300 kroner i timen, sammenlignet med den ordinære på 224 kroner. Kommuner kan ha behov for ekstra bemanning som følge av ankomstene fra Ukraina. Derfor avtalte partene i kommunal sektor før påske at pensjonister kan tilsettes på en særskilt pensjonistlønn. Ordningen gjelder for arbeid som bidrar til å avlaste det ekstraordinære personellbehovet som følge av ankomstene fra Ukraina. Tiltaket omfatter alt nødvendig personell. Ordningen vil gjelde fram til 31.12.2022. kilde: klp.no Er du pensjonist og det er aktuelt for deg å ta arbeid i forbindelse med flyktningkrisen eller koranapandemien? Da er det lurt å avklare vilkårene dine på forhånd. Er du usikker, kan du ta kontakt med Delta. Illustrasjonsfoto: stock.adobe.com Logg deg inn på «min side» hos klp.no for å se hva som gjelder for deg.

Er du klar for å ta det neste steget? Vi vet at behovet for kunnskap, kompetanse og utdanning kan forandre seg over tid, på samme måte som livene våre gjør det. Uansett hva som er dine mål, vil Folkeuniversitetet hjelpe deg med å nå dem. Hos Folkeuniversitetet kan du delta på korte, yrkesrettede kurs, fagbrevkurs, fagskoleutdanninger og universitetsfag rettet mot deg som jobber innen helsesektoren. www.folkeuniversitetet.no 22 47 60 25

24 Helsefagarbeideren 2-2022 Ifølge Gude er det den store fleksibiliteten som lokker pleiere til å begynne i bemanningsbransjen. Og behovet er økende. Helsefagarbeidere kan nesten velge og vrake i vakter, sier hun. Bemanningsbyrået har oppdrag i sykehjem, hjemmetjeneste og bofellesskap. De leier også ut til private som ønsker hjelp i hjemmet. Mange trenger vikarer om sommeren. Betingelsene skal være gode, og bemanningsbyrået tilbyr bonuser for å binde seg til sommerjobb. - Om du alltid har hatt lyst til å reise til Ålesund, for eksempel, så dekker vi bolig og reise, sier hun. De ansatte i Reflekt er i ulike livssituasjoner. Noen er eventyrlystne og ønsker å reise rundt i Norge samtidig som de jobber. Noen er ganske nyutdannede og ønsker å teste ut ulike arbeidsplasser før de bestemmer seg for hvor de ønsker å jobbe fast. Andre er pensjonister, eller trives med variasjonen og fleksibiliteten som bemanningsbransjen gir. For eksempel ikke å forplikte seg til å jobbe hver tredje helg. - Som ferdig utdannet begynner man ofte å jobbe der man var i praksis. I bemanningsbransjen kan du prøve ut å jobbe i bofellesskap, sykehus og hjemmesykepleien. Kanskje du finner ut at du trives i hjemmesykepleien, sier Gude Om noen finner et arbeidsted der de trives godt og velger å bli fast ansatt der, så er det bare fint, Jeg hadde ingenting å hente lenger på å jobbe for kommunen, sier hun. Men Pekcanatti følte seg ikke ferdig med arbeidslivet. Istedenfor trappet hun opp i et bemanningsbyrå. Et som hun hadde vært tilknyttet siden 2004, og fremdeles tar oppdrag for på ulike arbeidsplasser i vestlandshovedstaden. - Tidligere var jeg rundt i hele Bergen. Da jeg telte opp for noen år siden hadde jeg vært på 34 ulike steder. Nå har jeg noen steder som jeg prioriterer, og som prioriterer meg. Med årene har hun blitt mer kresen på hvor og når hun vil jobbe. Nå tar hun bare nattevakter, og har sine faste steder. Ledige vakter blir lagt ut på byråets nettsider. Ofte blir hun kontaktet direkte. - De ringer ofte til meg med vakter på de stedene de vet jeg trives, forteller hun. For tiden er hun i et lengre vikariat over et halvt år, noe som er uvanlig for henne, men det var på et sykehjem som hun kjenner godt, og hvor de kjenner henne. I snitt har hun tre vakter i uka, og jobber gjerne helger og om sommeren, tider da det ofte er mangel på folk, så hun kan velge oppdrag som passer med hennes aktive pensjonisttilværelse. Hun sitter i styrer i to pensjonistforeninger, og er med i frivillighetsklubben til et sykehjem hun kjenner godt. Hvor hun har jobbet fast gjennom 26 år. - Vi trenger vikarene - Bemanningsbyrå gir meg mange muligheter. Det gir fleksibilitet og frihet. Jeg har vært veldig fornøyd, sier hun. Pekcanatti er kjent med at bruk av byråer er omstridt. - Mange er imot bemanningsbyrå, men hvordan skulle de ha kommet i mål uten? Det lurer hun på. For hun har ofte opplevd å bli tilkalt på kort varsel for å redde en vanskelig situasjon med for få ansatte på jobb. Får full lønn Tidligere har det hendt at hun har tatt vakter for Bergen kommune. Da har hun jobbet på pensjonistlønn. Den er lavere enn ordinær lønn, men vil ikke føre til trekk i offentlig tjenestepensjon. I bemanningsbyrået får hun full lønn, og risikerer ingen trekk fordi det er en privat bedrift. Det har skjedd at hun har gått ned i pensjon når hun har jobbet mye, men har ikke opplevd det som et problem. - Jeg har god pensjon etter mange år i arbeidslivet. Jeg vil heller gå litt ned i pensjon og trives på jobb. Du har noe å se frem til, noen som trenger deg. Jeg vil heller jobbe, fastslår hun. Å gå arbeidsledig er ikke noe for Turid Lygre Pekcanatti. Hun har det bedre med jobb, og håper å kunne holde på i mange år til. Gikk av med pensjon og trappet opp i bemanningsbyrå For syv år siden sluttet Turid Lygre Pekcanatti (72) i Bergen kommune. Da hadde hun opptjent den pensjonen hun kunne, etter å ha vært i arbeidslivet i 45 år. - Vi har kjempestort behov for helsefagarbeidere Da Katharine Gude startet i Reflekt helseavdeling i 2004 leide de ut sykepleiere først og fremst. Etter pandemiutbruddet har etterspørselen etter helsefagarbeidere økt.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy