På eldresenteret var det for femten-tjue år siden bare dagvakter. Nå er det kveldsvakter der også. Tilbudet har endret seg etter hvert som hjemmeboende eldre har blitt sykere. Nå er senteret nesten som en sykehjemsavdeling, men med mindre bemanning. De fleste av vaktene er korte, sentrert om formiddagen og ettermiddagen, så de ansatte ikke får møte hverandre ved vaktskifte. Det er mye ved jobben som er bra, synes «Marianne». Den er godt tilrettelagt for henne, og hun har kort reisevei, men kortvaktene er helt klart en ulempe. Hun har to stillinger i 40 prosent hver. - Jeg får mye fri før og etter helg, forteller hun, men jeg får en dag ekstra i den uka som jeg jobber helg. Og jeg får ikke flere feriedager, men har flere arbeidsdager. Det er mange småting som kan irritere. Jeg kan plutselig ha minusdager på ferie. Da har min leder slettet dem for at det skal gå i null, men det er turnusen som gjør det. - Hvis man skal gjøre noe med det nå, så må man si opp turnusen, forteller «Marianne». - Tror du det er løsningen? - Tja … Hun drar på det. For det er vel så mye bemanningen som er problemet. Slik det er nå, bøtes det på med ekstravakter som må fylles opp av vikarer. Men at kommunen skal se lyset og forstå at de må gjøre noe med grunnbemanningen, det har hun liten tro på. - Under budsjettforhandlinger er det som om man vil legge ned hele huset, både eldresenter, skole og alt sammen. De vil helst sette oss ut på snyskavelen, sier hun. Hun vil kalle det misbruk «Ellen» jobber som assistent ved et sykehjem i Oslo. 12 Helsefagarbeideren 2-2022 Møtes ikke ved vaktskifte Hjelpepleier «Marianne» har to stillinger, på dagsenter og på eldresenter, i Troms fylke. Hun synes det er forferdelig urettferdig at hun bare tilbys kortvakter. Hun har tatt teorien til å bli helsefagarbeider som voksen, men har ikke hatt råd til å gå i lære. Det er hennes andre arbeidsplass i hovedstaden, på begge steder har de bare kortvakter til henne. Samtidig opplever hun å bli pålagt like mange arbeidsoppgaver som dem som jobber normalvakt. Tidligere jobbet hun på et privat sykehjem. Der fikk hun bare vakter fra kl. 17-21. På den nåværende arbeidsplassen, et offentlig sykehjem, får hun også bare kortvakter, fra kl. 8-14. Det er et bedre sted, hun får høyere lønn, men føler seg utnyttet der også. Fast stilling kan hun se langt etter. Hun får bare ekstravakter, i likhet med mange andre. - De misbruker oss som er ekstra og som ønsker veldig å ha jobb, sier «Ellen». Helst skulle hun hatt en fulltids- jobb med normalvakter. Hun er alenemor med en sønn. En forutsigbar inntekt hadde gjort livet hennes mye bedre. «Ellen» er oppgitt over situasjonen, over et helsevesen som mangler kvalifiserte ansatte, hvor ledere bruker timevis av arbeids- dagen på å ringe rundt til vikarer og ekstravakter. Samtidig som det finnes mange som henne, som ønsker seg fast fulltidsjobb. Hun flyttet til Norge i voksen alder og har studert, hun har lært seg språket. - Det er mange av oss som kommer fra utlandet, som lærer oss nye ting. Vi mestrer det vi ikke kunne før. Vi ønsker å ha tillit til regjering og samfunn. Men Norge er ikke noe bedre enn andre land, synes «Ellen», som opplever å bli utnyttet i et system som gjør det vanskelig for henne å få gode arbeidsforhold. - Jeg vil kalle det misbruk, sier hun. Det er mulig å bli kvitt dem. I vår spørrerunde til Deltas tillitsvalgte, var det mange som meldte fra om at de tidligere har hatt mye kortvakter, men har lykkes med å bli kvitt dem, helt eller nesten helt. Lilly Therese Tellefsen Vuong er en av fire vi har intervjuet om kortvakter. Til forskjell fra Vuong, tror ikke de tre andre at kortvaktene vil bli avskaffet på deres arbeidsplass. De er redde for negative reaksjoner om de står fram med fullt navn, og ønsker derfor å være anonyme. «Jeg vil kalle det misbruk» «Jeg får ikke flere feriedager, men har flere arbeidsdager»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy