28 Helsefagarbeideren 2-2022 Er du i stilling uten særaldersgrense, som noen kanskje vil være, har du også mulighet til å gå av med førtidspensjon (gammel offentlig AFP) i årene 62 til 65. Særaldersgrensene vil bli omtalt senere i artikkelen. Født i 1963 eller senere Er du født i 1963 eller senere vil du fra 1.1.2020 starte opptjening av alderspensjon etter helt nye regler, i en såkalt påslagsordning. Du vil tjene opp alderspensjon i alle år du jobber i offentlig sektor (13-75 år). Dette skjer ved at 5,7 prosent av lønnen din legges til din pensjonsbeholdning. (For dem med høyere inntekter – nærmere bestemt fra 7,1 G - er det en tilleggssats på 18,1 prosent. Dette er for å kompensere for at det ikke opptjenes pensjon av inntekter over dette nivået i folketrygden.) Påslagsordningen gir en livsvarig pensjon, slik som i den gamle ordningen. Det betyr at du får tjenestepensjon resten av livet. Dette er særlig en fordel for kvinner som statistisk lever lengre enn menn. Tjenestepensjonen kommer i tillegg til det du får fra folketrygden, og kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Men jo lenger du jobber og jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere pensjon får du. Legg merke til: Størrelsen på pensjonen du får er med andre ord ikke begrenset til 66 prosent av lønnen slik som i den gamle ordningen. Etter de nye reglene står du også friere med hensyn til å jobbe når du har tatt ut pensjon. Pensjonen reduseres ikke dersom du fortsetter i full jobb. Også AFP (avtalefestet pensjon) er endret fra og med 1963-kullet. Den tidligere førtidspensjonsordningen er erstattet av en livsvarig AFP, som opptjenes og utbetales livet ut for dem som kvalifiserer for ytelsen. Også for AFP blir årlig utbetaling høyere ved å utsette uttaket, men kun frem til 70 år. Du kan tidligst starte uttaket fra 62 år. En av ulempene med påslagsordningen er at du må jobbe lenger for å få en samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønnen din. Du oppnår ikke lenger «full pensjon» etter 30 år i offentlig tjenestepensjonsordning. På den annen side teller alle år du er i arbeid i offentlig sektor og hos annen arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon (som for eksempel i HUK-området i Virke) med. Også pensjonsbeholdningen i påslagsordningen vil bli levealdersjustert fra 67 år. Som nevnt i artikkelen om hjelpepleieren (på side 20), født i 1958, blir pensjonen fra KLP redusert fordi hun jobber hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon etter at hun har gått av med særalderspensjon. Dette gjelder årskullene født i 1962 eller tidligere, og bare dersom hun ikke faller inn under den særlige unntaksregelen som ble innført under koronapandemien eller jobber på pensjonistvilkår. Etter reglene om påslagspensjon skjer det ingen reduksjon av pensjonen når du jobber i tillegg til å motta pensjon. Disse reglene gjelder deg som er født i 1963 og senere. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Så litt om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), som ikke er så vanlig for deg som er helsefagarbeider/hjelpepleier. Ved de kommersielt drevne sykehjemmene har de fleste ansatte såkalt OTP. Dette betyr i praksis at arbeidsgiveren din sparer et beløp tilsvarende 2 til 5 prosent av lønnen din hvert år, og setter dette inn på pensjonskontoen din. Fra 1. juli i år skal det spares til pensjon av hele lønnen din. Dette er en klar forbedring fra tidligere, da det bare var et krav om sparing av inntekt over 1 G. Maksimums- sparingen er på 7 prosent av lønnen, men der maksimumssatsen benyttes er det gjerne slik at arbeidstakeren selv betaler 2 prosent (som i offentlig tjenestepensjon) og arbeidsgiver betaler 5 prosent. OTP kommer i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden (NAV). Alderspensjonen, som består av innskuddene som er gjort og avkastningen på disse, betales vanligvis ut over ti eller femten år. Deretter vil du kun få pensjonen du mottar fra NAV, hvis du ikke også har opptjent pensjon hos arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon. ! ! ! ! Alle som bor eller arbeider i Norge har som hovedregel rett til alderspensjon fra folketrygden. Denne utbetales fra Nav. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver kommer i tillegg. G = folketrygdens grunnbeløp som frem til 1. mai i år var på kr 106.399 Illustrasjonsfoto: stock.adobe.com
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy