Helsefagarbeideren 2 - 2022

34 Helsefagarbeideren 2-2022 TEKST: ANN BEATE GRASDALEN Det norske arbeidsmarkedet er kjønnsdelt, og arbeidsmiljøbelastningen er størst i de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor. Der utføres det mye relasjonelt arbeid. En stor del av forskjellen mellom kjønnene kan altså tilskrives selve jobben. I en rapport etterlyser Fafo-forskerne Inger Marie Hagen og Ragnhild Steen Jensen mer oppmerksomhet rundt hva som skiller arbeidsmiljøutfordringer i kvinnedominerte sektorer i kommunen sammenlignet med de mannsdominerte. De skriver: Dersom det er slik at kvinner får dårligere helse og lavere pensjon som følge av arbeidsrelaterte lidelser, kan det argumenteres at det ligger en kjønnsulikhet innbakt i arbeidslivets struktur. Relasjonelt arbeid Relasjonelt arbeid kan være belastende, særlig om det samtidig er ressursmangel. Noe som leder til at yrkesutøverne ikke kan gi de tjenestene de etter sitt faglige skjønn helst ville ha gitt. Yrker som lærer, helsefagarbeider, sykepleier, sosialarbeider, barnevernspedagog og ansatt på NAV-kontor er særlig utsatte. Liten påvirkning på oppgaver I 2015 ble hjemmetjenester undersøkt i 59 svenske kommuner og sammenlignet med teknisk forvaltning i de samme kommunene. For å se på forskjeller mellom arbeidsforhold i en kvinnedominert og mannsdominert sektor. Rapporten konkluderte med at forutsetningene for et godt arbeidsmiljø var dårligere hjemmetjenesten enn i teknisk etat i alle kommunene. En viktig forskjell var i arbeidstakers mulighet til å påvirke og styre gjennomføringen av egne arbeidsoppgaver. I hjemmetjenesten var arbeidet tidsstyrt i detalj på oppgavenivå. Om en dusjing tar lengre tid enn planlagt, kan tidsplanen for dagen sprekke. Oppgavene i teknisk etat var styrt på et mer overordnet nivå, for eksempel at gatene i et område skal feies innen et visst tidspunkt. Forskjellene i arbeidsbelastning knyttes til at hjemmetjenesten handler om mennesker, mens det i teknisk etat handler om ting. Emosjonelt arbeid Emosjonelt arbeid innebærer at arbeidstaker må kontrollere egne følelser i jobben og ta innover seg andres sterke følelsesuttrykk. Høye emosjonelle krav til arbeidet er mer enn dobbelt så vanlig blant kvinnelige arbeidstakere som hos mannlige, viser undersøkelser rapporten refererer til. Ubalanse mellom egne følelser og de følelsene man må uttrykke, kalles emosjonell dissonans. Det er noe som øker risiko for sykefravær. Konflikt mellom lovverk En av utfordringene rapporten trekker fram, er den skvisen som kan oppstå mellom bruker- og pasientrettigheter og de ansattes krav til forsvarlig arbeidsmiljø. For eksempel i møte med voldelige brukere som har behov for pleie. I praksis er det ofte slik at lover som beskytter brukeren/ pasienten rangeres som viktigere enn arbeidsmiljøloven. Hagen og Jensen etterlyser en diskusjon om hvordan de ansatte bedre skal beskyttes: «Det er vanskelig å beskytte ansatte mot belastingen det er å forholde seg til krevende brukere eller brukere i vanskelige livssituasjoner. Ingen ønsker en situasjon hvor vi betrakter brukere som arbeidsmiljøproblem, men det er grunn til å etterlyse en diskusjon om hvordan vi skal kunne beskytte ansatte med relasjonelt arbeid: hva skaper belastning, hvor legitim oppfattes belastningen å være, og hvilken tyngde har en slik belastning opp mot andre utfordringer som tjenestene står overfor.» Det er forskjell på å jobbe med ting og mennesker Kvinner har høyere sykefravær, blir oftere uføretrygdet og pensjonerer seg tidligere enn menn. Hvorfor er det slik? Det finnes ikke fullgodt svar, men en ny Fafo-rapport viser at det har sammenheng med hva slags arbeid som er typisk for kvinner. Relasjonelt arbeid gjøres for å behandle eller påvirke mennesker. » «

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy