HELSEFAG FAGTIDSSKRIFT FOR HELSEFAGARBEIDERFORBUNDET NR. 02 2023 Usynlig og ubehandlet side 18 Sjekk heltidsandelen for stillingsutlysninger i din kommune Vil ha nasjonalt veiledertillegg side 14
medemagruppen 1983 • 2023 Kle på seg Hva skal du ha på deg i dag? Skinner solen eller hører du regnet falle fra himmelen? Diskuter og avgjør trinn for trinn hvilket klesplagg som passer best til været i spillet. Ved å gjøre det trener de som spiller på å gjøre sine egne logiske klesvalg Tovertafel UP, interaktive spill for mennesker med kognitive utfordringer Kognitiv effekt Tovertafel-spillene muliggjør kognitive effekter. Alle blir utfordret på sitt eget nivå og det er mange muligheter for å øve og gjøre feil. Sosial effekt Gøyale opplevelser i samspill med hverandre. Spill som stimulerer på det sosiale området og fremmer samhandling og sosial kontakt mellom omsorgsarbeidere, spillere og besøkende. For mer info scan qr-kode, gå til www.medema.no eller ring 67 06 49 00.
Finn dette bladet og tidligere utgaver på internett: tidsskriftet.helsefagarbeidere.no Tips oss gjerne om store og små saker! redaksjon@helsefagarbeiderforbundet.org Kanskje har du som meg, fulgt med på Deltas heltidsturne denne våren? Delta setter heltid på kartet. Antall heltidsstillinger som offentlig lyses ut, er kartlagt. I april og mai har organisasjonens øverste tillitsvalgte reist rundt til plasser som gjør det relativt bra. Relativt bra, vel og merke. Ingen arbeidsgivere gjør det bra. Bra ville ha betydd å oppfylle kravet om at heltid skal være regelen i norsk arbeidsliv. Fremdeles er det unntaket hva gjelder helsefagstillinger. Med alt fokus på heltidskultur er det lett å tro at vi nesten er i mål allerede. Alle rapporter og prosjekter taler i klartekst om at heltid skal ha høy prioritet. Men tallene taler et annet språk. Bare 1 av 5 offentlig utlyste helsefagstillinger er heltid på landsbasis. Vi har valgt å bruke hele fire sider på tabeller i denne utgaven, med håp om at du søker opp din arbeidsgiver, enten det er kommune eller helseforetak, for å sjekke hvordan det faktisk står til. Slik kan du også være med på å sette heltid på kartet. 4 Småstoff 5 Oppgavedeling betyr IKKE at helsefagarbeidere skal få enda flere oppgaver 6 På landsbasis er bare to av ti utlyste stillinger heltid 8 Sjekk heltidsandelen i din kommune 14 Etterlyser nasjonal standard for veiledertillegg 18 Usynlig og ubehandlet 22 Diktbok som gave til alle etterlatte - Fint å kunne gi noe fysisk i hånda 30 - Jeg har sjelden vært så optimistisk 34 Yrkesorganisasjoner i Delta svarer: Hvilke oppgaver burde helsefagarbeidere gjøre mindre av og dere mer av framover? 37 Helsefagarbeiderforbundets konferanse samlet 100 yrkesfaglærere innen helsefag INNHOLD Delta Har du fått beskjed om å slette TikTok og Telegram fra din mobiltelefon? Ytringer Gulroten som forsvant Turnus Ferieavvikling i døgnbemannende tjenester På hjertet - Jeg vil ha mer struktur, og forskjell mellom assistent, helsefagarbeider og sykepleier Nytt fra styret 28 26 32 38 39 Utgiver: Helsefagarbeiderforbundet Uteblitt magasin? Kontakt Fagpressens kundesenter man-fre 08:00-16:00. Telefon: 21 04 77 46 E-post: kundesenter@fagpressen.no Forsidefoto: stock.adobe.com / Merkur Grafisk Annonser: Salgsfabrikken AS ved Lena Gard lena@salgsfabrikken.no Tlf: + 47 91903867 Opplag: 12.928 Opplagstall godkjent av Fagpressen ISSN: 1893-661X Helsefagarbeideren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og trykk: Merkur Grafisk AS NO - 1430 www.helsefagarbeidere.no Lik oss på Facebook: Helsefagarbeiderforbundet ANN BEATE GRASDALEN redaktør grasdalen@helsefagarbeiderforbundet.org REDAKSJONSRÅD Lise Munkvold Hanne Christine Berg Svein Olav Tøndel Michaella Veerasamy Her deler sykehjemmet ut diktbok Les side 22
4 Helsefagarbeideren 2-2023 DEMENSRISIKO KAN NESTEN HA BLITT HALVERT Totalt sett øker antallet eldre med demens, fordi befolkningen blir eldre. Men sannsynligheten for at en person utvikler sykdommen ved en gitt alder, den synker. Det viser mange studier, ifølge nettstedet forskning.no. Blant annet en fra Gøteborg i Sverige: • I 1989 led 42 prosent av 88-åringene av demens. • I 2019 led under 22 prosent i den samme gruppen av demens. Årsakene kan være et høyere utdanningsnivå i befolkningen, bedre kosthold og bedre helsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at Helsetilsynet skal kunne ilegge strengere administrative reaksjoner overfor helsepersonell. Blant annet i saker som omhandler overgrep og grensekrenkende atferd overfor pasienter Forslaget er til høring nå. I sommer får svenske undersköterskor en beskyttet tittel Yrkestittelen undersköterska tilsvarer den norske helsefagarbeideren. Utdanningen, som ligger på videregående nivå, har fram til nå ikke hatt en beskyttet yrkestittel. Dette endrer seg den 1. juli. Da må alle Sveriges eksisterende undersköterskor søke om å få tittelen sin godkjent. Kilde: Dagens Nyheter Konflikter med sjefen gir økt sykefravær «Vi fant en tydelig sammenheng mellom konflikt med overordnede og et høyere nivå av legesertifisert sykefravær. Konflikter med kolleger var imidlertid ikke forbundet med samme tydelige risiko for sykemelding.» Tom Sterud, forsker ved STAMI OPPLÆRINGEN I FØRSTEHJELP HAR BLITT MER STANDARDISERT Nå finnes en standard for hva ansatte bør kunne etter å ha fått førstehjelpsopplæring, og hvordan grunnleggende førstehjelpsopplæring i arbeidslivet bør foregå. Lovverket krever at arbeidsgivere skal sørge for at ansatte skal ha tilstrekkelige kunnskaper om førstehjelp, ut fra de risikofaktorene som foreligger på arbeidsplassen. Nye bransjevise spesifikasjoner vil framover supplerer lovverket, ifølge Helsedirektoratet. Bruker VR-briller til å avgjøre om de vil bli helsefagarbeider I Kristiansund undersøker de om VR-teknologi kan gjøre det enklere for unge å velge riktig yrke. Gjennom VR-briller vises korte konkrete jobbsituasjoner fra hjemmetjenesten. Foreløpig er det bare et forprosjekt. Kilde: Tidens Krav
Når jeg skriver dette i begynnelsen av mai har våren endelig kommet, i hvert fall om man skal tyde kalenderen. Været er variert over hele vårt landstrakte land, men det er derfor vi elsker det lange, litt rare landet. Lønnsforhandlinger innenfor de fleste tariffområdene er i havn. I kommunal sektor -KS- har vi fått gjennomslag for krav som er viktige for våre medlemmer. Med dette lønnsoppgjøret tar vi igjen noe av det økonomiske etterslepet fra privat sektor. Årets oppgjør har en økonomisk ramme på 5,4 prosent. Alle er derfor sikret et lønnstillegg på minimum 26.300 kroner. De med lengst ansiennitet har fått de høyeste tilleggene. Et resultat som ligger over frontfaget er et skritt i riktig retning, men vi har fortsatt håp om et enda høyere løft for våre grupper ved neste års hovedoppgjør. Å være poteten som passer til alt Som Helsefagarbeider handler jobben om det gode pasientmøtet. Vi ønsker å yte god service og gi omsorg, men iblant kan det av ulike grunner være utfordrende å få til. Helsefagarbeideren har ofte en «poteten passer alt»-funksjon. Dagene blir ofte stress, og arbeidsoppgavene blir ikke gjort på en tilfredsstillende måte. Vi strekker strikken mer enn langt i en travel hverdag. Oppgavedeling er høyaktuelt Etter Helsepersonellkommisjonens rapport, NOU 2023:4 Tid for handling, er oppgavedeling høyaktuelt. Oppgavedeling betyr IKKE at helsefagarbeidere skal få enda flere oppgaver. Det betyr at alle oppgavene på en avdeling skal deles mellom folkene som jobber på din avdeling. En avdeling består oftest av sykepleiere, helsefagarbeidere og personer uten formell kompetanse (ufaglærte). Oppgavene skal deles mellom disse, det vil si at både ufaglærte og helsefagarbeidere kan få andre oppgaver enn hva man har hatt tidligere. Jeg vet at det er mange kommuner/arbeidsplasser som ser på oppgavedeling, hele stillinger og turnus, så kalt Tørn-prosjekter. Om du ikke har hørt om dette, spør din hovedtillitsvalgt hvor langt din kommune har kommet. Om Tørn-prosjekter skal bli vellykket, må flere involveres. Til slutt vil jeg ønske alle en riktig god sommer, Takk for jobben dere gjør for pasienter og pårørende hver eneste dag. Ikke glem å stoppe litt for å nyte den vakre sommeren som gir oss ny energi. Oppgavedeling betyr IKKE at helsefagarbeidere skal få enda flere oppgaver Det betyr at alle oppgavene på en avdeling skal deles mellom folkene som jobber der. Nyt den vakre sommeren! Helsefagarbeideren 2-2023 5 Leder av Helsefagarbeiderforbundet Jette Dyrnes
6 Helsefagarbeideren 2-2023 På landsbasis er bare to av ti utlyste stillinger heltid I 2023 skal full ansettelse være normen, men ennå følges den ikke av mange arbeidsgivere. I år er det ti år siden partene i arbeidslivet forpliktet seg til å jobbe for heltid. Majoriteten av norske kommuner har jobbet for heltidskultur i mange år allerede, men det er fremdeles en lang vei å gå før vi er i mål. Arbeidsgivere som fortsetter med å lyse ut deltidsstillinger, skyver bare målstreken foran seg. På de fleste steder i landet må du tråle gjennom en del stillingsannonser for å finne en som er på hundre prosent. På landsbasis har vi ikke kommet lengre enn at to av ti ledige stillinger er heltid. Det vil si at hele åtte av ti utlyste helsefagstillinger var noe annet enn det som egentlig skal være normen. Det finnes middelstore kommuner i Norge som ikke lyste ut en eneste heltidsstilling i hele 2022. Det viser Deltas heltidsmonitor. Du kan selv undersøke hvordan din kommune ligger an i oversikten på neste side. Nå er vi på det fjerde året med målinger. Siden 2020 har den nasjonale heltidsandelen innen helsefag sneglet seg framover, fra elleve til tjue prosent. Ifølge spesialrådgiver i arbeidslivsavdelingen, Else Marie Brodshaug, har utlysningspraksisen vært ganske stabil så lenge Delta har overvåket den, med kanskje en liten tendens til bedring. - Vi er imidlertid spente på å se om vi vil se en endring nå i 2023, etter at arbeidsmiljøloven ble endret, sier hun. Nå er heltid lovfestet Endringen ble omtalt i forrige utgave av Helsefagarbeideren, og betyr oppsummert at framover skal heltid være hovedregelen, og at deltidsutlysninger må drøftes med tillitsvalgte først. Siden årsskiftet har det altså vært lovfestet at deltidsansettelser skal være unntaket i norsk arbeidsliv. Med andre ord: Det er ikke lenger lov å holde på med en utlysningspraksis der overvekten av stillingene er deltid. Men foreløpig er det for tidlig å si om lovendringen har hatt effekt. - Så langt i 2023 er andel deltidsutlysninger på samme nivå som i 2022, sier Brodshaug. Delta overvåker også andre yrkesgrupper, som barne- og ungdomsarbeider, vernepleier og ambulansearbeider. - Det er helsefagarbeiderstillingene som i størst grad lyses ut som deltid, konstaterer hun. Det har nok sammenheng med den store andelen ansatte i turnus, men hun utelukker ikke at kulturen i virksomhetene også kan ha en effekt. Monitoren viser blant annet at sykehusene generelt er litt bedre enn kommunene på å utlyse heltidsstillinger, påpeker Brodshaug. Se tabellen over helseforetak på side 11. TEKST: ANN BEATE GRASDALEN - Kommunene tar ikke samfunnsansvar Leder i Helsefagarbeiderforbundet Jette Dyrnes blir oppriktig lei seg over å få statistikken presentert. - Stemmer det virkelig at noen av kommunene har null prosent heltid, spør hun, og må få det bekreftet enda en gang. Til tross for alle rapporter og avtaler som er skrevet om hvor viktig det er med heltid for helsefagarbeidere, og alle kommunale prosjekter nedsatt. Dyrnes ramser opp: Helsepersonellkommisjonen, Deltas Fafo-rapport, Tørn-prosjektet i KS. - Kommunene tar ikke sitt samfunnsansvar. Mangelen på helsefagarbeidere vil fortsette å øke om det bare lyses ut små stillinger. Det er lite attraktivt å utdanne seg til et yrke der det ikke finnes heltidsstillinger å søke på. - Vi må lyse ut fulle stillinger om vi skal klare å rekruttere til yrket, sier hun, og er bekymret over tallenes klare tale. I 2022 gikk rekrutteringen av elever til helsearbeiderfaget ned for andre året på rad. Dyrnes tror det har en sammenheng med den lave heltidsandelen blant stillingsutlysningene. Likevel velger hun å være optimist. Presset på arbeidsgiverne om å endre praksis har økt de siste månedene. Kanskje vil vi se en virkning til høsten. - Vi lover å følge med, sier hun.
Helsefagarbeideren 2-2023 7 DET STORE HELTIDSVALGET Gjennom erklæringen «Det store heltidsvalget» har partene i arbeidslivet forpliktet seg til å jobbe sammen om å redusere deltidsarbeid og utvikle heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunene. I 2021 ble avtalen underskrevet for fjerde gang. Første gang var i 2013. I nåværende periode, som varer til 2024, skal det legges særlig fokus på kommunenes utlysningspraksis, ifølge avtalen. Ingen over 50 prosent Til tross for lovendringen ved årsskiftet har bare hver fjerde kommune så langt utlyst mer heltid enn deltid. For kommuner med få stillingsutlysninger i løpet av perioden, vil små variasjoner få store utslag på statistikken. Så la oss ta en titt på de kommunene som har lyst ut over hundre stillinger i første kvartal. Den med høyest heltidsandel er Skien. De har utlyst 42 prosent heltid. Det betyr at ingen av kommunene med mange utlysninger har overvekt av heltidsstillinger. For Åsnes og Halden kommune, er tallene nede i null. Men Bærum, Stavanger og Nordre Follo gjør det ikke særlig mye bedre. Alle ligger under ti prosent. VESTLAND 32% ROGALAND 15% INNLANDET 18% OSLO 16% NORDLAND 19% AGDER 21% VIKEN 13% MØRE OG ROMSDAL 28% VESTFOLD OG TELEMARK 18% TROMS OG FINNMARK 18% TRØNDELAG 28% JAN-MARS 2023 Heltidsandel i kommuner med over 100 utlysninger Skien 42% Kristiansand 35% Bergen 32% Tromsø 21% Oslo 16% Trondheim 15% Asker 14% Ullensaker 14% Sandnes 14% Indre Østfold 12% Moss 12% Bærum 8% Nordre Follo 8% Stavanger 7% Åsnes 0% Halden 0%
AGDER Arendal 42 7% 8 13% Birkenes 5 0% 4 0% Bygland 6 0% 0 — Bykle 0 — 10 10% Evje og Hornes 12 33% 0 — Farsund 52 58% 3 67% Flekkefjord 46 46% 33 6% Froland 53 0% 13 8% Gjerstad 2 0% 3 33% Grimstad 105 34% 23 13% Hægebostad 19 53% 3 100% Iverland 1 0% 0 — Kristiansand 424 34% 120 35% Kvinesdal 36 11% 16 13% Lillesand 69 17% 12 50% Lindesnes 115 54% 3 0% Lyngdal 74 0% 51 10% Risør 38 0% 14 0% Sirdal 9 22% 2 100% Tvedestrand 173 1% 15 7% Valle 20 10% 11 9% Vegårshei 15 0% 3 0% Vennesla 64 28% 1 100% Åmli 2 0% 7 0% Åseral 2 0% 0 — INNLANDET Alvdal 6 50% 0 — Dovre 13 38% 2 50% Eidskog 0 — 4 100% Elverum 80 9% 18 0% Engerdal 23 4% 27 15% Etnedal 0 — 1 0% Folldal 8 63% 3 100% Gausdal 39 8% 3 0% Gjøvik 327 4% 41 12% Gran 15 27% 19 26% Grue 51 4% 12 8% Hamar 279 9% 100 14% Kongsvinger 29 52% 41 39% Lesja 46 9% 5 0% Lillehammer 180 8% 15 27% Sjekk heltidsandelen i din kommune Tallene viser antall offentlig utlyste stillinger, og hvor mange av disse som var 100 prosent. I de to første kolonnene vises for hele 2022, deretter for første kvartal 2023. Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid Lom 10 40% 11 36% Løten 16 19% 9 11% Nord-Aurdal 6 0% 12 58% Nord-Fron 11 0% 3 0% Nord-Odal 26 4% 8 13% Nordre Land 15 27% 24 13% Os (Innlandet) 21 38% 2 100% Os i Østerdalen 8 50% 0 — Rendalen 4 100% 2 100% Ringebu 91 4% 14 0% Ringsaker 100 10% 44 2% Sel 77 10% 28 36% Skjåk 20 10% 20 40% Stange 102 16% 18 11% Stor-Elvdal 23 4% 4 0% Søndre Land 22 0% 7 14% Sør-Aurdal 28 50% 3 100% Sør-Fron 20 0% 6 83% Sør-Odal 16 56% 7 14% Tolga 0 — 7 14% Trysil 144 42% 49 35% Tynset 25 20% 8 38% Vang 9 33% 10 0% Vestre Slidre 25 12% 6 50% Vestre Toten 45 49% 27 41% Vågå 56 0% 4 0% Våler 1 0% 1 100% Østre Toten 54 6% 8 13% Øyer 54 0% 7 57% Øystre Slidre 84 13% 25 12% Åmot 16 6% 6 100% Åsnes 205 1% 203 0% MØRE OG ROMSDAL Aukra 19 68% 0 — Aure 39 23% 1 100% Averøy 33 3% 20 0% Fjord 14 71% 5 100% Giske 22 5% 17 0% Gjemnes 12 33% 0 — Hareid 85 0% 31 3% Herøy 24 0% 1 0% Hustadvika 25 8% 7 29% Kristiansund 253 27% 48 35% Molde 97 35% 65 9% Rauma 82 23% 46 24% Sande 7 29% 1 100% Smøla 33 70% 19 100% Stranda 14 0% 6 0% Sula 10 0% 5 20% Sunndal 38 58% 6 50% Surnadal 17 71% 23 4% Sykkylven 30 47% 1 100% Tingvoll 32 28% 16 31% Ulstein 1 100% 0 — Vanylven 13 54% 3 0% Vestnes 63 8% 22 27% Volda 45 11% 1 100% Ørsta 23 74% 7 57% Ålesund 357 25% 73 45% NORDLAND Alstahaug 18 78% 5 80% Andøy 53 4% 25 0% Beiarn 4 100% 1 0% Bindal 17 18% 3 100% Bodø 214 31% 66 35% Brønnøy 18 72% 13 46% Bø (Nordland) 5 0% 0 — Dønna 16 50% 1 100% Fauske 6 17% 31 0% Flakstad 8 13% 7 29% Gildeskål 4 75% 0 — Grane 20 20% 3 33% Hadsel 316 9% 13 8% Hamarøy 50 54% 14 21% Hattfjelldal 39 26% 19 16% Hemnes 27 44% 8 13% Herøy (Nordland) 21 10% 49 0% Leirfjord 10 10% 3 0% Lurøy 10 20% 3 33% Lødingen 124 1% 29 0% Meløy 8 75% 22 68% Moskenes 20 5% 3 0% 8 Helsefagarbeideren 2-2023
Helsefagarbeideren 2-2023 9 Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid Narvik 10 0% 2 0% Nesna 21 10% 0 — Rana 171 32% 38 26% Rødøy 18 11% 14 7% Røst 20 15% 0 — Saltdal 12 17% 4 100% Sortland 34 35% 4 25% Steigen 22 73% 3 0% Sømna 2 0% 0 — Sørfold 26 15% 14 21% Træna 1 0% 1 0% Vefsn 163 10% 33 27% Vestvågøy 48 15% 36 0% Vevelstad 1 0% 2 100% Værøy 16 6% 2 50% Vågan 86 3% 33 12% Øksnes 16 6% 9 0% OSLO Oslo 826 17% 403 16% ROGALAND Bjerkreim 3 0% 0 — Bokn 45 2% 11 9% Eigersund 185 6% 33 15% Gjesdal 13 77% 4 100% Haugesund 145 46% 35 29% Hjelmeland 8 38% 9 22% Hå 168 14% 42 5% Karmøy 247 42% 16 13% Klepp 75 39% 36 36% Kvitsøy 0 — 1 100% Lund 63 13% 4 0% Randaberg 64 23% 12 42% Sandnes 333 11% 116 14% Sauda 3 100% 0 — I april og mai har Delta-leder Trond Ellefsen og nestleder Marit Solheim vært landet rundt for å snakke med ordførere og sykehusdirektører. Turneen fortsetter til høsten. Kommuner og helseforetak som hittil har vært besøkt, er Bjørnafjorden, Alta, Lindesnes, Sørlandet Sykehus, Kristiansund, Levanger, Tønsberg, Trysil og Haugesund. Les mer om besøkene på Deltas nettsider. Heltidsturneen: DELTA SETTER HELTID PÅ KARTET Sokndal 23 17% 4 75% Sola 22 32% 15 53% Stavanger 677 25% 343 7% Strand 336 4% 13 62% Suldal 38 11% 10 30% Time 58 21% 43 5% Tysvær 56 29% 4 50% Vindafjord 62 19% 16 0% TROMS OG FINNMARK Alta 230 40% 55 31% Balsfjord 107 7% 44 11% Bardu 55 16% 31 3% Båtsfjord 18 6% 0 — Gamvik 32 50% 8 100% Gratangen 4 100% 0 — Hammerfest 115 48% 72 15%
Harstad 83 24% 12 17% Hasvik 29 45% 0 — Ibestad 5 20% 5 40% Karasjok 33 12% 1 0% Karlsøy 6 83% 2 100% Kautokeino 20 25% 8 63% Kvæfjord 32 6% 3 0% Kvænangen 33 27% 20 15% Kåfjord 12 33% 2 50% Lavangen 12 0% 8 0% Lebesby 16 13% 3 33% Loppa 4 75% 0 — Lyngen 12 58% 4 25% Målselv 49 16% 10 40% Måsøy 7 100% 4 100% Nesseby 7 0% 1 100% Nordkapp 44 23% 10 0% Nordreisa 49 10% 1 100% Porsanger 75 7% 70 0% Salangen 3 100% 0 — Senja 131 10% 42 10% Skjervøy 38 13% 14 0% Sørreisa 3 33% 1 0% Sør-Varanger 9 78% 11 36% Tana 7 29% 3 0% Tjeldsund 30 0% 43 0% Tromsø 627 34% 272 21% Vadsø 67 37% 3 0% Vardø 3 33% 1 0% TRØNDELAG Flatanger 20 5% 0 — Frosta 9 100% 3 0% Frøya 33 18% 13 54% Grong 14 21% 0 — Heim 16 50% 1 100% Hitra 97 33% 7 100% Holtålen 4 50% 0 — Høylandet 7 29% 3 0% Inderøy 43 2% 33 21% Indre Fosen 22 73% 14 71% Levanger 70 54% 0 — Lierne 1 0% 0 — Malvik 91 9% 16 88% Melhus 160 18% 50 16% Meråker 17 0% 13 0% Midtre Gauldal 65 14% 18 44% Namsos 76 26% 15 33% 10 Helsefagarbeideren 2-2023 Nærøysund 19 84% 13 92% Oppdal 58 2% 18 0% Orkland 71 8% 10 40% Overhalla 10 0% 3 0% Rennebu 51 8% 18 6% Rindal 3 0% 0 — Røros 46 43% 11 82% Røyrvik 7 0% 0 Selbu 19 47% 3 0% Skaun 14 79% 9 56% Snåsa 1 0% 2 100% Steinkjer 23 0% 5 0% Stjørdal 36 42% 15 100% Trondheim 906 17% 242 15% Tydal 8 38% 0 — Verdal 44 5% 17 6% Ørland 14 43% 10 30% Åfjord 148 6% 0 — VESTFOLD OG TELEMARK Bamle 113 3% 35 0% Bø (Telemark) 7 29% 0 — Drangedal 16 19% 1 0% Fyresdal 6 0% 2 100% Færder 122 18% 23 30% Holmestrand 95 6% 44 11% Horten 27 26% 27 0% Kragerø 69 1% 4 50% Kviteseid 24 4% 7 0% Larvik 242 15% 57 16% Midt-Telemark 85 15% 17 47% Nissedal 46 13% 8 50% Nome 169 4% 17 0% Notodden 46 52% 5 40% Porsgrunn 232 0% 100 1% Sandefjord 110 13% 58 7% Seljord 6 17% 12 25% Siljan 4 25% 3 0% Skien 274 3% 124 42% Tinn 32 16% 1 100% Tokke 5 0% 20 10% Tønsberg 178 21% 80 21% VESTLAND Alver 195 31% 56 29% Askvoll 23 13% 3 33% Askøy 72 4% 10 10% Aurland 26 27% 9 67% Austervoll 11 55% 3 0% Austrheim 29 0% 4 25% Bergen 1 182 29% 294 32% Bjørnafjorden 136 51% 13 0% Bremanger 21 38% 0 — Bømlo 12 17% 0 — Eidfjord 12 42% 3 0% Etne 17 6% 8 88% Fedje 3 67% 0 — Fitjar 2 0% 0 — Fjaler 10 30% 10 10% Gloppen 28 43% 6 17% Gulen 43 40% 11 36% Hyllestad 19 100% 2 100% Høyanger 35 54% 0 — Kinn 16 88% 7 57% Kvam 90 30% 18 61 % Kvinnherad 42 19% 14 50% Luster 6 33% 2 50% Lærdal 8 13% 7 14% Osterøy 70 17% 37 38% Samnanger 1 100% 4 0% Sogndal 39 36% 29 28% Solund 6 67% 3 33% Stad 36 69% 11 91% Stord 341 8% 20 50% Stryn 46 57% 9 78% Sunnfjord 141 32% 37 62% Sveio 45 42% 11 18% Tysnes 54 9% 23 4% Ullensvang 101 34% 28 57% Ulvik 0 — 5 0% Vaksdal 48 0% 11 9% Vik (Sogn) 49 24% 56 21% Voss 2 100% 42 10% Øygarden 189 1% 52 15% Årdal 6 33% 4 25% VIKEN Aremark 11 18% 0 — Asker 593 23% 153 14% Aurskog-Høland 107 7% 16 13% Bærum 674 22% 396 8% Drammen 159 4% 85 29% Eidsvoll 174 5% 83 10% Enebakk 44 2% 6 0% Flesberg 12 0% 21 0% Fredrikstad 238 21% 40 20% Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid
Akershus universitetssykehus HF 161 22% 75 16% Diakonhjemmet Sykehus 2 100% 13 0% Finnmarkssykehuset HF 138 28% 19 42% Haraldsplass Diakonale Sykehus 44 27% 0 — Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS 3 0% 0 — Helgelandssykehuset HF 52 62% 12 83% Helse Bergen HF 200 42% 22 32% Helse Fonna HF 89 9% 52 2% Helse Førde HF 83 40% 52 25% Helse Møre og Romsdal HF 104 19% 29 10% Helse Nord-Trøndelag HF 638 3% 11 91 % Helse Stavanger HF 210 47% 76 50% Lovisenberg Diakonale Sykehus 3 67% 1 0% Nordlandssykehuset HF 85 46% 41 37% Oslo Universitetssykehus HF 172 24% 87 20% Revmatismesykehuset AS 0 13 0% St. Olavs hospital HF 257 21% 110 16% Sunnaas sykehus HF 59 25 % 18 17% Sykehuset i Vestfold HF 124 13% 15 33% Sykehuset Innlandet HF 308 7% 87 22% Sykehuset Telemark HF 49 14% 25 20% Sykehuset Østfold HF 223 9% 112 23% Sørlandet sykehus HF 103 51% 20 95% Universitetssykehuset Nord-Norge HF 252 36% 108 27% Vestre Viken HF 150 39% 63 33% Heltidsandel for sykehus Arbeidsgiver Helsefagarbeideren 2-2023 11 Heltidsmonitoren er laget av Retriever på oppdrag fra Delta. Tallene hentesfra NAVs stillingsutlysningsstjeneste arbeidsplassen.nav.no. NB! På steder der få stillinger lyses ut, vil små variasjoner gi store utslag på heltidsandelen. Lurer du på tallene for april? Gå til delta.no/heltidsmonitor Frogn 86 36% 42 5% Gjerdrum 34 26% 9 0% Gol 35 29% 16 6% Halden 26 8% 124 0% Hemsedal 6 0% 2 0% Hol 26 58% 4 100% Hole 35 11% 1 0% Hurdal 16 38% 0 — Hvaler 49 8% 11 45% Indre Østfold 356 2% 188 12% Jevnaker 46 20% 6 33% Kongsberg 88 7% 37 8% Krødsherad 14 14% 0 — Lier 156 33% 22 5% Lillestrøm 263 10% 84 5% Lunner 28 25% 0 — Lørenskog 161 16% 17 29% Marker 0 — 4 25% Masfjorden 5 100% 5 40% Modum 94 21% 37 19% Moss 247 15% 135 12% Nannestad 14 71% 6 0% Nes (Viken) 76 18% 51 29% Nesbyen 19 74% 3 33% Nesodden 100 36% 21 38% Nittedal 72 25% 38 8% Nordre Follo 221 15% 146 8% Rakkestad 22 0% 20 0% Ringerike 89 58% 29 55% Rollag 15 20% 7 57% Rælingen 31 10% 28 4% Råde 63 3% 5 0% Sarpsborg 255 18% 3 33% Sigdal 13 8% 6 0% Skiptvet 39 5% 11 9% Ullensaker 418 11% 124 14% Vestby 20 50% 16 31% Våler (Viken) 57 12% 9 0% Øvre Eiker 37 11% 5 80% Ål 14 36% 4 100% Ås 45 9% 15 60% 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid Kommune 2022 % heltid 1. kv. 2023 % heltid
Klar for en yrkesfaglig oppgradering? HELSEFAG - Deltid / nettbasert med samlinger • Arbeid med sårbare barn og unge • Ambulanseoperativ ledelse og prehospital pasientbehandling • Barsel og barnepleie • Demens og alderspsykiatri • Flerkulturelt helsearbeid • Helseadministrasjon og pasientrettede IKT-systemer • Helsetjenester til sårbare eldre • Kirurgisk virksomhet • Logistikk og service i helsetjenesten • Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming • Medisinsk virksomhet • Observasjon og vurderingskompetanse • Psykisk helsearbeid og rusarbeid
Springbrett til nye arbeidsoppgaver Våre helsestudier gir deg spisskompetanse som kan føre til at du får nye arbeidsoppgaver, mer ansvar eller kanskje ny stilling. Vi jobber tett med kommune og spesialisthelsetjenesten og utvikler utdanninger som er basert på kompetansebehovet i helsetjenesten. Vi utvikler stadig nye utdanningstilbud, så vi anbefaler deg å følge med på nettsiden vår. Offentlig finansiert Vi er en offentlig fagskole eid av Viken fylkeskommune. Studenter betaler kun en studieavgift på 1600,- i året. Alle våre studier er godkjent og gir rett til lån og stipend i Lånekassen. Søk opptak Søk ledige studieplasser i Samordna opptak fra 31. mai. Opptak ved Lokale opptak søker du via Fagskolen i Vikens nettside. Her blir det lagt ut tilgjengelige studier fortløpende gjennom året, ved flere av våre studiesteder. Søk i Samordna opptak: samordnaopptak.no Søk Lokale opptak: fagskolen-viken.no/lokale-opptak Norge trenger flere helsefagarbeidere med spisskompetanse. Hos Fagskolen i Viken er mulighetene mange innen helsefag. Vi har korte og yrkesrettede studieløp på deltid og nettbasert med samlinger, som kan kombineres med jobb og familieliv. Lyst på nye spennende arbeidsoppgaver som helsefagarbeider? www.fagskolen-viken.no Les mer om studiene OPPVEKSTFAG - Deltid • Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehage • Barn med særskilte behov Alle studiene gir 60 studiepoeng Er så glad for at jeg har studert observasjons- og vurderingskompetanse. Jeg har lært veldig mye og fått masse ny kunnskap og trygghet. Dette har også hjulpet meg til å oppnå en 100 % fast stilling. Hilde Elin Aasvistad OBSERVASJONS- OG VURDERINGSKOMPETANSE I HELSETJENESTEN ”
14 Helsefagarbeideren 2-2023 Beate Nyberg og Inger Johanne Hauge kan skrive under på hvor viktig det er å ha gode lønns- og arbeidsbetingelser for veiledere. Nyberg har lang fartstid som plasstillitvalgt, og Hauge ble hovedtillitsvalgt i vinter. Begge jobber på Helsehuset Indre Østfold. Der har de lang tradisjon for å ta imot elever, lærlinger og studenter. Men nå er det flere av de ansatte som takker nei til å påta seg det viktige ansvaret. For det sliter på motivasjonen å ikke få noen godtgjørelse - Vi får ikke noe honorar her i Indre Østfold. Det ble tatt ifra oss for tre år siden, da vi ble en storkommune, sier Beate Nyberg. - Jeg fikk tidligere fem tusen for å være veileder i de årene jeg hadde lærling. Indre Østfold består av de tidligere kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad. Alle hadde de sine tillegg, på summer fra tre til fem tusen i året, opplyser Nyberg. Utdanningen avhenger av at lærlingordningen er bærekraftig. Men med et pennestrøk kunne den nye storkommunen fjerne tilleggene. Og det fra en funksjon som har en så viktig samfunnsrolle. De to tillitsvalgte har fått demonstrert behovet for en nasjonal standard. Kommunen får færre læreplasser å tilby når de ikke legger til rette for gode betingelser. Da forsvinner de nyutdannede til andre arbeidsgivere. - Elevene som bor her, ønsker også å være lærlinger her, men flere må ut av kommunen for å ta læretiden sin. Det er veldig synd, sier Inger Johanne Hauge. Også andre yrkesgrupper kan ha behov for mer forutsigbare betingelser for veilederrollen, etter deres erfaring. - Vi må sørge for at vi får gode etterfølgere. - Det er framtiden vår som vi skal veilede og bære fram, påpeker Beate Nyberg. Fra 0 – 20 000 kr Da Beate Nyberg tok en spørrerunde på Facebook til andre Delta tillitsvalgte, fant hun ut at funksjonstillegget kan variere fra ingenting til tjue tusen i året. Men selve veiledningsjobben er ganske lik over hele landet. Så hvorfor skal ikke regelen om lik lønn for likt arbeid også gjelde her? Hennes inntrykk er at på de stedene der godtgjørelsen er bra og alle veiledere tilbys tilstrekkelig opplæring, så er det også et godt fagmiljø å ha lærlinger og elever i. - Det krever mye å veilede på en god måte, spesielt når det er hektisk. Vi er ikke vant til det, og da er det viktig med kursing, sier Inger Johanne Hauge. Så nå håper de at Delta kan bidra til mer bærekraftige vilkår for veiledere innen alle lærlingfag. Kanskje blir de hørt allerede i år. Delta jobber med saken I pågående særavtaleforhandlinger har Delta lagt inn krav om at det skal avtales et veiledertillegg for arbeidstakere med veilederansvar i helse- og omsorgstjenesten. Det vil sørge for at alle som påtar seg ansvaret får lønnsmessig uttelling, og bidra til å sikre opplæringen av fremtidig personell i helse- og omsorgstjenesten. - Det er viktig at de som veileder lærlinger får betalt for det ekstra ansvaret dette innebærer, sier Deltas leder Trond Ellefsen. - Et lønnstillegg vil også kunne motivere flere til å ta på seg denne oppgaven. Etterlyser nasjonal standard for veiledertillegg - Vi jobber med saken, svarer Delta Med et pennestrøk forsvant veiledertillegget under kommunesammenslåingen til Indre Østfold. TEKST: ANN BEATE GRASDALEN
Helsefagarbeideren 2-2023 15 Hovedtillitsvalgt i Indre Østfold, Inger Johanne Hauge (t.v.) og plasstillitsvalgt ved Helsehuset Indre Østfold, Beate Nyberg. Vi må sørge for at vi får gode etterfølgere. Det er framtiden vår som vi skal veilede og bære fram Foto: Aleksander Ramsland
16 Helsefagarbeideren 2-2023 Ledergruppa hadde en gjennomgang Der ble antall funksjonstillegg vurdert som svært høyt. Alle funksjonstillegg forsvant da Indre Østfold kommune ble opprettet i 2020, både for fagarbeidere og høyskoleutdannede. Sykepleierne har fått sine tillegg tilbake, men helsefagarbeidere venter fremdeles. - Det ble stilt spørsmål da vi begynte å få elever og lærlinger igjen, om vi ikke også skulle få tillegg. Det var ikke tatt med i lønnsberegningen i kommunen, så det måtte vi inn å forhandle om, forteller Beate Nyberg. Etter hva hun erfarer, er saken tatt opp med HR, men ingenting har så langt skjedd. - Vi har sendt purring, og fått beskjed om at dette skal opp på direktørnivå i kommunen, sier hun. Ønsker å gi tillegget tilbake Fungerende HR direktør i Indre Østfold, Janka Damslora kan bekrefte at så godt som alle funksjonstillegg bortfalt ved kommunesammenslåingen. Det skjedde etter at ledergruppa hadde en gjennomgang. Årsaken var at antall funksjonstillegg ble vurdert som svært høyt. Mange omhandlet oppgaver som i utgangspunktet er en del av jobben, anså kommuneadministrasjonen. - Nye funksjonstillegg opprettes vanligvis i forbindelse med lokale forhandlinger, noe som også setter preg på hvordan man kan avvikle dem igjen, sier Damslora. Angående hvorfor sykepleierne har veileder- tillegg, men ingen andre, svarer HR-direktøren: - Veiledertillegget for sykepleiere er tariffbestemt. Kommunen har derfor innført dette igjen, etter drøftinger med NSF. - Da det har vært mye press for å få innført veiledertillegg for flere yrkesgrupper, har nåværende ledergruppe bestemt at det skal inn i budsjettarbeidet for 2024. - Det er viktig, for å beholde arbeidstakerne vi har og rekruttere nye, tror Damslora. Veiledertillegg har vært oppe i ledergruppa, og de stiller seg positive, men det er ennå ikke inne i økonomi- og handlingsplanen for 2024, så hun kan ikke love noe. En siste kommentar: - Vi trenger likt tillegg til alle yrkesgrupper Etter å ha lest svarene fra Delta og arbeidsgiver vil plasstillitsvalgt Beate Nyberg gjerne tilføye at veiledertillegg bør gjelde alle ansatte i kommunen som får elever eller lærlinger på sin arbeidsplass, ikke bare innenfor helse og omsorg. Hun stiller undrer seg også over argumentet om at veiledning skal være en del av jobben i utgangspunktet. - Jeg kan ikke minnes å ha lest i min arbeidskontrakt at jeg skal ha ansvar for elever/lærlinger når de blir utplassert, men det står noe om opplæring av nytilsatte i avdelingen, sier hun. Nyberg er glad for at ledergruppa i kommunen stiller seg positive til å gi dem veiledertillegget tilbake, men vil påpeke at det hjelper lite om det ikke også kommer inn i budsjettet for neste år. Foto: Aleksander Ramsland
Er du klar for å ta det neste steget? Vi vet at behovet for kunnskap, kompetanse og utdanning kan forandre seg over tid, på samme måte som livene våre gjør det. Uansett hva som er dine mål, vil Folkeuniversitetet hjelpe deg med å nå dem. Hos Folkeuniversitetet kan du delta på korte fagkurs, forberede deg til fagprøven eller videreutdanne deg på høyere yrkesfaglig nivå med våre fagskoleutdanninger og universitetsfag tilpasset deg som jobber innen helse. www.folkeuniversitetet.no 22 47 60 25 Skann QR-koden og se alle våre tilbud
18 Helsefagarbeideren 2-2023 Du finner dem i hjemmetjenesten, på sykehus og sykehjem. I alle aldersgrupper. Pasienter og beboere med underliggende psykiske lidelser som ikke behandles. Depresjoner, angstlidelser, stresslidelser, psykoser. Symptomer som stilles i skyggen av mer fremtredende somatiske plager. I følge Folkehelseinstituttet er seksti prosent av depresjoner og åtti prosent av angstlidelser uoppdaget. Over halvparten av eldres psykiske lidelser oppdages aldri. Om lag førti prosent av alle som er innlagt for somatisk sykdom har også en psykisk lidelse. Halvparten får ingen behandling. Hvorfor er det slik og hva skal vi gjøre med det vi ikke ser? Spørsmålene har mange svar. Og selv om de økonomiske virkningene er store, er det de personlige kostnadene som betyr mest. For å gi noen gode svar tar vi først turen til et sykehjem. «Vanskelig» pasient Vi må skjelne mellom hva som faktisk er skjult og hva vi rett og slett ikke tar oss tid til å oppdage. Det som skjuler seg bak komplekse symptomer er medisinsk vanskelig. Først til det aller mest åpenbare, nemlig de personlige lidelsene som ligger rett foran oss. Rett over fjorden fra Oslo ligger Nesodden. Jeg husker en eldre kvinnelig pasient ved et sykehjem der, hun var alltid sint og avvisende. Blant personalet var hun kjent som den grinete dama, den som ingen ville ha noe med å gjøre. Som assistent-vikar i 1999 hadde jeg liten innflytelse over prioriteringer, og den lille tiden jeg hadde utover praktisk arbeid ble raskt slukt av forefallende oppgaver. Løft, oppvaskmaskin, søppel, måltider. Derfor ble jeg ofte henvist til den grinete dama. Jeg tok meg tid, og fant raskt ut at hun slett ikke alltid var sint. Tvert imot var hun interessert i å prate, bli lyttet til. Hun ønsket samtaler om livet eller om verden utenfor. Som assistent opplevde jeg omsorgspersonens verste spagat. Mennesker med åpenbare symptomer på angst, depresjon eller komplisert sorg ble henvist til smuler. Som amatøren jeg var, prioriterte jeg å sette meg ned og prate med dem. Forsøkte å nå frem til samtaler som interesserte dem, som vekket noe hos dem, forsøkte å forstå hva de var opptatt av. Det syntes avdelingssykepleieren lite om, og det endte med refs, flere ganger. Oppvaskmaskinen måtte ryddes, bordet dekkes og syke skulle løftes. Avdelingens praktiske funksjoner kunne ikke vike for beboernes følelsemessige behov. Ubehandlet psykisk lidelse skaper sine helt egne problemer. Pasienten kan lett innta uheldige roller i forhold til personalet om de ikke blir møtt på sine følelser. Følelser som pasienten i tillegg kanskje skammer seg over og forsøker å skjule. Den «sure» dama bærer kanskje i realiteten på en eksistensiell uro som er umulig å se, som hun muligens heller ikke har ord for. Den stille mannen har kanskje svært gode grunner for å holde seg mest mulig usynlig. Akkurat som symptomene. For psykisk lidelse er nesten alltid vanskelige å definere. Tegnene er flyktige, vage og til og med skjulte. Usynlig og ubehandlet Usynlige plager kan ramme hvem som helst og tapper pasientene for krefter. Likevel behandles kun en brøkdel av pasienter med psykisk lidelser. Hvordan kan vi bli bedre på å oppdage de skjulte plagene? TEKST: ANLOV PETER MATHIESEN ● 60 prosent av alle depresjoner og 80 prosent av angstlidelser er uoppdaget. ● Over halvparten av eldres psykiske lidelser oppdages aldri. ● Om lag 40 prosent av alle som er innlagt for somatisk sykdom har også en psykisk lidelse. Halvparten får ingen behandling. ● 80 prosent av alle liggedøgn er knyttet til pasienter som har både psykiatrisk og somatisk lidelse. (Folkehelseinstituttet, Oslo universitetssykehus) TEGN PÅ PSYKISK UHELSE Søvnproblemer Irritasjon Smerter Vedvarende utmattelse Manglende interesse Manglende evne til å føle glede Negativitet Uro Rastløshet
Helsefagarbeideren 2-2023 19 Når slike lidelser blandes med somatiske plager, blir bildet særlig komplisert. Symptomer på angstlidelser kan framstå som en naturlig respons på en vanskelig situasjon eller en opprivende somatisk lidelse. Kanskje er den nettopp det, eller kanskje ikke. Symptomene kan være en del av det somatiske sykdomsbildet. Eller ikke. Sykehus Det forekommer i hele helsevesenet, og på sykehus er det anslått at cirka åtti prosent av alle liggedøgn er knyttet til pasienter med samtidig psykiatrisk og somatisk lidelse. Under halvparten av innlagte får diagnostisert psykisk lidelse. Kun en tredjedel av innlagte med depresjon blir diagnostiserte, og enda færre behandles. Noe annet enn sorg – Vi er ikke flinke til å oppdage psykiatrisk samsykelighet, og hvis vi diagnostiserer det, så behandles det sjelden. Turid Birgitte Boye er professor i psykiatri ved Universitet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus. Hun har forsket mye på psykisk helse ved somatisk sykdom, og mener eldre illustrerer noe av problemet. Det er lett å misforstå dem, og forvente at de skal ha det sørgelig. – Jeg tror man tenker at pasienten er gammel, og at det kanskje ikke er så rart at man er deprimert. Men depresjon er en sykdom. Sorg er en naturlig reaksjon, det er noe annet. Det er ikke naturlig at gamle mennesker er deprimerte. Blant all den ubehandlede psykiske lidelsen på sykehus er det depresjon som utmerker seg. – Med depresjon sier man at det er fire til fem ganger så høy forekomst som i den generelle befolkningen, mens angstlidelser er bare lettere forhøyet. Og det er nok ganske likt på sykehjem som på sykehus. Hun viser også til en tett sammenheng mellom kroppslige og psykiske plager. «Det er ikke naturlig at gamle mennesker er deprimerte» Turid Birgitte Boye Foto: Axel Bueckert/stock.adobe.com
20 Helsefagarbeideren 2-2023 – Ja, det er en sammenheng der. Risikoen for depresjon øker med 45 prosent for hver kroniske sykdom du har, sier Boye. Det er ikke nødvendigvis overraskende at det er mer depresjoner på sykehus enn utenfor. Problemet er at det ofte ikke oppdages eller behandles. – Det er kanskje en tredjedel av de som har depresjon som blir erkjent. En grundig undersøkelse i 2014 blant kreftpasienter med depresjon viste at 73 prosent ikke fikk noen behandling. 24 prosent fikk kun medisiner. Kun fem prosent fikk psykiatrisk hjelp. Kartet og terrenget Men hva mener hun helsepersonell skal se etter for å oppdage at noe er galt? – Hvis du har en pasient som orker for lite ut fra forventning. Depressive grublerier, negative tanker. At pasienten mener det ikke er noen vits å ta medisiner. Hvis pasienten ikke orker å spise, er rastløs eller aggressiv. Det betyr jo ikke at det er depresjon, men at man må tenke på det. Når kartet og terrenget ikke passer helt sammen. Et av de viktigste symptomene er om man mister evnen til å glede seg. For eksempel at man ikke gleder seg over barna som kommer på besøk, forteller hun. – Er det også slik at somatiske symptomer kan dekke over de psykiske? – Ja, det er det som gjør det vanskelig. For eksempel kan fatigue som symptom skyldes mange somatiske sykdommer, og samtidig være et tegn på depresjon. I tillegg kan en del medikamenter gjøre deg tung eller ha depresjon som bivirkning. – Hva er årsakene til den store ubehandlede andelen psykiske lidelser? – Jeg tror det er veldig mange årsaker. I utdannelsen er psykiatri og somatikk adskilt, og så ser man sjelden dette i sammenheng. Legene jobber i somatikken for seg. Så behandler vi hovedsymptomene, men følger kanskje ikke så mye med utover dette. Vi er best til vårt eget fagfelt, og kanskje ikke vi føler oss så trygge hvis vi skal forholde oss til det andre, sier hun. Det andre Fagfelt varierer. Men med mindre du er spesial- utdannet er sjansen stor for at det er somatiske lidelser du fokuserer på. For professoren har helt rett i at helse er todelt, at vi deler mennesket i to. Det fysiske og det psykiske. Tross seminarer, webinarer og forskrifter: Helsevesenet er ikke organisert for å se somatikk og psykisk helse i sammenheng. Todelingen har en årsak: For fire hundre år siden innførte filosofen Reneé Descartes det som kalles dualisme. Kort fortalt så han for seg at verden kan deles opp i det fysiske og det ikke-fysiske. Dette gjelder også mennesket, altså fysisk og psykisk. Tankegangen har gitt forskningen og medisinen en rekke fordeler, og mange mener det er en forutsetning for et moderne helsevesen. Men: Det finnes ikke noe diagnosesystem som tar opp i seg begge deler. Ingen medisin eller terapi som behandler begge. Hvilket innebærer at vi medisinsk ser på oss selv som to deler. Kroppen har sine plager og psyken sine. Noe som gjenspeiles i utdanningene og gir oss leger og helsepersonell med begrenset kunnskap om psykologi og psykiatri. Behandlingsprosesser er sjelden lagt til rette for å oppdage noe mer enn hva avdelingen er skrudd sammen for å oppdage. Lungeavdelingen tolker symptomer i forhold til det respiratoriske system, mens nevrologer tolker mot sentralnervesystemet. Selv om norsk helsepersonell er høyt utdannet, er de sjelden kompetente innen både somatikk og psykiatri. Selv når de er det, settes de til å observere et utsnitt av mennesket. Og selv om epikrisen sendes til psykiatrien, blir den som oftest liggende. Nettopp på grunn av de somatiske symptomene. Derfor er det kanskje ikke rart at helsevesenet har problemer med å samhandle mellom avdelinger, sektorer og forskjellige former for lidelser. Noen å spise med Som også var mitt inntrykk da jeg jobbet som hjemmehjelp i Frogner i Oslo tilbake på midten av 90-tallet. Ensomme eldre, oftest kvinner, som ba meg bruke mindre tid på å vaske gulvet, slik at de fikk tid til en prate. Som gjorde klart brødskiver og te før jeg kom, i håp om å rekke litt menneskelig kontakt. Også her fikk jeg refs. Fordi jeg droppet visse vaskeflater etter ønske fra de eldre. I mitt uutdannede sinn innbilte jeg meg at menneskelig kontakt var viktigere enn skinnende gulv. Det var ikke meningen at jeg skulle rekke å tilby menneskelig kontakt. Mitt inntrykk kan selvsagt være både tilfeldig og utdatert, selv om det var gjennomgående. Matilde Efskin Sjøset er spesialsykepleier i aldring og helse i Leirfjord kommune i Nordland, og jobber i hjemmetjenesten. I en fagartikkel fra 2021 skriver hun om hvordan hjemmetjenesten sjelden er i stand til å prioritere psykiske lidelser hos eldre. Hvordan pleiernes tid blir en skvis mellom effektivitet, praktiske gjøremål og den personlige kontakten. – Hjemmetjenesten undervurderer på ingen måte depresjon, men de er dradd mellom ønsket om å følge opp og organisasjonens krav om effektivitet. De får ikke anledning til å gjøre vurderinger. Det vi fant var at somatiske pasienter blir prioritert, og deprimerte pasienter ikke følges opp. Noe hun mener kan ha store følger og føre til ytterligere funksjonssvikt. – Vi vet hvor alvorlig det er for eldre å ha depresjon, det gir redusert livskvalitet og øker sjansen for selvmord. Det kan medføre at de spiser mindre og en ytterligere svekkelse av helse. Det er derfor alvorlig at det ikke blir fulgt opp. Likevel mener hun at det er i ferd med å bli bedre, takket være at psykisk helse får mer oppmerksomhet. – Jeg har inntrykk av at det er mer kunnskap og fokus i dag om å forebygge psykiske lidelser. Heldigvis er vi begynt å gå bort i fra ideen om at depresjon hører til det å bli eldre. I fremtida vil nok samarbeidet mellom pårørende og omsorgstjenesten bli viktig. Så har jeg trua på å etablere flere lavterskeltilbud for eldre, slik at det er lettere å komme tidlig inn med tiltak. For når du er gammel kan terskelen for å oppsøke fastlegen bli veldig høy. – Hva bør man gjøre om man observerer en deprimert person? – Det viktige er å ta symptomene på alvor. Få et tillitsforhold til pasienten, slik at de kan åpne seg om sine vansker. For det er ingen selvfølge at eldre legger ut om sin psykiske helse, da må man ha en relasjon. Så må man anerkjenne disse følelsene. For en med depresjon er jo veldig sårbar, og har ikke disse filtrene som andre har. Da er det godt å bli sett. Så er det fint å snakke i lag med den deprimerte om hva man skal gjøre for å finne «Risikoen for depresjon øker med 45 prosent for hver kroniske sykdom du har» Matilde Efskin Sjøset
Helsefagarbeideren 2-2023 21 ut av dette. Starte en dialog. Undersøk nettverket, se om det finnes noen som kan hjelpe. Om det finnes noen å snakke med eller noen å spise med. Lavterskel I hjemkommunen har Sjøset opprettet en lavterskel helsestasjon, der eldre kan ta opp telefonen og ringe uten å stå i kø. – Det var noe av grunnen til å at jeg starta helsestasjonen. Jeg har hatt prosjekt over to år, og i 2022 fikk vi en halv stilling. Der kan eldre ta kontakt for råd og veiledning. Eldre fra 80 år og opp får tilbud om forebyggende hjemmebesøk. Da har vi samtaler, og det med psykisk helse er noe av det vi snakker om. Så kanskje vi kan fange opp noe på et tidlig tidspunkt. Du kan bare ta opp telefonen å ringe, så får du besøk hjemme. – Hva kan helsepersonell se etter for å oppdage depresjon? – Jeg tenker at depresjon er en tilstand som er annerledes enn sorg, tristhet eller det å føle seg ensom. Det er psykisk lidelse der du føler lite initiativ og sterk håpløshet. Da er det viktig å ha kjennskap til hva som er normalt hos pasienten, for å fange opp symptomer. Uforståelig funksjonssvikt, angst, uro eller andre ting. Noen kan få en følelse av at de utvikler en alvorlig somatisk sykdom, mens det egentlig er en psykisk lidelse. Det krever at man kjenner pasienten og har overskudd til å se etter symptomene, forteller hun. Noen ganger lite som skal til Men hvis psykiske lidelser både er vanskelige å se, snakke om og behandle, hva kan vi egentlig gjøre? Mye, mener professor Boye. – Det er ikke sikkert det tar så mye tid å bry seg litt. Det er noe med å sette søkelyset på det, at man har det med seg som noe man tenker på. Å huske på det er ganske viktig. Jeg tror vi må ha fokus på det for å oppdage det. Så er det om å gjøre å melde inn og håpe at legene på sykehuset vet hva de skal gjøre. Økonomisk sett så lønner det seg jo å behandle dem. Du behøver ikke stille diagnose for å være et medmenneske, og en god prat kan være til stor hjelp. Det er ikke alltid tid til å vente til gulvet er vasket eller at overlegen svarer. Det er slett ikke underlig at eldre mennesker som har lagt livet bak seg har behov for samtaler som er større enn været og menyen. Det er blitt noen år siden jeg jobbet på Nesoddtunet. Som hadde utpreget liten forståelse for å ta vare på pasientens psykososiale behov den gangen. Den grinete dama er forlengst død, og i dag er det nye vikarer som skal krangle med sjefene om lov til å sette seg ned med de «vanskelige» pasientene. For professor Boye har et godt poeng: det er ikke sikkert det tar så mye tid å bry seg. Selv om ikke sjefen alltid er enig i prioriteringen. Sjøset mener på sin side at de enkle tingene kan ha stor effekt. – Vi vet at det å ha noen å spise med og prate med er svært forebyggende, og det samme gjelder aktivitet. Noen ganger er det lite som skal til for å klare å snu den negative spiralen, sier hun. Depresjon er en tilstand som er annerledes enn sorg, tristhet eller det å føle seg ensom. Det er psykisk lidelse der du føler lite initiativ og sterk håpløshet. Da er det viktig å ha kjennskap til hva som er normalt hos pasienten, for å fange opp symptomer. «Noen ganger er det lite som skal til for å klare å snu den negative spiralen» Matilde Efskin Sjøset Foto: Alexis S/peopleimages.com/stock.adobe.com
22 Helsefagarbeideren 2-2023 Diktbok som gave til alle etterlatte - Fint å kunne gi noe fysisk i hånda Dødsfall ved et sykehjem innebærer ofte også å ta farvel med de pårørende. Å markere hendelsen med en liten gave kan være kjærkomment. I Sandefjord deler nå alle sykehjem og bofellesskap ut en diktsamling, enten i løpet av de siste dagene, eller like etter dødsfallet. - Det er en trist og vemodig stund for oss også, sier enhetsleder Ruth Solveig Thorsen ved Soletunet bo- og behandlingssenter i Sandefjord. - Boka blir et veldig håndfast bevis på at vi bryr oss om de som har vært her, og om dem som pårørende, som vi kanskje har blitt kjent med gjennom mange år. Laget på huset Det er Ruth Solveig Thorsen som har skrevet tekstene, og Line Grelland har tatt bildene. Hun jobber også ved Soletunet. De to kollegene oppdaget hverandre som poet og fotograf da seksjonen trengte et julekort. Siden fortsatte de med å utveksle bilder og tekst over Messenger på fritiden, og ble inspirerte av hverandre. - Noen ganger tok Line et bilde som jeg skrev en tekst til, eller omvendt, sier Thorsen. For eksempel ble et bilde av en sommerfugl i flukt fra et kirsebærtre, besvart slik: Diktet beskriver hvordan sommerfuglen og blomsten er knyttet sammen, slik vi mennesker også er, forklarer Ruth Solveig Thorsen. Slik fortsatte de å samarbeide. Poeten kunne sende over et dikt om glimtet i øyet hos en person med demens som plutselig våkner til og viser en ny side av seg selv, og fotografen kunne svare med et bilde av en blåveisknopp der man kan skimte støvbærerne på innsiden. - Vi har vært veldig enige om hvordan bilder og tekst har passet sammen, sier Line Grelland. Etter en stund begynte de å få en del materiale. - Så jeg sa, litt på fleip, til seksjonsleder Ellinor Bakke Aasen, at det hadde vært moro å gjøre noe mer ut av det, sier Thorsen Som sagt, så gjort. Våren 2021 kom boka fra trykkeriet. Livet kan bare forstås baklengs Tekstene er inspirert av beboernes levde liv, og av møtene mellom dem og de ansatte på sykehjemmet. - De som kommer til oss, er på slutten av livet, men har med seg hele livet, så vi ønsket å vise fram det, fortsetter Thorsen. Derfor har de dikt som omhandler alle livets faser, men de har valgt å snu om på rekkefølgen. De første diktene handler om sorgen og døden, og det siste er en vuggesang til det nyfødte barnet. - Vi har tatt utgangspunkt i Søren Kierkegaards utsagn «Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs». Boka starter derfor med der vi møter mennesket, og jobber oss bakover. - Hvis vi skulle ha begynt med barndommen, så ville boka blitt tristere og tristere, sier Line Grelland. De første tekstene handler derfor om sykdom og om livet på institusjon. Så kommer vi midtveis i livet der morsrollen og farsrollen står i fokus, og siste del om hvem du en gang ble født som. Utsnitt - det som står igjen Tittelen på boka er Utsnitt. - Den gikk vi noen runder på, forteller Grelland, som ønsker å fortelle hva de legger i det ordet: - Utsnitt er det som står igjen. Et utsnitt av en liten del, et parti, TEKST: ANN BEATE GRASDALEN BØNN Det er slik jeg vil våre møter skal være; tillitsfull avhengighet
fagblad.helsefagarbeiderforbundet.orgRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy