- Nå skal vi på ballen igjen, på de oppgavene vi har hatt tidligere, konstaterer Caroline Obrestad. For selv om det snakkes om ny oppgavedeling, så handler det ofte om oppgaver yrkesgruppa tidligere har hatt tradisjon for å utføre. Men det betyr ikke at det er enkelt å endre på arbeidsformen, det er i alle fall Obrestads erfaring. Hun jobber på et sykehjem i Rogaland. - Det er mye snakk om oppgavedeling nå, men jeg kjenner på at, ja … det skal snakkes om, men det blir lite handling, sier hun. Nye tanker om hvem som skal gjøre hva, kan lett lede til vegring i praksis. Man blir redd for å gå inn på hverandres områder og trå feil. Helsefagarbeiderens allsidighet trekkes ofte fram som en styrke. Vi kan samarbeide tett med mange profesjoner. Samtidig kan det gjøre eget fag mer utydelig. Derfor trengs en holdningsendring, mener Obrestad. - Helsefagarbeideren må ta ansvar for å eie eget fag, og motivere assistenter til å se verdien av å bli en helsefagarbeider. Hun hilser velkommen en klarere struktur der det blir tydeligere hvem som skal gjøre hva. - Vi gjør mye husarbeid nå. Hadde vi hatt matverter så kunne vi ha stått mindre på kjøkkenet. Da kunne vi ha jobbet mer aktivt med miljøterapi for å redusere medisinering. Vi kunne ha skapt mer livsglede. - Det er det som er mitt mål med å gå på jobb, å skape god stemning og smil. Det er derfor jeg velger å jobbe med mennesker, sier hun. Det kan være enklere for sykepleiere og vernepleiere å stå fram og sette krav til hva de trenger for å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Helsefagarbeidere har ikke alltid vært like tydelige, men nå er det på tide at vi finner vår stemme igjen, oppfordrer Obrestad. Hun synes selv det kan være vanskelig, for eksempel å få satt av nok tid til journalføring. Hun ser hvordan sykepleierne lager plass, og ønsker at helsefagarbeidere skal bli flinkere til å skape rom for å være den som aktivt tar oppgaver. Hun tror at en klarere oppgavedeling vil gi bedre arbeidsmiljø for alle. Men det er noe med kulturen som gjør det vanskelig, fordi vi er så vant med flytende grenser der alle gjør det samme. - Man blir møtt med: «vi kan ikke si at du skal gjøre det, og du det.» Men jo, det gjøres i industrien, det er mulig å gjøre i helse også. Snakk om endringer kan lett oppfattes som en anklage om at det ikke gjøres en god nok jobb i dag, og at det vil bli enda mer å gjøre i framtiden. Da havner vi på feil spor, mener Obrestad. Endringsarbeidet bør istedenfor handle om at alle skal få det bedre sammen. - Hva mener du at helsefagarbeidere kan gjøre for å forbedre kulturen? - Vi kan ta litt plass. Og vi kan være på tilbudssiden og vise at dette kunne jeg tenkt meg, og jeg er lærevillig. Ta initiativ, tenker jeg. Det er det viktigste. Samtidig gjelder det å passe på så man ikke brenner seg helt ut. For selv om arbeidshverdagen er kjekk og variert, så kan den fort bli både utfordrende og stressende også. Selv liker hun koble av med å gå turer i naturen. - Vi har et høyt emosjonelt press i jobben vår. Vi må ta vare på oss selv. - Jeg vil ha mer struktur, og forskjell mellom assistent, helsefagarbeider og sykepleier Caroline Obrestad oppfordrer alle helsefagarbeidere til å finne fram stemmen og eie eget fag. PÅ HJERTET med Carol ine Obrestad -Vi kan ta litt plass. Og vi kan være på tilbudssiden og vise at dette kunne jeg tenkt meg, og jeg er lærevillig. Ta initiativ, tenker jeg. Det er det viktigste 38 Helsefagarbeideren 2-2023
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy