6 Helsefagarbeideren 2-2023 På landsbasis er bare to av ti utlyste stillinger heltid I 2023 skal full ansettelse være normen, men ennå følges den ikke av mange arbeidsgivere. I år er det ti år siden partene i arbeidslivet forpliktet seg til å jobbe for heltid. Majoriteten av norske kommuner har jobbet for heltidskultur i mange år allerede, men det er fremdeles en lang vei å gå før vi er i mål. Arbeidsgivere som fortsetter med å lyse ut deltidsstillinger, skyver bare målstreken foran seg. På de fleste steder i landet må du tråle gjennom en del stillingsannonser for å finne en som er på hundre prosent. På landsbasis har vi ikke kommet lengre enn at to av ti ledige stillinger er heltid. Det vil si at hele åtte av ti utlyste helsefagstillinger var noe annet enn det som egentlig skal være normen. Det finnes middelstore kommuner i Norge som ikke lyste ut en eneste heltidsstilling i hele 2022. Det viser Deltas heltidsmonitor. Du kan selv undersøke hvordan din kommune ligger an i oversikten på neste side. Nå er vi på det fjerde året med målinger. Siden 2020 har den nasjonale heltidsandelen innen helsefag sneglet seg framover, fra elleve til tjue prosent. Ifølge spesialrådgiver i arbeidslivsavdelingen, Else Marie Brodshaug, har utlysningspraksisen vært ganske stabil så lenge Delta har overvåket den, med kanskje en liten tendens til bedring. - Vi er imidlertid spente på å se om vi vil se en endring nå i 2023, etter at arbeidsmiljøloven ble endret, sier hun. Nå er heltid lovfestet Endringen ble omtalt i forrige utgave av Helsefagarbeideren, og betyr oppsummert at framover skal heltid være hovedregelen, og at deltidsutlysninger må drøftes med tillitsvalgte først. Siden årsskiftet har det altså vært lovfestet at deltidsansettelser skal være unntaket i norsk arbeidsliv. Med andre ord: Det er ikke lenger lov å holde på med en utlysningspraksis der overvekten av stillingene er deltid. Men foreløpig er det for tidlig å si om lovendringen har hatt effekt. - Så langt i 2023 er andel deltidsutlysninger på samme nivå som i 2022, sier Brodshaug. Delta overvåker også andre yrkesgrupper, som barne- og ungdomsarbeider, vernepleier og ambulansearbeider. - Det er helsefagarbeiderstillingene som i størst grad lyses ut som deltid, konstaterer hun. Det har nok sammenheng med den store andelen ansatte i turnus, men hun utelukker ikke at kulturen i virksomhetene også kan ha en effekt. Monitoren viser blant annet at sykehusene generelt er litt bedre enn kommunene på å utlyse heltidsstillinger, påpeker Brodshaug. Se tabellen over helseforetak på side 11. TEKST: ANN BEATE GRASDALEN - Kommunene tar ikke samfunnsansvar Leder i Helsefagarbeiderforbundet Jette Dyrnes blir oppriktig lei seg over å få statistikken presentert. - Stemmer det virkelig at noen av kommunene har null prosent heltid, spør hun, og må få det bekreftet enda en gang. Til tross for alle rapporter og avtaler som er skrevet om hvor viktig det er med heltid for helsefagarbeidere, og alle kommunale prosjekter nedsatt. Dyrnes ramser opp: Helsepersonellkommisjonen, Deltas Fafo-rapport, Tørn-prosjektet i KS. - Kommunene tar ikke sitt samfunnsansvar. Mangelen på helsefagarbeidere vil fortsette å øke om det bare lyses ut små stillinger. Det er lite attraktivt å utdanne seg til et yrke der det ikke finnes heltidsstillinger å søke på. - Vi må lyse ut fulle stillinger om vi skal klare å rekruttere til yrket, sier hun, og er bekymret over tallenes klare tale. I 2022 gikk rekrutteringen av elever til helsearbeiderfaget ned for andre året på rad. Dyrnes tror det har en sammenheng med den lave heltidsandelen blant stillingsutlysningene. Likevel velger hun å være optimist. Presset på arbeidsgiverne om å endre praksis har økt de siste månedene. Kanskje vil vi se en virkning til høsten. - Vi lover å følge med, sier hun.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy