Helsefagarbeideren 3 - 2022

HELSEFAG FAGTIDSSKRIFT FOR HELSEFAGARBEIDERFORBUNDET NR. 03 2022 Ødela ryggen, kjemper for yrkesskadeerstatning side 25 Velferds- teknologi i praksis side 8 Livshistorien i sentrum for personsentrert omsorg side 13

Fordelsrabatter lønner seg Delta er et YS-forbund. Det gir deg tilgang til alle YS Fordel sine rabatter. Bruker du fordelsrabattene, kan de betale for medlemskontingenten og vel så det. Les mer på ysfordel.no

Finn dette bladet og tidligere utgaver på internett: tidsskriftet.helsefagarbeidere.no Tips oss gjerne om store og små saker! redaksjon@helsefagarbeiderforbundet.org Sikkerhetsnettet fungerer ikke godt nok I denne utgaven av Helsefagarbeideren kan du lese om Katrine Presthagen som for tiden kjemper for å få yrkesskadeerstatning. Hun pådro seg skade under en episode med utagering. Altså en situasjon som mange helsefagarbeidere kan havne i. Noe som gjør denne saken viktig å følge med på. NAV mener skaden ikke er en yrkesskade, men en belastningsskade, og da dekkes det ikke av ordningen. Forsikringsselskapet KLP på sin side, mener hendelsen ikke er noen ulykke, for den oppstod ikke «plutselig» eller «uventet». Helsefagarbeidere som påtar seg risiko i jobben, må kunne stole på at yrkesskadeordningen fungerer. Presthagens sak vitner om at dagens lovverk ikke tilbyr god nok beskyttelse. Når oppståtte skader etter inngripen under utagering kan defineres vekk fra å være en ulykkeshendelse, så er det et gapende hull i sikkerhetsnettet. 4 Småstoff 7 Er pårørende trygg og føler seg sett, har pasienten det også bedre 8 – Hjelpemidlene gir beboerne muligheten til å leve mer selvstendige liv, og til å mestre mer på egen hånd - Det har stor verdi 14 Livshistoriearbeid – de gode minnene 17 Bekymringene for bestefaren ble til appen MinMemoria - Jeg så hvor viktig det er at vi som pårørende kan formidle historier 20 Moren glemte at hjemmetjenesten hadde vært der 22 Trengs mer fokus på teknologi i skolen 25 Katrine ødela ryggen på jobb – nå kjemper hun for å få det godkjent som yrkesskade 28 10 viktige ting å huske på ved yrkesskade 30 - Det er helsearbeiderfaget som eier oss nå INNHOLD Ytringer Sosiale medier Ikke gjør deg morsom på andres bekostning Delta direkte Delta medlemsnytt Hvilke rettigheter har du når arbeidsgiver «avbestiller», forskyver eller endrer på avtalte vakter? Årets lønnsoppgjør ble enda vanskeligere enn forventet Turnus Årsturnus: Viktig med god involvering av tillitsvalgte og ansatte På hjertet Det må satses mer på å utdanne gode ledere Nytt fra styret 25 36 40 43 42 Utgiver: Helsefagarbeiderforbundet Uteblitt magasin? Kontakt Fagpressens kundesenter man-fre 08:00-16:00. Telefon: 21 04 77 46 E-post: kundesenter@fagpressen.no Forsidefoto: Rigmor Sjaastad Hagen Annonser: Salgsfabrikken AS ved Lena Gard lena@salgsfabrikken.no Tlf: + 47 91903867 Opplag: 11.334 Opplagstall godkjent av Fagpressen ISSN: 1893-661X Helsefagarbeideren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og trykk: Merkur Grafisk AS NO - 1430 www.helsefagarbeidere.no Lik oss på Facebook: Helsefagarbeiderforbundet 35 ANN BEATE GRASDALEN redaktør grasdalen@helsefagarbeiderforbundet.org REDAKSJONSRÅD Lise Munkvold Hanne Christine Berg Svein Olav Tøndel Michaella Veerasamy Bruker arbeidsgiver å endre på avtalte vakter? Les side 36

kort godt & 4 Helsefagarbeideren 2-2022 «En bra dag på jobb» - snart også for hjemmetjenesten STAMI har et verktøy som skal forbedre arbeidsmiljø på sykehjem, og som er utviklet i tett kontakt med ansatte. I løpet av høsten skal det også lanseres for hjemmetjeneste. Enbradagpåjobb.no SLIK HAR BEFOLKNINGSSAMMENSETNINGEN ENDRET SEG PÅ 100 ÅR I løpet av det neste tiåret vil det bli flere eldre over 65 år enn unge under 19 år i Norge. Kilde: SSB / FHI Folkehelserapporten 80 prosent av de som besto fag- eller svenneprøven i 2020 og 2021, var i jobb ett år etter utdanningen. Kilde: Utdanningsdirektoratet Nå anbefaler Helsedirektoratet et nytt verktøy til å vurdere risiko for underernæring for alle voksne, uavhengig av tjenestenivå. Den nye anbefalingen er del av en revidering av den nasjonale retningslinjen. Et nytt verktøy skal forbedre dialog mellom pårørende og tjenestene Pårørendeundersøkelsen i fjor viste at mange pårørende ønsker bedre dialog med helse- og omsorgstjenesten, og mer medvirkning. I dag må flertallet selv ta initiativ til samarbeid. Nå skal Helsedirektoratet utvikle et verktøy som skal gjøre samarbeidet enklere. Frist for oppdraget er juli 2023. Kilde: Regjeringen Verden mangler 43 millioner helsearbeidere Størst er mangelen på helsearbeidere i Afrika, Sør-Asia og Midtøsten. I 2019 så var det mangel på sykepleiere og jordmødre i hele 150 land. Flere enn 130 land hadde for få leger. Kilde: Forskning.no Etter en undersøkelse av nær 53 000 mennesker i Norge, er det sannsynlig at rundt 11 prosent av oss går rundt med uoppdaget diabetes. Tallet var bedre enn fryktet. I europeiske studier er det samme tallet beregnet til 22 til 25 prosent. Kilde: Forskning.no

1 av 3 over 65 faller hvert år Det er overraskende enkelt å hjelpe pasientene med tilpasset fallforebyggende trening! Sjekk ut e-læringskurset BASIS: www.basis-fallforebygging.no BASIS er et gratis e-læringsprogram som skal styrke kunnskapen om fallforebyggende trening blant personer som jobber ved landets treningssentre, aktivitetssentre og institusjoner for eldre. BASIS finnes i tre kursversjoner – en tilpasset hver av disse målgruppene. Et kurs tar en drøy time å gjennomføre. Etter gjennomført kurs får man tilgang til en øvelsesbank med drøyt 120 balanse- og styrkeøvelser tilpasset ulikt funksjonsnivå. Høsten 2021 er e-læringene og nettsidene oppdatert. BASIS er utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med et fagmiljø ved NTNU.

Sang, dans og bevegelse til musikk gir glede og overskudd Hva er Joyvest? Joyvest er en svensk oppfinnelse som er designet for eldre med demens og for andre grupper med nedsatt bevegelighet. Joyvest plasseres over hodet og skuldrene som en vanlig vest og sensorer festes på enten armene eller bena til brukeren. Når brukeren så beveger armer eller bein begynner musikken å spille og stimulerer til ytterligere bevegelse. Når brukeren slutter å bevege armene eller beina slutter musikken å spille. Musikk er mye brukt i demensomsorgen da musikk har evnen til å fungere som en kommunikasjonskanal hos demente når språkfunksjonen svekkes. Joyvest er brukervennlig og gir brukeren en mulighet til å fange det spontane øyeblikket men Joyvest kan også brukes på et planlagt og tilrettelagt nivå. Har du spørsmål om Joyvest eller ønsker du å få en demonstrasjon? Kontakt oss på 62 95 06 10 / info@klubben.no Hvert tredje sekund blir en i verden diagnostisert med demens. Demensforskningen viser at å lytte til kjent musikk kan fremkalle reaksjoner som å smile eller bevege seg / danse selv når kommunikasjonen er tapt og dette gav ideen til Joyvest.

Jeg forstår godt at sommer med ferieavvikling på arbeidsplasser kan være en utfordring, men selv om det er travelt, du er vikar og ikke så godt kjent, er det lov med et lite nikk eller smil til pårørende. Pårørende er en ressurs og ikke en byrde. Er pårørende trygg og føler seg sett, har pasienten det også bedre. Spesialhelsefagarbeider! Jeg smaker litt på tittelen Det finnes spesialrådgivere, spesialsykepleiere, spesialkonsulenter, men spesialhelsefagarbeidere finnes ikke! Vi ønsker at de som har tatt fagskole innenfor vårt felt med minimum 60 studiepoeng, skal kunne kalle seg spesialhelsefagarbeider. Vi sendte innspill til tariffoppgjøret 2022, med ønske om å legge inn spesialhelsefagarbeider i KS tariffavtale, der fikk vi ikke gehør. Vi har sendt det til faglig råd for Helse og Oppvekst, der har vi heller ikke fått gehør. Det er riktignok enighet rundt deres bord om at tiden er moden for dette, men der stoppet det. Det er ikke vilje nok til å ta tak, først som sist! Neste steg er utdanningsmyndighetene. Vi gir oss ikke, tittelen skal vi ha med. Og dertil lønn, p.t. minimum 20 000 pr. år. Menn i helse, et fantastisk tilbud, men … Menn i helse er et prosjekt for menn mellom 25- og 55 år, som mottar ytelse fra NAV. Et fantastisk tilbud, både for den det gjelder, men også til helsevesenet som sårt trenger flere menn i pleien. «Helserekruttene» er i utgangspunktet fornøyd med tilbudet, men det er også noen utfordringer, sånn som mangel på stabile veiledere. Og ikke minst, et tilbud om 100 % stilling etter endt utdanning. Dette må gjøres noe med for at helserekruttene skal bli ved sin lest. Menneskene er der. Ansett flere i hele stillinger Vi vet at det blir gjort et grundig og godt stykke arbeid med deltidsdilemmaet i Kommune-Norge, men blir det gjort nok, og hva blir gjort? Noen kommuner sier at flere helgetimer eller annenhver helg, er eneste løsningen. Noen kommuner sier langvakter kan løse floken, og andre igjen ser på en kombinasjon av dette. Helsefagarbeiderforbundet mener at bemanningen generelt er for lav, både på sykehjem og i hjemmetjenesten. Om stillingsstørrelsen øker, er det flere folk å spille på. Vi vet at pasientene har blitt sykere. I det en pasient trenger mer stell, pleie og behandling, tar det lenger tid med hver enkel enn det gjør ved enkle basale behov. Det er her deltidsansatte kommer inn. Ansett flere i hele stillinger, menneskene er der, og øk bemanningen. Vær nøye med oppgavedelingen mellom helsefagarbeideren og sykepleieren – her er gevinsten stor. Oppfordringen til ledere der ute: vit hvilken kunnskap som er i «flokken din», og fordel oppgavene. La sykepleiere få gjøre sykepleieroppgaver, og helsefagarbeidere gjøre helsefagarbeideroppgaver. Er det noen med fagskole, slipp dem til med det de har lært! Leder av Helsefagarbeidere i Delta Jette Dyrnes Er pårørende trygg og føler seg sett, har pasienten det også bedre En sommer er over og travelheten innhenter oss igjen. Selv har jeg vært pårørende i sommer, med noe blandede opplevelser. Ha en fin høst ! Helsefagarbeideren 3-2022 7

Vi ringer på døra til Bjørn Olav Sivertsen (32) i Hatlasvingen bofellesskap i Ålesund. Døra åpner seg og vi stiger inn. I godstolen sitter Sivertsen. Han har sluppet oss inn ved å trykke på Rolltalken, en skjerm han kan styre dører, vinduer, gardiner, lys, tv-kanaler og andre funksjoner i leiligheten med. Vi hilser og Sivertsen presenterer seg gjennom Rolltalken. Via skjermen får vi høre informasjon og se bilder om interesser, arbeidsplassen, familien og hvorfor han sitter i rullestol. Sivertsen gliser ekstra godt når han presenterer seg som Aalesund fotballklubb-fan og når han viser bilder fra sitski-kjøring på Bjorli. Oversikt over gjøremål Sivertsen har Cerebral Parese og utviklingshemming, og har bodd i Hatlasvingen siden den stod klar i 2014. Helt fra starten har det vært et mål for kommunen å innføre og ta i bruk velferdsteknologi i boligene. De har også deltatt i et forskningsprosjekt som har sett på effekten av hjelpe- midlene for beboerne. Rolltalken er ett av hjelpemidlene de har innført. Memoplanneren er et annet. På Memoplanneren har Sivertsen oversikt over hva han skal gjøre hver dag. Han vet hvilket personale som kommer, hva han skal spise, hvilke gjøremål han har, når han skal jobbe, barbere seg og dusje, eller dra på tur. Det er han sjøl som fyller inn informasjonen og velger hva han vil gjøre. Memoplanneren kan også brukes til å huske å ta medisin. Og til å kikke i album. Mindre uro Målet med Rolltalken og Memoplanneren er økt selvstendighet – Hjelpemidlene gir beboerne muligheten til å leve mer selvstendige liv, og til å mestre mer på egen hånd Det har stor verdi Velferdsteknologi gir mer selvbestemmelse og forutsigbarhet for personer med utviklingshemming, men det er en forutsetning at personalet lærer seg teknologien, ifølge helsefagarbeider Harald Strandabø. Bjørn Olav Sivertsen har CP og utviklingshemming. Han bor i Hatlasvingen bofellesskap, der de blant annet har tatt i bruk Rolltalk, som han kan styre en rekke funksjoner i leiligheten med. Her trykker han på kanalvalg for tv-en. TEKST OG FOTO: RIGMOR SJAASTAD HAGEN 8 Helsefagarbeideren 3-2022

Helsefagarbeideren 3-2022 9 og medbestemmelse for den enkelte beboer, forklarer helsefagarbeider Harald Strandabø, som har jobbet i Hatlasvingen siden oppstarten. Strandabø har vært delaktig i arbeidet med å innføre velferdsteknologien i bofellesskapet, og ser at teknologien har betydd mye for de sju beboerne. – Disse hjelpemidlene gir beboerne muligheten til å leve mer selvstendige liv, og til å mestre mer på egen hånd. Det har stor verdi. Forutsigbarhet er også et viktig moment. Det å vite hva som skal foregå dagen etter, hvem som kommer på jobb og hva man skal spise gir en trygghet. Dermed blir det mindre uro. Det bedrer også kommunikasjonen og relasjonen mellom bruker og personale. Flere av brukerne har fått flere ord i vokabularet sitt som følge av Memoplanneren, sier Strandabø. Understøttes av forskningen Forskningsrapport fra prosjektet er publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning. Her trekker forskere og medforskere fram åtte oppgaver hjelpemidlene ble brukt til blant beboerne som deltok. Disse punktene gir brukerne selv- stendighet, forutsigbarhet, enklere kommunikasjon og mulighet for underholdning, ifølge forskerne. Egne valg Sivertsen viser oss hvordan han legger opp oversikten for en dag. I den verbale kommunikasjonen sier han «ja», «nei» og enkeltord. Men på Memoplanneren kan han lett gi uttrykk for eksempelvis hvor han vil på tur eller hva han vil ha til middag. Han kan også trykke på en forhåndsskrevet tekst og få den opplest. – Synes du det var vanskelig å lære seg dette? – Nei, svarer Sivertsen. Han gir uttrykk for at han trives med å bruke hjelpemidlene. Han har også en egen hjelpeknapp som han kan trykke på dersom han er alene i leiligheten og vil ha personalet til å komme. – Det er godt å være alene i blant også? – Ja. Samtidig uttrykker han at det er godt å vite at det kommer personale når han trykker på hjelpeknappen. Helsefagarbeider Harald Strandabø har vært sentral i å få innført velferdsteknologi i bofellesskapet. Helsefagarbeider Harald Strandabø hjelper Bjørn Olav Sivertsen over i rullestolen. Deretter justerer Sivertsen seg på plass selv i stolen. Beboerne skal gjøre mest mulig selv. Rolltalk brukes av mennesker med nedsatt taleevne eller motorikk. I tillegg til å være et kommunikasjonshjelpemiddel har Rolltalk muligheter til blant annet å styre rullestol, TV, radio, lys og varme, åpne dører etc. Gir muligheter for individuell tilpasning av innhold for kommunikasjon, tilpasset tilgang til internett, skrive mail eller sms. Kan tilrettelegges med både tekst og/eller symboler. KILDE: Abilia MEMOplanner er et tids- og planleggingshjelpemiddel som gir oversikt over dagens, ukens og månedens aktiviteter. Aktiviteter synliggjøres med tekst, bilder/symboler og talemeldinger. Påminnelser med lyd ved aktivitetens start og slutt. Kan synkroniseres mot standard kalendersystem. 10- tommers skjerm. Kan brukes håndhodlt, på bordstativ eller monteres på vegg. KILDE: Hjelpemiddeldatabasen Dette ble hjelpemidlene brukt til: - Velge hva man vil ha eller velge noe man vil gjøre - Vite hva som skal skje - Ha oversikt over hvem av personalet som skal hjelpe - Se på bilder/fotoalbum - Minne på å ta medisin - Snakke sammen - Styre omgivelsene - Høre på musikk, se på TV, internett og YouTube

Skepsis ble snudd Strandabø forteller at Hatlasvingen bofellesskap søkte spesielt etter personer med interesse for velferdsteknologi da de åpnet. Sjøl har han brei praksisbakgrunn både som tømrer og møbelsnekker i tillegg til å ha jobbet med miljøarbeid i psykiatrien og med utviklingshemmede. De siste åra har han tatt utdanning som helse- fagarbeider. Han ser på den allsidige bakgrunnen som en fordel da han fikk en rolle i innføringa av Memoplanneren og Rolltalken. – Det er viktig å ha evnen til å finne praktiske løsninger som får hjelpemidlene til å fungere ut fra brukernes behov, som jo er det mest sentrale målet, sier Strandabø, og fortsetter: – I starten var det nok endel skepsis blant personalet til om hjelpemidlene ville fungere. Beboerne har ulike utfordringer, og det var knytta spenning til om de ville kunne ta hjelpemidlene i bruk på en hensiktsmessig måte, spesielt blant beboere som hadde større utfordringer knytta til utagering. Men det viste seg at beboerne håndterte hjelpemidlene godt. De fleste var interessert, selv om det tok litt tid for noen av dem. Da innførte vi det gradvis, sier Strandabø. Solskinnshistorie Strandabø kaller innføringa av velferdsteknologien for en solskinnshistorie. I dag er de avhengige av hjelpemidlene. Memoplanneren er også en del av sortimentet til NAV Hjelpemiddelsentralen. – Ser du negative sider ved disse hjelpemidlene? – Jeg ser ikke noe negativt med dette. Det eneste er kanskje at hvis det ikke legges inn riktig informasjon eller det blir endringer på den oppsatte planen, kan det bli uro, sier Strandabø. Personalet er avgjørende Det er en forutsetning at personalet tar seg tid til å la brukeren faktisk få velge selv, så medbestemmelsen er reell. De må også evne å sette seg inn i teknologien, påpeker Strandabø. – Det er avgjørende at personalet er motivert. Man er ikke sterkere enn det svakeste leddet, og det er viktig at alle kan håndtere teknologien. Vi sørger for god opplæring og legger til rette for at alle kan spørre hvis det er noe de lurer på. Alle skal kunne utføre funksjonene på hjelpemidlene. Når det er sagt: det er ikke så avansert. Mye er intuitiv. Men fortsatt er det vi som var involvert i innføringa av hjelpemidlene som får spørsmål dersom noen står fast, sier han. Samarbeid med private Miljøterapeut ved bofellesskapet, Tom Markus Holsbø, ledet prosjektet med å innføre velferdsteknologien i Hatlasvingen da det åpnet i 2014. Etter hvert så han behovet for å være tettere på praksisfeltet, og gikk derfor over til å jobbe delvis som teknologi- og partneransvarlig i prosjektet, delvis som miljøterapeut. På den måten hadde han innblikk i beboernes hverdag og behov. – Prosjektet var et samarbeid mellom Ålesund kommune og hjelpemiddelleverandøren Abilia. Uten samarbeid med en privat aktør, ville vi ikke fått forskningsmidler. Det var helt avgjørende at vi både jobbet tett med brukerne og opp mot dem som skulle utvikle løsningene. Men det sitter ofte langt inne hos det offentlige å samarbeide med det private næringslivet, sier Holsbø. Boligene er universelt utformet, men ble ikke bygget spesielt med tanke på innføring av velferdsteknologi. Det var heller ikke wifi i starten. Dette sørget Holsbø raskt for at de fikk installert. – Ressurser og gode holdninger Holsbø understreker at organisasjonen må være villig til å gjøre investeringer i arbeidet med å innføre velferdsteknologi. – Det er en kostnad, men den gir gevinst. Det krever også gode forberedelser for å implementere teknologien i hverdagen. Den daglige drifta må klare å håndtere det som oppstår. Man kan ikke være avhengig av IT-support, men må forstå seg på hjelpemidlene selv, sier Holsbø. – Er det et ankepunkt for denne typen hjelpemidler? – Ikke et ankepunkt, men en utfordring som det må tas høyde for. Man må rigge organisasjonen fra ledelse og ned. Skal man satse på velferdsteknologi må man virkelig gjøre det. Det krever ressurser, riktige holdninger og forståelse. Noen kan se på det som ekstraarbeid i stedet for å se verdien og nytten. Men velferdsteknologi er en viktig del av framtidas helsetjenester. Det blir flere som trenger hjelp, og færre hender. Vi er nødt til å ta i bruk ny teknologi, sier Holsbø.  Helsefagarbeider Harald Strandabø (f.h.) og miljøterapeut Tom Markus Holsbø (midten) har jobbet med å innføre velferdsteknologi for beboerne i Hatlasvingen. Bjørn Olav Sivertsen er en av dem som har tatt i bruk flere av hjelpemidlene. 10 Helsefagarbeideren 3-2022

Slik tar Bjørn Olav Sivertsen Memoplanneren og Rolltalken i bruk PLANLEGGER: Sivertsen lager plan for dagen etter på Memoplanneren. Han fyller inn hva han skal spise, hvilket personale som kommer og gjøremål. VALG: På Memoplanneren ligger bilder fra turer Sivertsen har vært på. Skal han på tur, velger han blant disse bildene for å gi uttrykk for hvor han vil. HJELPEKNAPP: Hjelpeknappen er tilgjengelig dersom han er alene og ønsker at personalet skal komme til leiligheten. SELVSTENDIGHET: Rolltalken gir muligheten til å åpne dører, styre gardiner og vinduer. PRESENTASJON: Bjørn Olav Sivertsen presenterer seg via Rolltalken. En stemme leser opp informasjonen. FORNØYD: Bjørn Olav Sivertsen uttrykker at han er glad for hjelpemidlene. «Det å vite hva som skal foregå dagen etter, hvem som kommer på jobb og hva man skal spise gir en trygghet» Helsefagarbeideren 3-2022 11

Erland Care Protective Skin www.globalhealthtechnology.no Postboks 569 Sentrum, 4003 Stavanger, Norway BANEBRYTENDE NORSK LØSNING INNEN SÅRBEHANDLING 5 størrelser Made in Norway • Tynn, lett og fleksibel • Vanntett pustende film • Skansom å ta av og på • Hudvennlig silikonbandasje • En superabsorberende pute • Fibre som bedrer sårhelingen Tilgjengelig hos ledende apotek og bandagister

Å ha et godt og tydelig selvbilde er viktig for den psykiske helsen. Sosiale relasjoner bidrar til å skape en opplevelse av personverd gjennom å kjenne livshistorien. Les om: ● betydningen av livshistoriearbeid i personsentrert omsorg i eldreomsorgen. ● en ny samtaleguide til fri bruk ● ny teknologi som gjør det enklere å minnes både gamledager og hva som har skjedd i dag. Å få hjelp til å huske hvem jeg er TEKST: ANN BEATE GRASDALEN Foto: Skrypko Ievgen/stock.adobe.com

14 Helsefagarbeideren 3-2022 Livshistoriearbeid – de gode minnene Å kjenne livshistorien står sentralt i personsentrert omsorg, for å få fram viktige hendelser i personens liv og de gode minnene. Det å jobbe med gode minner har vært en del av eldreomsorgen, jeg vil si i alle år, sier Signe Tretteteig, som er en geriatrisk sykepleier med lang fartstid i tjenesten. Etter hvert har det også kommet teori som underbygger betydningen av å kjenne livshistorien. Tretteteig vil trekke fram omsorgsfilosofien personsentrert omsorg utviklet av den britiske sosialpsykologen Tom Kitwood. Der brukes livshistorien aktivt til å styrke personens opplevelse av «personhood». Det er et begrep som på norsk oversettes til personverd, og handler om hvilken verdi eller status som gis til et menneske gjennom sosiale relasjoner. For at personer med demens skal oppleve at de fortsatt har verdi, er anerkjennelse, respekt og tillit fra andre mennesker viktig. I alderdommen, der man opplever mange tap, kan det å bli minnet på hvem man var før sykdommen og hvem man hører sammen med, gi opplevelse av sammenheng, fellesskap og verdi. Å kjenne personens livshistorie er derfor nyttig for å styrke opplevelsen av personverd. Personsentrert omsorg Personsentrert omsorg er godt kjent i demensomsorgen i Norge, og Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for demens er bygget på denne omsorgsfilosofien. Likevel er det en del som sliter med å få grep om hva det betyr i praksis, erfarer Tretteteig. Hun jobber i Aldring og Helse med prosjekter innen demens der personsentrert omsorg er viktig, og vil forklare begrepet på følgende måte: - Kort sagt kan vi si at det handler om et verdigrunnlag som anerkjenner personens verdi uansett sykdom og funksjonsnivå, og at alle skal møtes som unike personer. Det handler også om å ta personens perspektiv, å lytte til den enkelte og sette seg inn i hvordan han eller hun opplever sin situasjon. Så handler det om at det sosiale miljøet skal være tilrettelagt og inkluderende. Personsentrert omsorg løfter fram personer med demens som fullverdige mennesker med følelser, rettigheter og ønsker, og den livshistorien som preger personen, slik som personen var før vedkommende fikk demens, forklarer Tretteteig. For å få til dette, trenger helse- og omsorgspersonell kunnskap om hvordan personen opplever det å ha demens, og hvordan sykdommen påvirker personens hverdag og forholdet til andre. Det er derfor nødvendig å snakke med personen om hvordan hun eller han har det og få frem deres ønsker og behov. KORT OM SAMTALEGUIDEN Sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Oslo har Aldring og helse utviklet en samtaleguide som skal bidra til gode samtaler med personer med demens. I disse samtalene er personens livshistorie sentral. Samtaleguiden er et hjelpemiddel for at helse- og omsorgspersonell kan gi personsentrert omsorg, slik Helsedirektoratet anbefaler i Nasjonal faglig retningslinje for demens. Målet med samtalene er å bli kjent med personens livshistorie, verdier, interesser og nettverk – slik personen selv ønsker å fortelle om det. I samtalen skal det ikke innhentes helseopplysninger. Opplysningene danner grunnlaget for 1) en individuell aktivitetsplan 2) et personlig minnealbum 3) et nettverkskart Samtaleguiden er nedlastbar fra aldringoghelse.no Signe Tretteteig har bidratt til å utvikle en samtaleguide til bruk under innen personsentrert omsorg, blant annet for å kartlegge livshistorien. Foto: Martin Lundsvoll

Helsefagarbeideren 3-2022 15 De gode minnene - Ved å jobbe med livshistorie, så får vi fram viktige hendelser i personens liv og gode minner, sier Tretteteig. Derfor er det viktig at personen selv, gjerne med hjelp fra pårørende, får bestemme hva fra fortiden en vil snakke om. Hovedfokuset skal være på de gode minnene, enten det er relasjoner, familie, arbeid, hobbyer, hva som helst som bidrar til å styrke selvbildet og følelsen av å være betydningsfull. Livshistorien kan hjelpe personalet til å forstå atferd og reaksjoner hos en person med demens som kanskje ikke selv kan forklare. Livshistorien kan også hjelpe personalet i å tilrettelegge omsorgen og aktiviteter slik at de blir individuelt tilpasset, påpeker Tretteteig. - For å vite hva som gir gode opplevelser her og nå, så må man vite hvem personen er, og det kan livshistorien belyse, sier hun. Interesser kan videreføres i tilrettelagte aktiviteter, som hjelp til å få med seg fotballkamper for en som tidligere har spilt selv, eller andakten for en kirkegjenger. Tidligere aktivitetsnivå kan dessuten gi en pekepinn på hvor aktiv en person ønsker å være. For en som tidligere har trives godt i eget selskap, kan det å sitte mye alene på rommet være riktig, og ikke noe personale trenger å ha dårlig samvittighet for. Ny samtaleguide For to år siden lanserte Aldring og Helse en samtaleguide, kalt «Min livshistorie. Hvem er jeg?». Signe Tretteteig ledet dette arbeidet. Tidligere anbefalte Aldring og Helse bare et livshistorieskjema. Nå tilrettelegger samtaleguiden for også å snakke om hva personen liker å gjøre, og for å kartlegge nettverket. Med det gamle livshistorieskjema kunne den enkleste løsningen fort bli å gi Hva med elektroniske minnealbum? Det tradisjonelle minnealbumet av papir kan erstattes av en elektronisk variant. Signe Tretteteig ser få ulemper med å bruke elektronisk album, men tror nok at noen vil savne det å bla i et fysisk album, og at en skjerm kan virke mer fremmed. - At elektroniske album lettere kan deles med flere, kan være en fordel, men også gi noen utfordringer knyttet til personvern, sier Tretteteig. «Ved å jobbe med livshistorie, så får vi fram viktige hendelser i personens liv og gode minner» Foto: stock.adobe.com

16 Helsefagarbeideren 3-2022 En personsentrert omsorg bidrar til at personer med demens bestemmer over seg selv og sine handlinger slik de har rett til å følge FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. De fire bokstavene i VIPS gjør det enklere å huske hva personsentrert omsorg handler om. Modellen er hentet fra aldringoghelse.no VIPS er utviklet av den britiske psykologen Dawn Brooker (1959). Hver bokstav illustrerer hva men skal ta hensyn til. VIPS praksismodell VIPS praksismodell (VPM) ble utviklet i demensomsorgen for å innføre personsentrert omsorg i institusjoner og hjemmetjenester. I dag brukes den også overfor eldre med psykiske sykdommer og mennesker med utviklingshemming. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene. Ukentlig fagmøte Navet i VPM er et ukentlig fagmøte der ansatte analyserer og diskuterer hvordan enkeltsituasjoner ble opplevd av personene med demens. Målet er å komme fram til gode tiltak som gjør at dagene blir gode og meningsfylte. Også bra for arbeidsmiljø En norsk studie publisert i år, viser at å innføre VPM på sykehjem kan bidra til økt faglig kvalitet og bedre arbeidsmiljø. Blant funnene var at observasjoner og rapporteringer ble bedre. Det faglige nivået i diskusjonene mellom de ansatte endret seg. Det ble mindre oppgavefokus, til fokus på den enkelte personen med demens. Studien peker på at bedre samspill mellom lege, sykepleiere og helsefagarbeider, basert på den enkelte pasientens behov, også kan gi gunstige effekter for arbeidskulturen og pårørendesamarbeidet. Andre behandlingsmetoder innen personsentrert omsorg, er Marte Meo, Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID) og Strukturert miljøbehandling. å tillegge alle mennesker samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon å tilrettelegge omsorgen individuelt å prøve å forstå perspektivet til personen med demens, hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg å skape et støttende sosialt miljø VISSTE DU AT … Nasjonal faglig retningslinje for demens slår fast at helseinstitusjoner skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenester er personsentrerte. det til pårørende å fylle inn, slik at det ikke ble personen selv som fikk uttale seg. Aldring og Helse så også en fare for at informasjonen havnet i en skuff og ikke ble brukt aktivt i omsorgen. - Å hente opplysninger er en ting, men den har ingen verdi om de ikke brukes aktivt i omsorgen. Det ville vi tydeliggjøre med revideringen, sier Tretteteig. Derfor tydeliggjør den nye guiden helt konkret hvordan opplysninger skal brukes i planlegging og gjennomføring av omsorgen. Tre samtaler – tre verktøy Samtaleguiden består av tre samtaler. Den første tar for seg hva personen liker å gjøre, og skal bunne ut i en aktivitetsplan, eller punkter i tiltaksplanen, forklarer Tretteteig. Den andre handler om hvem personen er. Der snakkes det om fortiden, familie og barndom. Resultatet skal bli et personlig minnealbum. Den tredje og siste samtalen handler om relasjoner, og skal ende opp i et nettverkskart som skal gjøre det enklere å holde kontakten med familie og venner. Den som leder samtalen bør kjenne personen godt. Ofte kan pårørende bidra med nyttige opplysninger, vis personen ønsker det. Ekspert på eget liv Å velge samtale framfor å fylle i et skjema har også en viktig funksjon for å passe på at livshistorien blir definert av personen selv. Det er ikke sikkert at pårørende vektlegger de samme minnene. - At det faktisk er jeg som eier min egen historie, sier Tretteteig. Bevisstheten rundt det har kommet tydeligere fram nå, og det synes jeg er positivt. Aldring og helse anbefaler at intervjuguiden benyttes av alle som tilbyr tjenester, enten det er dagtilbud, hjemmetjeneste eller institusjon. V I P S Kilder: Aldringoghelse.no Marit Mjørud og Janne Røsvik: You can tell it works –Experiences from using the VIPS practice model in primary healthcare. Dementia, 2022. «Livshistorien kan hjelpe personalet til å forstå atferd og reaksjoner hos en person med demens som kanskje ikke selv kan forklare»

Helsefagarbeideren 3-2022 17 Bekymringene for bestefaren ble til appen MinMemoria - Jeg så hvor viktig det er at vi som pårørende kan formidle historier Foto: MinMemoria Foto: MinMemoria Hjemme i Bodø var Johanne Viksaas vant til å ha kontakt med bestefar nesten hver dag. Derfor var det med en klump av dårlig samvittighet at hun dro sørover for å studere i Fredrikstad. I det siste hadde han flyttet til et sykehjem, og blitt vanskeligere å kommunisere med. Så hun lurte veldig, vil de ansatte der ta seg tid til å prate, og vet de hva de skal prate om? Hun skrev ned noen stikk- ord på mobilen for å dele, som at bestefar liker å prate om fotball og om krigen. Og da pleierne ga uttrykk for at innspillene var verdifulle, forstod hun at her kunne det være et udekket behov. - Jeg så hvor viktig det er at vi som pårørende kan formidle historier, forteller Viksaas, som hadde et godt utgangspunkt for å jobbe videre med ideen. Hun studerte innovasjon og prosjektledelse innen velferdsteknologi, en utdanning som nettopp handler om å sette gode ideer ut i live. Dette var i 2014, under det siste året. Snart skulle hun i gang med bacheloroppgaven. Med noen enkle skisser til en app, vant hun en konkurranse. Premien var et opphold på en entreprenørskapsskole i Boston, USA. Der fikk hun flere gode tilbakemeldinger på ideen, og etterpå hjelp av Innovasjon Norge til å ta den enda et steg videre. Under bacheloroppgaven fikk hun testet ut en enkel demo av det som siden skulle bli til MinMemoria. Tilbakemeldingen fra fire beboere, deres pårørende og de ansatte ved et sykehjem i Bodø gjorde at hun våget å satse på å bli grunder. - Det var en lang vei å gå fra SMS til App, forteller gründeren bak MinMemoria, Johanne Viksaas.

18 Helsefagarbeideren 3-2022 Følger familie og venner Allerede året etter ble en app tilgjengelig på markedet. I 2021 ble MinMemoria en del av VilMer. Det er en sammenslutning av flere bedrifter som leverer pakker av tjenester til kommuner, innen personsentrert omsorg og sosial velferdsteknologi. Å kartlegge livshistorien til beboerne, er jo noe mange sykehjem driver med allerede. Fordelen med en app at kartleggingsjobben blir enklere, ifølge Viksaas. Dessuten kan denne tjenesten brukes til å følge med på hva som skjer med familie og venner i dag, og hvor som helst i verden, i form av små hverdagsglimt, hilsener og annet som familien ønsker å dele. - Vi ønsker noe som er mer levende enn et skjema, og at hele familien kan bidra, sier Viksaas, som har utviklet den tjenesten hun selv savnet som student. De ansatte på sykehjemmet har tilgang til informasjon om sine beboere via et nettbrett. Den første siden gir kort bakgrunnsinfo, blant annet om interesser og familie. Den er lett tilgjengelig, og kan være til hjelp for nye pleiere som raskt trenger å bygge en relasjon, som nyansatte, studenter eller elever. … Og motsatt Appen fungerer også motsatt vei. Pleiere kan bidra til å holde pårørende oppdatert. - En ting som jeg synes er noe av det fineste med MinMemoria, er at ansatte kan dele det som skjer av aktiviteter og formidle den innsatsen man gjør til familien. Det er en tilbakemelding som vi ofte hører, sier Viksaas - Men blir det ikke mer jobb for de ansatte med en sånn tjeneste? - Nei, det skal ikke ta mer tid. Tanken er at man skal få mer ut av tiden man allerede er sammen personen, svarer Viksaas. - Man trenger ikke å ha med nettbrettet overalt. Det holder å ha kunnskapen, for eksempel for å kunne forebygge uro, utdyper hun. Det er noen kommuner som setter MinMemoria i tiltaksplanen til den enkelte beboer. De gjør det til en aktivitet å se på bilder, eller sende hilsen til familien. Viksaas er opptatt av at appen ikke skal bli til «enda et nytt prosjekt». Så når tjenesten innføres på nye steder, jobber de for at den skal innlemmes i allerede eksisterende rutiner. I den forbindelse innføres også personvernrutiner for ansatte og pårørende. Blant annet skal verken medisinsk informasjon eller andre sensitive opplysninger deles gjennom appen. I femti kommuner VilMer har avtale med over 80 kommuner i Norge, samt noen i Sverige og Danmark. For tiden benyttes MinMemoria i 50 kommuner i Norge, og 2 kommuner i Sverige. Appen er først og fremst utviklet med tanke på sykehjem, men den kan også benyttes av hjemmetjenesten, besøksvenner og andre i kommunen. Foto: MinMemoria Tanken bak MinMemoria er å få mer ut av tiden man allerede er sammen, ifølge gründer Johanne Viksaas (til høyre).

Helse- fagarbeideren 3-2022 19 Helsefagarbeider Marion Bergersen er tilknyttet et demensteam i hjemmesykepleien i Bjørnafjorden kommune. Der jobber de mer miljørettet enn i tradisjonell hjemmetjeneste, og kan bruke tiden mer fleksibelt til det som trengs den dagen. Noe som bidrar til å trygge pasientene slik at de kan bo lenger i hjemmet. Demensteamet bruker MinMemoria for å se på bilder fra gamledager sammen. Bergersen mener det har bidratt til å redusere behovet for beroligende medisiner. - Det virker som de får en ro og trygghet i det, at de kan se bilder av foreldre og en de kjenner, sier hun. Det er de pårørende som har sørget for å legge inn gamle bilder, og informasjon fra livshistorien. De kan også ta bilder av nye begivenheter, som julefeiringer, og så kan Marion Bergersen hente fram bildene. Appen brukes dessuten fast i hverdagen for å minnes hva som har skjedd i nær tid, for eksempel på dagsenteret. Der sørger de ansatte for å knipse og skrive en kort tekst, som Marion Bergersen siden kan hente opp for å snakke om hva som har skjedd den dagen. Innimellom sender hun små oppdateringer til pårørende. Halvparten har tilgang Rundt halvparten av pasientene i demensteamet har ikke MinMemoria, selv om de i utgangspunktet har mulighet til å bruke tjenesten sammen med alle. Når de velger å ikke bruke appen, kan det skyldes ulike årsaker, som hvilken type tilsyn de har. Det kan være at pårørende ikke har glede av oppdateringer, ikke orker eller har nok digital kompetanse til å bruke den. Det kan også være at personen selv føler at det blir for personlig, eller av andre årsaker ikke finner glede i det. For de som har lite ressurser rundt seg, kan det være vanskelig- ere å få det til å fungere, erfarer Bergersen. «Ligger i fingrene» Demensteamet har hatt tjenesten i et par år. Det tok litt tid å innarbeide rutinene først, og dagsenteret har dessuten hatt noen tekniske problemer. Men den er enkel å bruke, synes Bergersen, som har MinMemoria på mobilen. Så lenge telefonen er lett tilgjeng- elig og appen brukes jevnlig, da ligger det liksom i fingrene. Hjemmesykepleien og dagsenteret er dem som legger inn mest fra hverdagen, også svarer pårørende under bildene. - De pårørende synes det er hyggelig og betryggende å få en oppdatering innimellom. Et bilde sier mer enn tusen ord for de nærmeste, forteller hun. For personen selv er nok minnene fra gamledager den mest verdifulle delen av tjenesten, mens oppdateringene fra nåtiden er viktigst for de pårørende. Blir med til sykehjem Når det blir tid for å flytte til et sykehjem, følger informasjonen lagt inn i tjenesten med. Slik blir overgangen bedre. - Vi legger grunnlaget i hjemme- tjenesten, som gjør det raskere for dem på sykehjemmet å bli kjent, sier Bergersen. Fint å få hele livshistorien, å bli kjent og se hele mennesket Jo bedre man kjenner en person, desto bedre blir det å bygge en relasjon og skape gode samtaler. Helsefagarbeider Marion Bergersen bruker MinMemoria i miljøbehandlingen. «De pårørende synes det er hyggelig og betryggende å få en oppdatering innimellom. Et bilde sier mer enn tusen ord for de nærmeste» Foto: privat

20 Helsefagarbeideren 3-2022 - Jodacare startet fordi moren min fikk demens. Jeg var den som tok vare på henne i hverdagen - handle, ordne, putte medisiner i dosett, forteller Kristil Erla Håland. Etter hvert kom hjemmetjenesten inn i bildet. Da fikk hun behov for å forbedre informasjonsutvekslingen, for moren kunne blant annet glemme at noen hadde vært hos henne den dagen. Det skjedde flere ganger. Da måtte Håland ringe og undersøke, og hver gang fikk hun bekreftet fra hjemmetjenesten at, joda, de hadde vært der tre ganger den dagen også. Moren kunne også glemme om hun hadde spist. Eller hun kunne takke nei til mat, som datteren visste at hun kanskje ville ha spist om hun bare hadde fått litt selskap til maten. Hun bodde selv ti minutter unna og skulle gjerne ha visst, så kunne hun stukket en tur bortom den dagen. Dessuten skulle hun ønske at de som besøkte moren også visste litt om henne, hvem hun er, hva hun liker. Som at hun egentlig kommer fra Færøyene og bærer på en uvanlig historie. Kristil Erla Hålands behov var altså todelt: - Jeg ville at de i hjemmetjenesten skulle bli kjent med henne, og jeg ville vite hva som skjedde med henne, sier hun Ingen løsning var å finne blant eksisterende teknologi. Slik ble hun inspirert til å utvikle en app selv. Dette var i 2014. Året etter ble selskapet Jodacare stiftet, og i 2016 kom de første kundene. Men ikke i hjemmetjenesten. Erstattet boka i skolesekken Håland har bakgrunn som selger. Hun var full av pågangsmot i sin nye gründertilværelse, og fikk startet opp flere piloter rundt om i landet, men å selge inn til Moren glemte at hjemmetjenesten hadde vært der Som pårørende savnet Kristil Erla Håland å få oppdateringer fra hjemmetjenesten. Slik fikk hun ideen til Jodacare. Kristil Erla Håland utviklet JodaCare for hjemmetjenesten, men i dag brukes appen mest av tjenester for personer med utviklingshemming. - En fordel at man kan være i forkant Irene Vemmelvik er miljøarbeider ved den boligen i Kristiansand som var først ute med å ta Jodacare i bruk. Fremdeles bruker mange en gammeldags bok til å utveksle informasjon mellom bolig og skole eller arbeidsplass. Fordelene med å bruke en digital bok er mange, synes Vemmelvik, som har brukt appen i seks år. - Man kan være i forkant. Når de kommer fra skole eller arbeidsplassen, har vi allerede lest dagens innlegg og kommentert. Vi trenger ikke å måtte si, «jeg må lese i boka først». En annen fordel, er at informasjonen formidles sikrere med Jodacare, på en profesjonell arena. Det gjør det enklere å være forberedt. Man har et bakgrunnsteppe til å forstå det personen ønsker å formidle om hva som har skjedd den dagen. Noe som kan være særlig verdifullt i samtale med personer som har språkvansker. Jodabook brukes av personene selv omtrent som Facebook, der de kan se dagens innlegg fra skole eller bolig, og eventuelt dele informasjon med andre. Hvorvidt andre får tilgang, bestemmes av personen selv sammen med vergen. Som regel er det nære familie. En har en tante som bor på Østlandet. Ved å utveksle informasjon jevnlig, så kan hun følge med på hva som skjer i hans liv, og da blir kommunikasjonen enklere i feriene når de treffes, forteller Vemmelvik. Å inkludere venner i nettverket, tror hun ikke er vanlig, da mange har andre sosiale plattformer de kommuniserer på. Jodacare har erstattet den gammeldagse kontaktboka i skolesekken. Foto: Jodacare Foto: stock.adobe.com

hjemmetjenesten i en kommune, med så mange pasienter og ansatte, det ble for mye å gape over i oppstarten. Den første kunden fikk hun i et bofellesskap for personer med utviklingshemming. Der ønsket de å erstatte den fysiske kontaktboka i skolesekken med en digital utgave. Der er den som sørger for dialogen mellom de ansatte i boligen og på skolen. En av fordelene med en digital bok, er at informasjon fra boligen når fram til skolen umiddelbart, og kan leses før skoledagen starter. - Dette var voksne gutter, over atten år, forteller Håland. Alle hadde hver sin smarttelefon, og de ville gjerne være med selv. Det hadde ikke jeg tenkt på, for jeg hadde mamma som utgangspunkt, en over åtti år som så vidt kan bruke fjernkontrollen. Jodacare og Jodabook Nå ble Håland stilt overfor et nytt behov, og sammen med den nye brukergruppen utviklet selskapet hennes en ny versjon av appen. Der Jodacare er for ansatte i skole eller bolig, og for pårørende, kan personen selv bruke Jodabook. - Jodabook er utviklet for å støtte personen i å ta bilder selv og lage album, sier Håland. For eksempel når de treffer nye folk, så kan de vise: Dette er meg, disse tingene bryr jeg meg om. De kan legge på følelser, vise hva bildet betyr, om de blir glade, triste, om noe er spennende. Det hjelper dem å kommunisere. Jodacare og Jodabook er integrert med hverandre, men har ulike funksjoner. Jodacare benyttes av ansatte i ulike tjenester som trenger å kommunisere med hver- andre, og med de aller nærmeste. Den kan lagre sensitiv informasjon, og krever sikker pålogging gjennom Bank-ID. Jodabook har en sosial funksjon og brukes av personen selv for å dele hendelser med familie og venner, for å få smilefjes og tomler opp, for eksempel. Jodabook kan også brukes av eldre personer, og tilpasses ulik bruk. - Moren min brukte Jodabook, men hun ønsket ikke å ta bilde, så da tok vi bort den funksjonen for henne. Hun så bare på bildene, sier Håland. Om noen ikke kan lese meldinger, så finnes en knapp for tekst til tale å legge til. Appen har gjennomgått bruker- testing sammen med designhøgskolen i Oslo og Sintef, med tanke på å gjøre den så lettfattelig som mulig. For eksempel liker mange eldre å ta på bildene på skjermen. Det kan de fint gjøre i albumet uten at forvirrende vinduer dukker opp. Teknologien kan fint benyttes til å lage minnealbum fra gamledager, men Jodacare brukes først og fremst for å lagre de dagsaktuelle minnene, påpeker Håland. - Det er daglige flyten av informasjon som er viktigst, og at brukeren selv skal bli opptatt av sin egen hverdag. Det er mulig å legge inn minner fra gamledager i den også. I dag brukes Jodacare og Jodabook i 14 kommuner. Barn og unge med funksjonsnedsettelser er den primære brukergruppa. Der virker motivasjonen å være størst til å ta tjenesten i bruk, både hos personen selv, de pårørende og tjenesteyterne. I eldreomsorgen brukes Jodabook av dagsentre for å dele hendelser med pårørende. Foreløpig er i kke Jodacare tatt i bruk i hjemmetjenesten. Kristil Erla Håland håper de vil lykkes med å få på plass de tekniske løsningene som vil gjøre det mulig i framtiden.  «De kan legge på følelser, vise hva bildet betyr, om de blir glade, triste, om noe er spennende. Det hjelper dem å kommunisere» Helsefagarbeideren 3-2022 21

22 Helsefagarbeideren 3-2022 Trengs mer fokus på teknologi i skolen I tretti år har Tom Markus Holsbø fulgt med på utviklingen av helseteknologi for personer med utviklingshemming. Vi burde ha kommet lenger, synes han. Du trenger ikke å være ingeniør eller datanerd. Om du behersker sosiale medier som Facebook, Tiktok og Instagram, så har du et godt utgangspunkt for å bruke mange typer velferdsteknologi, mener Tom Markus Holsbø,som har erfaring med Rolltalk og Memoplanner fra jobben som miljøterapeut i Hatlasvingen bofellesskap. som vi besøkte på side 8-11. - Om du bare er nysgjerrig, motivert og engasjert, så lærer du fort. Men fokuset mangler, er hans erfaring. Han tror velferdsteknologi må inn enda mer i utdanningene for å bli en del av faget. Så hvordan er situasjonen i helsearbeiderfaget i dag? Vi tar en titt på læreplanen, og finner et kompetansemål for VG2: Helsefagarbeidere skal kunne «gjøre rede for ulike hjelpemidler og velferdsteknologi som kan bidra til selvstendighet, og som kan opprettholde funksjoner i dagliglivet.» Et annet mål knyttet til teknologi, er å «beskrive digitale kommunikasjonsverktøy som kan brukes i samhandling med pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell.» I utdanningen handler velferdsteknologi om «å bruke medisinsk utstyr og å ta i bruk hjelpemidler og teknologi som bidrar til å gi personer med hjelpebehov bedre livskvalitet, mer trygghet og større mulig- het til å klare seg på egen hånd.» TEKST: ANN BEATE GRASDALEN Velferdsteknologi må inn som obligatorisk fag og få like mye fokus som andre fag, mener Tom Markus Holsbø. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen

Helsefagarbeideren 3-2022 23 Bidrar til teknologiutvikling I Hatlasvingen bofellesskap har de samarbeidet tett med leverandøren Abilia for å videreutvikle Rolltalk og Memoplanner. Måten de har jobbet på, ligner på den som læres bort i Velferdstekno- logiens ABC, informerer Tom Markus Holsbø, som har hatt en sentral rolle i prosjektet siden 2014. Fra 2016-2019 deltok de i forskning utført av høgskolen i Molde og NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming), som ble avsluttet med en forskningskonferanse. Resultatene er presentert i artikkelen «Jeg kan! Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi – En studie med inkluderende design». Holsbø har reist mye rundt konferanser og til andre kommuner for å dele erfaringer. Han har erfart hvordan innsatsen i bofellesskapet har ført til at mange flere kan dra nytte av teknologien til å få en bedre hverdag, gjennom å kunne uttrykke seg bedre og få bestemme mer over eget liv. Det er hva velferdsteknologien først og fremst skal handle om, mener Holsbø, som er forsiktig med å si at den kan spare penger. Den umiddelbare gevinsten er de positive effektene for brukeren. Kommunale innsparinger kan bare komme i andre rekke, fordi en bedre hverdag for tjenestemottakerne også vil gjøre arbeidshverdagen bedre for tjenesteyterne, noe som igjen reduserer slitasje på personell og kanskje også behov for bemanning. I læreplanen står det ingenting om hvilken kompetanse som trengs for å kunne jobbe i en organisasjon som skal teste ut, implementere og drifte velferdsteknologi. Mangler arbeidsmetodikk Det er viktig at helsepersonell kjenner nytteverdien, framholder Holsbø, som selv har undervist vernepleiere i velferdsteknologi, men den krever også nye måter å jobbe på. Brukerbehov må kartlegges, det trengs testing og diskusjoner med leverandører, og opplæring av brukere og personal. Ofte må teknologi innføres i faser. Slike prosesser tar tid. Det som ofte skjer i dag, etter Holsbøs erfaring, er at en kommune får prosjektmidler, men at satsingen ikke ender i varige endringer. - Det investeres mange hundretall millioner fra nasjonalt velferdsteknologiprogram, men når pengene er brukt opp, er det tilbake til det gamle igjen. Holsbøs tror det er vanskelig for kommunale tjenester å endre arbeidsformene, noe som er nødvendig for å ta teknologi varig i bruk. Han er selv er utdannet fysioterapeut, og kan ofte savne interesse og nysgjerrighet blant helsepersonell. Samtidig er han nøye med å påpeke at arbeidsgiverne har det meste av ansvaret for at det ikke investeres nok ressurser til å kunne høste gevinster på sikt. Det er ikke til å komme bort fra at innføring av velferdsteknologi er veldig arbeidskrevende i en startfase. Og når prosjektet er over i drift, vil det fremdeles være behov for kompetanse, blant annet til å løse feil, og til videreutvikling. - Det er ikke bare å bruke noen prosjektmidler og stikke i kontakten. Derfor stopper det opp, mener han. For lite har skjedd på 30 år Holsbø har fulgt med på bruken av velferdsteknologi siden begynnelsen av nittitallet, og synes utviklingen går altfor sakte. - Jeg hadde forventet at vi hadde kommet lenger, og synes jeg ser mange av de samme utfordringene i dag som jeg så den gangen. - Man må kanskje stille enda strengere krav fra statlig hold på hva som skjer etter at prosjekter er avsluttet, og i hvilken grad man drar med seg erfaringer i det videre løpet, tror Holsbø.  Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi. Programmet har pågått siden 2014. Det har sitt utspring i Meld. St. 29 Morgendagens omsorg (2012-2013), og skulle opprinnelig vare ut 2020. Det er nå blitt forlenget ut 2024. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy