Helsefagarbeideren 3 - 2022

14 Helsefagarbeideren 3-2022 Livshistoriearbeid – de gode minnene Å kjenne livshistorien står sentralt i personsentrert omsorg, for å få fram viktige hendelser i personens liv og de gode minnene. Det å jobbe med gode minner har vært en del av eldreomsorgen, jeg vil si i alle år, sier Signe Tretteteig, som er en geriatrisk sykepleier med lang fartstid i tjenesten. Etter hvert har det også kommet teori som underbygger betydningen av å kjenne livshistorien. Tretteteig vil trekke fram omsorgsfilosofien personsentrert omsorg utviklet av den britiske sosialpsykologen Tom Kitwood. Der brukes livshistorien aktivt til å styrke personens opplevelse av «personhood». Det er et begrep som på norsk oversettes til personverd, og handler om hvilken verdi eller status som gis til et menneske gjennom sosiale relasjoner. For at personer med demens skal oppleve at de fortsatt har verdi, er anerkjennelse, respekt og tillit fra andre mennesker viktig. I alderdommen, der man opplever mange tap, kan det å bli minnet på hvem man var før sykdommen og hvem man hører sammen med, gi opplevelse av sammenheng, fellesskap og verdi. Å kjenne personens livshistorie er derfor nyttig for å styrke opplevelsen av personverd. Personsentrert omsorg Personsentrert omsorg er godt kjent i demensomsorgen i Norge, og Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for demens er bygget på denne omsorgsfilosofien. Likevel er det en del som sliter med å få grep om hva det betyr i praksis, erfarer Tretteteig. Hun jobber i Aldring og Helse med prosjekter innen demens der personsentrert omsorg er viktig, og vil forklare begrepet på følgende måte: - Kort sagt kan vi si at det handler om et verdigrunnlag som anerkjenner personens verdi uansett sykdom og funksjonsnivå, og at alle skal møtes som unike personer. Det handler også om å ta personens perspektiv, å lytte til den enkelte og sette seg inn i hvordan han eller hun opplever sin situasjon. Så handler det om at det sosiale miljøet skal være tilrettelagt og inkluderende. Personsentrert omsorg løfter fram personer med demens som fullverdige mennesker med følelser, rettigheter og ønsker, og den livshistorien som preger personen, slik som personen var før vedkommende fikk demens, forklarer Tretteteig. For å få til dette, trenger helse- og omsorgspersonell kunnskap om hvordan personen opplever det å ha demens, og hvordan sykdommen påvirker personens hverdag og forholdet til andre. Det er derfor nødvendig å snakke med personen om hvordan hun eller han har det og få frem deres ønsker og behov. KORT OM SAMTALEGUIDEN Sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Oslo har Aldring og helse utviklet en samtaleguide som skal bidra til gode samtaler med personer med demens. I disse samtalene er personens livshistorie sentral. Samtaleguiden er et hjelpemiddel for at helse- og omsorgspersonell kan gi personsentrert omsorg, slik Helsedirektoratet anbefaler i Nasjonal faglig retningslinje for demens. Målet med samtalene er å bli kjent med personens livshistorie, verdier, interesser og nettverk – slik personen selv ønsker å fortelle om det. I samtalen skal det ikke innhentes helseopplysninger. Opplysningene danner grunnlaget for 1) en individuell aktivitetsplan 2) et personlig minnealbum 3) et nettverkskart Samtaleguiden er nedlastbar fra aldringoghelse.no Signe Tretteteig har bidratt til å utvikle en samtaleguide til bruk under innen personsentrert omsorg, blant annet for å kartlegge livshistorien. Foto: Martin Lundsvoll

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy