22 Helsefagarbeideren 3-2023 I dag vet vi lite om omfanget. Temaet er nesten ikke forsket på, forteller Emilie Smith-Meyer Kildal, ved K.G. Jebsen senter for utviklingsforstyrrelser på Universitetet i Oslo. Men sykehusinnleggelser forteller om tilstander som enkelt kunne ha vært behandlet om de hadde vært oppdaget tidligere. Eksemplene er mange: urinveisinfeksjoner, trykksår, mage-tarminfeksjoner, tannråte og forstoppelse. Spesielt en historie gjorde sterkt inntrykk på Kildal. - Emma kom inn på sykehuset. Hun hadde ikke noe uttrykk, kunne så vidt bevege øynene, men de som jobbet med henne tenkte likevel at noe var galt. Hvordan kan dere vite det? Jo, fordi hun er gjennomsvett, sa de. - Da har hun ekstremt vondt, og har hatt det lenge. Det bør være mulig å oppdage smerte før det går så langt. Trenger måleverktøy Smerte er komplekst. Opplevelsen er subjektiv. For de som kan kommunisere, benyttes derfor vanligvis et selvrapporteringsskjema. Når det ikke er mulig, så må smerten leses direkte fra kroppen. Da er pulsen et godt verktøy. Man kan bruke eksisterende teknologi, den samme som mosjonister bruker, en klokke og et bånd rundt brystet. - Å måle puls er som å ha et vindu inn i sentralnervesystemet, sier Kildal. Det er ikke-invasivt, og det brukes allerede i smertebehandling av nyfødte. På sikt håper Kildal og hennes kolleger ved Universitetet i Oslo å gjøre tilgjengelig et verktøy som kan benyttes i tjenester for personer med begrenset språk, gjennom å koble en pulsmåler opp til et eget program på et nettbrett eller telefon. Målgruppen er de som ikke kan si au og trekke seg unna, som ikke har kontroll over kroppen, eller som har reaksjoner andre ikke forstår. - For eksempel kan det være personer med samtidig autisme og utviklingshemming, som kan le eller selvskade når de opplever smerte, heller enn å fortelle om det, sier Kildal. Et dataprogram kan gjøre det enklere å tolke hva pulsen forteller. Det er dette forskningen fra Kildal og hennes kolleger skall bidra til å utvikle. Når øker pulsen? De har holdt på siden 2016. Først ville de finne ut av om pulsmålere kan bidra til å oppdage smerte som ellers ikke ville ha blitt oppdaget. Det ble testet ut av rundt 20 deltakere og 30 vernepleierstudenter i et pilotprosjekt. Studentene fulgte med deltakerne gjennom hele dager og noterte ned situasjoner som oppsto. I ettertid ble situasjonene satt sammen med deltakerens puls. I det neste studiet som pågår nå, gir pulsklokka fra seg lyd, og pleierne svarer på hva slags situasjon de befinner seg i på et nettbrett. Slik kan pleierne se i hvilke sammenhenger pulsen øker, og det hender at de blir overrasket. I starten kan avlesingene være vanskelige å forstå. De er unike for hver enkelt person. Etter Uten lyder, mimikk eller uttrykk, hvordan oppfatte at noe er galt? Personer med utviklingshemming blir sjeldnere diagnostisert med smertefulle tilstander, som hodepine, ryggsmerter og magesmerter. Dessuten kan skader som er usynlige for det blotte øyet, gå uoppdaget. TEKST: ANN BEATE GRASDALEN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy