TEKST: ADVOKAT OG LEDER AV ADVOKATSEKSJONEN I DELTA, LINN MARIE SCHILLING TJENSVOLD Når er det lov å ta skjulte opptak? Etter to Brennpunkt-programmer om eldreomsorg i vinter, har mange hatt bekymringer for skjulte opptak. 38 Helsefagarbeideren 3-2023 Vinteren 2023 utga NRK TV to Brennpunkt-programmer om eldreomsorg, «Bak lukkede dører». NRK brukte blant annet metoden «skjult kamera», i brukeres hjem og på sykehjem. I ettertid vet vi at mange som jobber i helsevesenet har hatt bekymringer for skjulte opptak, enten via kamera eller lydopptak. Har pressen, arbeidsgivere, kolleger eller privatpersoner (eksempelvis brukere og pårørende) lov til å ta skjulte opptak? Kan arbeidsgivere siden bruke slike opptak? Opptak som tas av pressen Utgangspunktet finner vi i Grunnloven § 100 og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10, som angir utgangspunktet om at det er ytringsfrihet. Det følger av Grunnloven at det påligger statens myndig- heter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. På motsatt side av ytringsfriheten står hensynet til privatlivet, som er regulert i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Det skal likevel en del til for at utgangspunktet om de frie ytringer vil komme i kollisjon med retten til privatliv. Ved opptak i omsorgssektoren, så er det ikke direkte privatlivet til arbeidstakerne som berøres, men arbeidslivet. Hvordan forholdet mellom ytringsfriheten og hensynet til privatlivet vil vektes mot hverandre, beror på hvordan pressen konkret opptrer. I 2008 var et TV-program om forholdene på Plata utenfor Oslo S til behandling i Høyesterett, Rt-2008-647-A. En mann søkte oppreisning fra NRK som hadde vist opptak fra fjernsynsovervåkning hvor han kunne identifiseres, fordi ansiktet til hans fem år gamle stedatter ble vist. Han hadde ikke lidt et økonomisk tap, men søkte oppreisning for ikke-økonomisk skade. Bakgrunnen for opptakene var at mannen hadde blitt pågrepet for kjøp av narkotika. Høyesterett fremhevet at TV-innslaget tok for seg forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, og at det forelå en beskjeden grad av identifisering. Retten frifant derfor TV-kanalen. Høyesterett la til grunn at NRK burde ha klippet bort de deler av materialet som viste mannen og stedatteren forfra. Dommen viser til en Høyesterettsdom fra slutten av 90-tallet (Rt-1999-1541). I den eldre dommen understrekes det at når det gjelder omtale av spørsmål av sentral samfunnsmessig betydning, bør media gis romslighet i sine vurderinger slik at mindre feilskjær ikke anses utslagsgivende. Selv om Plata-dommen er 15 år gammel, så er den fortsatt aktuell. Det skal sies at personvern og EU sitt regelverk om personvern (GDPR) har kommet tungt inn siden 2008, så det er viktig at pressen også forholder seg til dette. De skjulte opptakene som ble tatt i forbindelse med «Bak lukkede dører», ble tatt på offentlige institusjoner og i private hjem. Institusjoner er «offentlige rom», samtidig som de er private for dem som bor der. Hvis opptakene har skjedd på beboernes rom eller hjemme hos beboerne, med beboernes eller pårørendes samtykke, så må arbeidsFoto: Phonlamaiphoto/stock.adobe.com
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy