8 Helsefagarbeideren 3-2023 Verdighet starter med menneskeverd - Vi forsøker å behandle beboerne med verdighet. Å kjenne livshistorien til den enkelte er vår viktigste nøkkel. Det handler om å finne hvert menneske der det er, sier Tonje Bueklev, hjelpepleier og pårørende. - Jeg er på sommerfest med far og vi går tur. Kan du sitte der to sekunder, far? Det er Tonje Bueklev som svarer på mobilen. Etterpå skal hun ha seinvakt på Bispegra omsorgssenter. Tidligere på dagen var hun på skoleavslutning for niende trinn sammen med sønnen. Da kom det en beskjed via sms om spontan fest på fars omsorgssenter. - Fant ut at jeg akkurat rakk festen før seinvakta, så jeg heiv meg på sykkelen. Sånn er det noen ganger, sier Bueklev og lar latteren trille. Hun jobber 60 prosent i pleie. I tillegg er hun i en prosjektgruppe i Kristiansand kommune, og Bueklev er en av to ressurspersoner innen demens på omsorgssenteret. Det betyr at hun noen uker jobber tilsvarende full stilling. - For meg er det en fin kombinasjon. Jeg liker å ha overskudd når jeg er på jobb. Samtidig som jeg ønsker å ha litt romslig med tid hjemme. Da føler jeg at det fungerer begge steder. Nå er barna store, så hvis ikke far hadde fått en demens diagnose, ville jeg kanskje økt stillingsprosenten i pleie. Men jeg vet hvor mye pårørende betyr. Å gi litt ekstra til far er mitt hjertebarn. Vi besøker ham hver dag og prøver å øke hans opplevelse av å beholde verdien sin som menneske. Bueklev vet at de har en tung brukergruppe på omsorgssenteret. Hun ser på kolleger at det er kjempetøft å være på jobb hver dag. Før Bueklev ble mor, hadde hun full stilling. I 30 år har hun arbeidet med eldre som har kognitiv svikt, i hjemmesykepleien, på geriatrisk avdeling på sykehus og på omsorgssentre. Kan mor trives her? - Vi forsøker å arbeide sånn at brukerne beholder verdigheten sin. Det er grunnleggende for meg at alle har lik verdi, uavhengig av alder og kognitive evner. Jeg tenker alltid: «Ville jeg trives med å bo her på avdelingen? Kunne mor mi trives her?» Det er målet mitt å kunne svare «ja». Når jeg har denne visjonen å jobbe mot, kjenner jeg at dette er en god plass å arbeide, trass i at alt ikke er hundre prosent bra. For ting skjer på en avdeling. Det kan være akutt, som et dødsfall. Eller noe tar plutselig lengre tid enn forutsett. I begge tilfeller mister Tonje mulighetene til å holde det hun kanskje har lovet andre brukere. Lars Øystein Ursin har doktorgrad i filosofi. Han arbeider som førsteamanuensis i etikk ved På Bispegra omsorgssenter har de anlagt flere små hagerom der brukerne kan være, både alene og flere sammen. TEKST: EVA KYLLAND | FOTO: EVA KYLLAND, INGRID URSIN OG ELISABETH TAUGLAND
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy