Helsefagarbeideren 4 - 2022

HELSEFAG FAGTIDSSKRIFT FOR HELSEFAGARBEIDERFORBUNDET NR. 04 2022 Snakk om avhengighet på jobben side 28 Høyt nivå under yrkes-NM side 8 Hjemmetjenesten i Bergen vender HeltOm side 16

Visste du at 1 av 3 eldre over 65 år faller hvert år? Men med litt enkel styrke- og balansetrening er det overraskende enkelt å hindre fall i fremtiden. Hjelp eldre med å leve stødigere liv gjennom dette gratis e-læringskurset. BASIS er et gratis e-læringsprogram som skal styrke kunnskapen om fallforebyggende trening blant personer som jobber ved landets treningssentre, aktivitetssentre og institusjoner for eldre. Kurset finnes i tre ulike versjoner – en tilpasset hver av disse målgruppene. Et kurs tar en drøy time å gjennomføre. Etter gjennomført kurs får man tilgang til en øvelsesbank med drøyt 120 balanse- og styrkeøvelser tilpasset ulikt funksjonsnivå. Sjekk ut e-læringskurset på basis-fallforebygging.no

Finn dette bladet og tidligere utgaver på internett: tidsskriftet.helsefagarbeidere.no Tips oss gjerne om store og små saker! redaksjon@helsefagarbeiderforbundet.org Har du tenkt over hva du bør gjøre om du mistenker en kollega for å ha rusproblemer? Altfor mange arbeidsplasser tar ikke opp temaet før problemstillingen er reell, og da er det mye vanskeligere å snakke åpent rundt det. Vil kollegaen min miste jobben? Vil hen få hjelp? Rusmidler og medikamenter er den største enkeltårsaken til at helsepersonell i Norge mister autorisasjonen. Særlig legemiddelbruk kan være vanskelig å snakke om. Nettopp derfor er det ekstra viktig at arbeidsplassen sørger for å løfte temaet opp. Om du vet at arbeidsgiver har rutinene på plass for å kunne håndtere en situasjon på en god måte, så kollegaen blir tilbudt hjelp, da blir beslutningen om å gjøre noe enklere å ta. Les mer om temaet i vårt intervju med AKAN på side 28. 4 Småstoff 7 Nød lærer naken kvinne å spinne» sies det, og nå ser vi det i praksis 8 Seks unge helsefagarbeidere har konkurrert i NM i yrkesfag: Emma var ekstra nær pasient og pårørende 12 Hvorfor velger de å bli helsefagarbeidere? 14 Rekruttere og beholde 16 Har fått selvstendig ansvar for fagoppdragene 20 Tydeligere oppgavedeling for alle 22 « Formen» fikk avgjørende betydning for omsorgen 28 Å snakke åpent kan forebygge at folk mister jobben 33 Sykehjemansatte vegrer seg for å rapportere trakassering - Mens ledere tror dagens systemer er tilstrekkelig gode til å fange det opp 35 #hjerteforjul skal gi førjulsstemning 36 Kaller Pandus for en lykkepille 37 Trond er Deltas nye leder INNHOLD Delta direkte Ytringer Praksiskandidaten: - Sånn midt mellom alle stolene rundt bordet, det er der de ofte føler at de havner På hjertet Jeg jobber fulltid, men ikke fulle dager Nytt fra styret 32 36 39 Utgiver: Helsefagarbeiderforbundet Uteblitt magasin? Kontakt Fagpressens kundesenter man-fre 08:00-16:00. Telefon: 21 04 77 46 E-post: kundesenter@fagpressen.no Forsidefoto: Eva Kylland Annonser: Salgsfabrikken AS ved Lena Gard lena@salgsfabrikken.no Tlf: + 47 91903867 Opplag: 12.928 Opplagstall godkjent av Fagpressen ISSN: 1893-661X Helsefagarbeideren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og trykk: Merkur Grafisk AS NO - 1430 www.helsefagarbeidere.no Lik oss på Facebook: Helsefagarbeiderforbundet 34 ANN BEATE GRASDALEN redaktør grasdalen@helsefagarbeiderforbundet.org REDAKSJONSRÅD Lise Munkvold Hanne Christine Berg Svein Olav Tøndel Michaella Veerasamy I Bergen deler de hjemmetjenesten i to team og gir selvstendig ansvar til helsefagarbeidere. Les mer mer på side 16.

kort godt & 4 Helsefagarbeideren 4-2022 Det er stor variasjon i hvilke oppgaver helsefagarbeidere utfører på tvers av ulike avdelinger og på tvers av ulike sykehus. Helsefagarbeidere får ofte flere og andre typer oppgaver dersom det er mangel på sykepleiere Disse oppgavene har flere helsefagarbeidere begynt å gjøre på sykehus i løpet av de siste fem årene  Blodsukkermåling  Sjekke blodprøvesvar  Oksygenbehandling  Inhalasjonsbehandling med forstøver  Bestille blodprøve Rundt halvparten av helsefagarbeiderne opplever at lederne på sykehusavdelingen har god kjennskap til deres kompetanse. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse ved norske sykehus Helsefagarbeidere 74 % Sykepleiere 84 % Spesialsykepleiere 88 % Oppgaver som få helsefagarbeidere på sykehus gjør i dag, og som mange kunne tenke seg å gjøre etter opplæring:  Innleggelse av urinkateter på kvinner  Innleggelse av perifert venekateter (PVK)  Dobbelkontrollør sammen med sykepleier på utvalgte medikamenter  Intravenøs væskebehandling på PVK  Administrere utvalgte legemidler selvstendig  Intravenøs væskebehandling på sentralt venekateter (Hickman/Veneport/SVK/Picc-line) Mange av landets sykehus arbeider med oppgavedeling mellom helsefagarbeidere og andre personellgrupper. Erfaringer er kartlagt i en rapport. Utvikling i årsverk ved norske sykehus fra 2011 til 2021 Leger: økning fra 11 000 til 15 000 Opp 34 % Spesialsykepleiere: økning fra 12 500 til 14 500 Opp 17 % Sykepleiere: økning fra 16 500 til 19 000 Opp 17 % Helsefagarbeidere: reduksjon fra 5 000 til 3 500 Ned 30 % Blant de rundt 550 som svarte på undersøkelsen var 59,6 % hjelpepleiere, 38,3 % helsefagarbeidere og 2,2 % omsorgsarbeidere. 3 av 4 har jobbet mer enn ti år ved sykehuset Kilde: Kartlegging av erfaring med oppgavedeling mellom helsefagarbeidere og andre personellgrupper i sykehus. Utredning av Oslo Economics for Spekter, Fagforbundet og Delta.

Undervurder aldri verdien av et øyeblikk av uavhengighet For beboere i langtidspleie betyr det mye å holde på en følelse av uavhengighet. Verdighet er uvurderlig. Og ikke bare for beboerne – for familiene deres også. Faktisk er 81% av beboernes familier enige i at uavhengige toalettbesøk bevarer slektningens verdighet.1 Tork-løsninger er sertifisert som enkle å bruke2 og har et bredt spekter av plasseringsalternativer, for forbedret tilgjengelighet og beboer-uavhengighet. De støtter beboere som har begrenset styrke og synes det er vanskelig å betjene dispensere som krever å rive av lag eller dra ut et ark. Dette gir beboerne den hygienen de trenger, samtidig som det gir uvurderlige øyeblikk av uavhengighet gjennom dagen. Tork hygieneløsninger. For førsteklasses langsiktig omsorg. Finn ut mer på www.tork.no/langtidspleie Bedre hygiene for bedre langtidspleie 1 Tork Long Term care cleaner, care giver and resident family research study, 2022 2 Certified by the Swedish Rheumatism Association (SRA)

Vi benytter det siste innenfor teknologi i opplæringen, eksempelvis VR-briller. VI TILBYR STUDIER INNENFOR: • Demens- og alderspsykiatri • Psykisk helse- og rusarbeid • Sterilforsyning • Helseadministrasjon • Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Studiene er på 60 studiepoeng, deltid over to år, nettbasert og/eller samlinger. Det er praksisperioder på alle studiene. ØNSKER DU HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING INNEN HELSE- OG OPPVEKSTFAG? D I T T V A L G F O R F R E M T I D E N ! Våre utdanninger kan kombineres med arbeid! Mer informasjon: https://fagskolen-oslo.no/studier Kontakt avdelingsleder Olaug Vibe - olaug.vibe@osloskolen.no

Ukene går fort på høsten, til tross for litt mørke dager og kvelder. Det hyggeligste med «mørketiden» er all kos med stearinlys på bordet og flammer i peisen. Skyhøy kvalitet på deltakerne under yrkes-NM Vi har, i samarbeid med andre fagforeninger, gjennomført Norgesmesterskapet i helsearbeiderfaget i oktober, med lokasjon Kristiansand. Vår egen Helene Berg Johansen, styremedlem og representant fra region nord, var i dommerteamet. Kvaliteten på deltagerne var skyhøy, så dommerne hadde en særs krevende jobb for å skille dem fra hverandre. Men den heldige og dyktige vinneren ble Emma Straub fra Trondheim. Hun er førsteårslærling og kun 18 år. Hennes kunnskap og ferdigheter innenfor helsearbeiderfaget er beundringsverdige. Vi gratulerer Emma Straub igjen med seieren, og lover å følge med når du skal til Polen for å delta i EM, høsten 2023. Vi må dele på oppgavene til beste for pasienten Oppgavedeling, oppgaveglidning, del på oppgavene? Odene er ulike, men jeg tror vi er enige om at oppgavene på sykehus, sykehjem, boligtjenesten og hjemmesykepleien er krevende og komplekse, og at vi må dele på oppgavene til beste for pasienten. Det er varslet om mangel på sykepleiere i mange år, men vi ser at mangelen på helsefagarbeidere også har skutt fart. «Nød lærer naken kvinne å spinne» sies det, og nå ser vi det i praksis. Helseforetakene har endelig satt fart på arbeidet med å få helsefagarbeidere tilbake i sykehus. Det er ikke mindre enn 29 ulike prosjekt hvor det blir sett på oppgavedeling mellom sykepleiere og helsefagarbeidere. Fagskolene er på linje med arbeidslivet. Det innebærer at fagskolestudiene nå blir mer innrettet etter hva som trengs av kunnskap for å jobbe på sykehuset. Flere av sykehusene har i tillegg kompetansehevende tiltak for sine egne lærlinger/helsefagarbeidere. Vi ser derfor lys i tunellen når det gjelder fast ansettelse av flinke helsefagarbeidere i hundre prosent stillinger. Det er lang vei å gå før helsefagarbeidere igjen er en naturlig del av personalgruppa på alle avdelinger, men vi skal følge med og dytte på. Vi vet at velferdsteknologen har kommet for å bli Følgende definisjon av velferdsteknologi ble benyttet i den kvalitative delen av forskningsarbeidet tilbake til 2011: «Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologien kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og eller bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.» (NOU Innovasjon i omsorg, 2011) Jeg mener dette er en god leveregel også i dag, men vi ber ledere ta oss med fra planlegging av «jobb smartere» modell. Vi er gjerne pådrivere for nye måter å gjøre ting på, men det er lite lurt å komme med en «duppedings» som skal benyttes fra dags dato. Vi vil, men slipper ikke alltid til. En riktig God Jul og Godt nyttår til dere som er på jobb, og til dere som har fri. Takk for alle innspill og samarbeid i 2022. Leder av Helsefagarbeidere i Delta Jette Dyrnes «Nød lærer naken kvinne å spinne» sies det, og nå ser vi det i praksis Helseforetakene har endelig satt fart på arbeidet med å få helsefagarbeidere tilbake i sykehus. Vi sees igjen i 2023! Helsefagarbeideren 4-2022 7

8 Helsefagarbeideren 4-2022 Seks unge helsefagarbeidere har konkurrert i NM i yrkesfag: Emma var ekstra nær pasient og pårørende - Helsefagarbeidere er den yrkesgruppen som arbeider tettest på pasientenes følelser. Vi trenger nok hjertevarme til å se hele mennesket. Det er kjernen i faget. Emma Straub ble en klar og verdig vinner i årets NM, sier hoveddommer Monica De-vito. En lærling i helsefag har fri og er på treningssenter. Der får en annen ungdom krampeanfall. Helsefagarbeideren tar umiddelbart ansvar og gir akutt førstehjelp. Innen få minutter har personalet i den lokale legevaktens ambulanse kjørt vekk med pasienten. Lærlingen blir med dommere for egenvurdering og faglige spørsmål om oppgaven. For situasjonen er iscenesatt, med innleide skuespillere, under ledelse av erfarne Monica De-vito. Til daglig arbeider hun med fagprøver for lærlinger innen helsefag i Oslo kommune. Monica er leid inn av prosjektet Jobbvinner, som står bak NM for helsefagarbeidere. I høst ble yrkes-NM arrangert i Sørlandshallen i Kristiansand. 150 elever og lærlinger konkurrerte tre dager i 18 ulike fag. Samtidig foregikk det en utdanningsmesse. Omtrent 15 000 elever fra videregående- og ungdomsskoler stakk innom. Ved siden av helsefagarbeidernes scene hadde arrangørene uheldigvis plassert en for musikk- danse- og dramaelever. Dermed måtte Emma (18), Maya (19), Henrik (17), Therese (19), Thea (19) og Silje (19) snakke i mikrofoner og prestere sitt beste mens musikk runget fra høyttalere. - Årets seks deltakere holdt et høyt nivå. Jeg er imponert. De er helt i starten av karrieren og har mye kunnskap, er tøffe, nydelige, hjertevarme og flotte mennesker. Alle som deltok er vinnere, hver på sin måte, understreker Monica. Stolt ambassadør for faget - Jeg vet ikke hva jeg tenkte underveis, var så stresset, gjorde bare det jeg hadde planlagt i hodet på forhånd, sier Thea Engvoll, som kom på tredjeplass. Henrik Solberg Bølgenhaugen ble nummer to: - Nervene toppet seg ved synet av alle folkene som stod rundt scenen vår. Men da jeg kom i gang, føltes det egentlig bra, for jeg klarte å fokusere på oppgavene mine. Emma Straub forteller at nervene var intense på forhånd, men hun hadde en følelse av å havne i en boble der oppmerksomheten hennes naturlig var rettet mot pasient og pårørende. TEKST OG FOTO: EVA KYLLAND «Jeg ble utrolig overrasket, nivået har vært høyt. Jeg har ikke våget en gang å tenke på at jeg kunne vinne. Men selvfølgelig er jeg stolt og glad» Emma Straub

Helsefagarbeideren 4-2022 9 Slag, stomi og førstehjelp En måned før NM fikk de seks deltakerne vite hovedtema for oppgavene. Tre uker senere fikk de noe mer informasjon. Tema for oppgavene på høstens yrkes-NM var følgende, fordelt på tre dager: • Fra hjemmetjenesten. Et slagtilfelle. • Fra sykehus. Stomi. • Førstehjelp. Etter å ha vært på scenen ble hver deltaker med dommerne for å få spørsmål om relevant sykdomslære. Eller for å begrunne hvorfor deltakeren løste oppgaven på denne måten. Før de gikk på scenen første dag, hadde de en større teoretisk prøve. For hver oppgave ble det gitt poeng. De innleide skuespillerne ga også poeng til deltakerne. Vinneren var den som fikk høyest poengsum sammenlagt. Det var ordføreren i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland, som delte ut alle prisene. Emma: Vi kommer tettere på pasientene enn for eksempel legene. Jeg ønsker å være den som sitter ned, veileder, motiverer og holder i hånden. Jeg har kjærlighet til yrket, det gjør meg glad. Vet jeg kommer til å møte motgang, men alt det andre betyr mye mer. Emma Straub fra Trøndelag vant yrkes-NM for helsefagarbeidere 2022. Hun er første års lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim.

10 Helsefagarbeideren 4-2022 - Jeg glemte det som skjedde rundt. Lot meg til og med ikke distrahere da det hørtes ut som seks lastebiler tutet i hallen samtidig. Men da måtte jeg ta en liten pause i samtalen, for at pasienten og jeg skulle høre hverandre. Emma opplevde at de andre deltakerne også klarte å være i sitt eget univers, mens de var på scenen. - Nivået var høyt. Jeg våget ikke en gang å tenke på at jeg kunne vinne. Da navnet mitt ble lest opp, ble jeg utrolig overrasket. Selvfølgelig er jeg stolt og glad. Hun går videre til EM i Polen neste høst. Emma forteller at hun er omringet av flinke og støttende mennesker. Gode forbilder, som har lært henne masse. Det gjelder lærere og assistenter på helsefagarbeiderlinjen. Og folk i familien som arbeider innen omsorg. - Nå som jeg vant, tenker jeg på meg selv som en ambassadør for helsefagarbeidere. Jeg vil formidle hvordan dette yrket egentlig er og På forhånd hadde deltakerne øvd i samarbeid med veilederne sine. Noen hospiterte på andre avdelinger eller på sykehus. Kolleger fikk spørsmål om tips og råd. Alle leste fagstoff. På venterommet kunne de ikke forberede seg lenger. Der satt de fra morgenen av uten mobil eller bøker. Alle deltakerne er enige i at det verste med hele NM var all ventingen i tre dager. De gruet seg, var nervøse og kjente på stress. - Det tok på kroppen, kunne ikke være bra for hjertet, sier Thea, - men jeg angrer ikke, hele opplevelsen var artig og lærerik. Monica De-vito er opprinnelig hjelpepleier, til daglig arbeider hun med fagprøver for lærlinger innen helsefag i Oslo kommune. Monica er leid inn som hoveddommer av prosjektet Jobbvinner. Hun iscenesetter også de små dramastykkene og instruerer skuespillerne. Emma og Maya er ferdige på scenen, de kvitrer og ler av lettelse. Helsefagarbeider Michaella Veerdsamy fra Delta Ung får avskjedskos.

Helsefagarbeideren 4-2022 11 hva som er arbeidsoppgavene. De kan bli misforstått. Og det ligger meg på hjertet å fortelle om hvilke muligheter vi har til å utdanne oss videre. Felles verdier og holdninger Emma sier at hun kjente en ekstrem følelse av stolthet, da hun ikledd uniform gikk rundt på messeområdet på yrkes-NM: - Det var veldig fint å representere og vise fram yrket vårt til elevene. De seks deltakerne gjorde dette sammen. De var i samme båt og ble raskt kjent. - Vi fikk veldig fine bånd, sier Henrik. - Å bli kjent med nye mennesker og oppleve samholdet var det beste. Jeg følte ikke at vi var konkurrenter, sier Maya. - Samholdet, tryggheten, den gode tonen mellom oss har vært helt utrolig. Vi har gjort dette til en opplevelse, som har betydd mye mer inne i oss enn hvilken plass vi havnet på i konkurransen. Vi deltakerne oppdaget at vi har noen av de samme verdiene og holdningene, og det føltes unikt. Jeg tror noe av årsaken til at vi opplevde møtene oss imellom så sterke, er at vår aldersgruppe er vant til å ha rollen som den unge lærlingen på avdelingen, forklarer Emma. Hoveddommer Monica er opprinnelig hjelpepleier med det hun selv kaller «et bankende hjerte for faget». Hun ledet også gruppen på seks dommere. - Vi var enige, det ble ingen krangel. Emma fikk klart høyest sammenlagt poengsum. At hun virkelig var til stede for pasient og pårørende, betydde nok mye. Hun ga god pleie og omsorg. Blant yrkesgruppene innen helse er det helsefagarbeiderne som befinner seg nærmest pasientenes følelser. Det krever mye. Vi må trives med å la andre være i fokus og ha nok hjertevarme til å se hele mennesket. Det er kjernen i faget vårt. 15 000 tilskuere I Sørlandshallen i Kristiansand ble det samtidig arrangert utdanningsmesse og yrkes-NM, der helsefagarbeidere deltok. I løpt av tre dager var omtrent 15 000 elever fra videregående- og ungdomsskoler innom. Her er det dag tre og Henrik har nettopp oppdaget at en ungdom på treningssenteret har fått krampeanfall. - Hva helsefagarbeidere er? Jo, de er sånne som hjelper til når det trengs, sier Per Fossing, som er på utdanningsmessen for å orientere seg i ulike yrkesfag. Han går selv på linjen Bygg- og anleggsteknikk sammen med kameratene Nicolai Fuhr og Jiahao Guan. - Å gi pleie og omsorg, bidra til å gjøre et annet menneskes liv bedre, gir meg mye, også pågangsmot, sier Helene Viola (til venstre). Tonje Kathrine Stifoss nikker: - Noe av det mest givende jeg kan gjøre, er å hjelpe andre. - Jeg er mest fascinert av psyken vår, emnet er uendelig, legger Helene til. Begge arbeider blant annet med psykiatri, samtidig som de har startet på VG1. I løpet av fire år skal de bli helsefagarbeidere. At begge starter utdanningen med litt ekstra livserfaring i bagasjen, ser Tonje og Helene på som gull.

Hvorfor velger de å bli helsefagarbeidere? Maya Nilsen Skansen er andre års lærling i hjemmesykepleien i Malvik kommune i Trøndelag. Therese Høslom Tollefsen fra Rogaland er andre års lærling ved Stavanger universitetssjukehus, for tiden på Kirurgisk Avdeling. Therese: Jeg har alltid både likt praktisk arbeid og visst at jeg vil arbeide med folk. Å hjelpe noen som har det vondt inne i seg, eller på kroppen, se at jeg kan bidra med noe godt, det gir meg mye. Maya: «Jeg har masse energi, liker å være aktiv, møte ulike mennesker og omgi meg med dem» 12 Helsefagarbeideren 4-2022

Henrik Solberg Bølgenhaugen fra Viken kom på andre plass i yrkes-NM for helsefagarbeidere 2022. Han er lærling i hjemmetjenesten og går på skole samtidig, det er en lokal ordning i Ringerike kommune. Thea Engvoll fra Troms kom på tredje plass i yrkes-NM for helsefagarbeidere 2022. Hun holder på med det siste året som lærling i hjemmetjenesten i Nordreisa kommune. Henrik: «Det er veldig al right å prate med voksne som har livserfaring. Og jeg har helt klart lyst til å arbeide med mennesker» Thea: «Jeg liker å jobbe med mennesker» Silje: Yrket er spennende og variert. Jeg får mulighet til å hjelpe andre, det er givende. Helsefagarbeideren 4-2022 13 Silje Jensen fra Agder er andre års lærling i hjemmesykepleien i Arendal kommune. Her snakker hun med fagdommer Helene Berg Johansen, som også er styremedlem i Helsefagarbeiderforbundet.

14 Helsefagarbeideren 4-2022 Rekruttere og beholde Det nasjonale prosjektet Jobbvinner skal bidra til å øke rekrutteringen av helsefagarbeidere og sykepleiere til kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet er ett av tiltakene i Kompetanseløft 2025. KS leder Jobbvinner i samarbeid med Fagforbundet, Delta og NSF. Det er Jobbvinner som arrangerer NM for helsefagarbeidere sammen med de to første fagforbundene og Spekter. Konkurranser er ett av flere tiltak for å få flere til å velge yrkene. Eli Sogn Iversen (til høyre), utdannet sykepleier, er leder for prosjektet Jobbvinner i KS. Hun engasjerte dyktige Toril Brodahl, nå pensjonist, tidligere ansatt i KS, til å planlegge, organisere og lede høstens yrkes-NM for helsefagarbeidere. Fem medlemmer i landsstyret til Helsearbeiderforbundet gjorde en innsats under NM. Fra venstre helsefagarbeider Helene Steine, hjelpepleier Bente Svenum, hjelpepleier Annette Drage, helsefagarbeider Michaella Veerdsamy og helsefagarbeider Svein Olav Tøndel. Medlemmer i Fagforbundet hjalp også til de tre dagene. - Hovedmålet med Jobbvinner er fortsatt å rekruttere nye til yrket, forteller Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeiderforbundet og medlem i styret i Jobbvinner. - Lærerne har i tillegg funnet ut at dette er en god måte å undervise på. De bruker konkurranse som arena for læring overfor de elevene som er enda yngre. Fylkene arrangerer skolemesterskap, og de som vinner der, eller blir plukket ut, går videre til NM. Helsefagarbeiderforbundet er opptatt av å styrke helsefagarbeidernes yrkesstolthet og yrkesidentitet. Det gjør de blant annet ved å snakke med myndighetene for å påvirke utdanningen. Jette Dyrnes har selv arbeidet i mange år som hjelpepleier. - Over alt, der jeg slipper til, snakker jeg om helsefagarbeidernes kompetanse. Vi er ekstremt opptatte av oppgavedeling på jobb. Helsefagarbeiderne slipper ofte ikke til så de får brukt hele kompetansen sin. På det området jobber vi i forhold til ledere. Og vi arbeider kontinuerlig for å få opp stillingsprosentene. 

Nytt studie! Medisinsk virksomhet www.fagskolen-viken.no Ny høyere videreutdanning innen «Medisinsk virksomhet» for helsefagarbeidere starter opp i august 2023. Dette studiet gir deg som helsefagarbeider økt kompetanse og forståelse for hvordan sykdom og behandling kan gi konsekvenser og påvirke den som er rammet av sykdom. Denne kompetansen er en viktig forutsetning for å kunne delta aktivt i behandling, iverksette tiltak og håndtere pasientsituasjoner på en faglig, trygg og verdig måte. 60 studiepoeng Nettbasert kombinert med fysiske samlinger Deltid 2 år Offentlig finansiert SØK! Samordna opptak fra 1. februar 2023

16 Helsefagarbeideren 4-2022 Oppfordringen kommer fra tre av de ansatte i hjemmetjenesten i Bergen sør. Etter at de ble delt i omsorgs- og helsetjenesteteam har de fått økt trivsel, flere relevante oppgaver, mer ansvar – og opplevelsen av å ha bedre tid til brukerne. Strengt tatt skulle de legge bort stoppeklokken og normtidene i 2018, da kommunen innførte tillits- og faglighetsreformen. Normtid var den tiden kommunen vurderte som tilstrekkelig for et oppdrag hos en bruker av hjemmetjenestene. Men den gang satt normtidene i hodet og tidsjaget i kroppen. – Vi fortsatte å jobbe i samme tempo, forteller Trude Morvik. Det var først da hjemmetjenesten i bydelene Fana og Ytrebygda satte i gang prosjektet HeltOm i 2020, at de ansatte klarte å glemme normtidene. Som navnet tilsier, snudde de om på hele organisasjonen. – Da ble vi tvunget til å starte på nytt. Nå løser vi ting på en helt annen måte, sier fagansvarlig Camilla Andal. – Jeg elsker opplegget, legger hun til. Tillit og ansvar Målene med å organisere de ansatte etter fagkompetanse, var både bedre utnyttelse av de ansattes kompetanse, bedre tjeneste-kvalitet, styrking av tverrfaglig samhandling og økt tillit til og ansvar for de ansatte. HeltOm-prosjektet er nå i ferd med å bli den ordinære driftsmodellen for hjemmetjenestene i Bergen. Det er helsefagarbeiderne og assistentene som opplever den største omveltningen. Fra å jobbe tett sammen med sykepleierne, blir de nå organisert i egne team med ansvar for egne brukere. Kommunens vurderingskontor plasserer brukerne enten i omsorgsteam eller i helsetjenesteteam ut fra diagnose og alvorlighetsgrad. Enkelte av brukerne får hjelp av både helsetjeneste- og omsorgsteam. Hvis pleietyngden er størst hos omsorgsteamet, er det de som «eier» brukeren. Det kan for eksempel være snakk om at en sykepleier kontrollerer et sår to ganger i uken eller doserer medisiner, mens omsorgsteamet har ansvar for sårstell og utlevering av medisin, og dermed blir best kjent med brukeren. Flere fagoppdrag Trude Morvik har jobbet i hjemmetjenesten i 25 år. Hun har vært med på flere omorganiseringer. Etter den siste trives hun bedre enn noen gang. Det hun opplever som den største endringen, er at det har blitt større kontinuitet i fagoppdragene. – Før var helsefagarbeiderne gode nok til å gjøre fagoppdrag i ferier og helligdager, men nå gjør vi det hele tiden. Vi skifter smerteplaster, gjør sårskift, gjør RIK, gir insulin og sondemat, gir medisin i PEG, og hvis noen er dårlige tar vi målingene, ramser hun opp. – Det er vel så bra at målingene tas av de som kjenner brukeren best og kan sammenligne, kommenterer Andal. Vurderer dårlige brukere Hvis noen av omsorgsteamets brukere brått blir dårligere, er det helsefagarbeidernes jobb å vurdere endringene og eventuelt ta nødvendige målinger. Akuttsekken er alltid med i bilen. – Jeg liker at det skjer ting, og synes det er spennende å kjøre hjem til folk som er dårlige, sier Kasper Naasen. Når Naasen har tatt målinger, ringer han ofte en sykepleier for å diskutere resultatene. Har fått selvstendig ansvar for fagoppdragene Dagene går opp, og de forlater brukerne med god samvittighet – selv om de har fått mer ansvar. Helsefagarbeiderne Kasper Naasen og Trude Morvik er strålende fornøyde med bydelens omorganisering av hjemmetjenesten. TEKST OG FOTO: LAILA BORGE

Helsefagarbeideren 4-2022 17 FAGOPPDRAG Fagoppdrag er oppdrag som kun kan utføres av fagpersoner. Det er oppdragets art som avgjør om det er helsefagarbeider eller sykepleier. Fagoppdrag kan ikke utføres av assistenter/ufaglærte. Er det behov for endringer, blir det tatt opp i interne overføringsmøter. Et typisk eksempel kan være en kolspasient som blir tyngre i pusten. – Hvis helsefagarbeiderne blir usikre og føler at dette er over deres kompetansenivå, kan sykepleierne enten ta over brukeren, eller vi kan bli med hjem til brukeren og se om behandlingen kan tilpasses. Vi kan ofte gi opplæring til helsefagarbeiderne så de føler seg kompetente til å beholde brukeren. Hvis brukeren blir flyttet over til helsetjenesteteamet, får vi med all den gode informasjonen som omsorgsteamet har samlet opp, sier Andal, som føler samarbeidet mellom teamene flyter godt. – Assistentene løftes også, de har fått mer ansvar og blir sett og hørt, legger Morvik til. Noen savnet sykepleierne Snuoperasjonen som ble gjort i Bergen sør i 2020, ble fulgt av forskere fra forskningsinstituttet Norce. Rapporten derfra var med på å danne grunnlaget for at HeltOm-modellen nå rulles ut i flere bydeler i Bergen. Rapporten viste blant annet at ikke alle helsefagarbeiderne og assistentene likte å få mer ansvar. Mens noen ble motiverte av ansvaret, var det andre som savnet den tryggheten det er å jobbe tett med sykepleierne. Rapporten viste at dette kunne skyldes den enkeltes erfaring og interesse for selvstendig faglig fokus, men også hvor mye faglig støtte og opplæring de fikk. Pandemien medvirket til at det ble større avstand mellom helsefagarbeiderne og sykepleierne. – Vi startet prosjektet 1. mars 2020, så pandemien gjorde det vanskelig å samle folk, sier enhetsleder Trude Selvik Løe. Når prosjektet nå videreføres og utvides, er det derfor lagt vekt på undervisning og opplæring. Akuttsekken er alltid med i bilen til Kasper Naasen og de andre helsefagarbeiderne i omsorgsteamene. Når omsorgsteamenes brukere blir dårligere, er det helsefagarbeiderne som vurderer endringene og gjør eventuelle målinger. Supergruppe, sier fagkoordinator Camilla Andal om omsorgsteamet som dekker Paradis-området, og som helsefagarbeiderne Trude Morvik og Kasper Naasen er del av.

18 Helsefagarbeideren 4-2022 Andal har fått som fulltidsjobb å følge opp de ansatte i omsorgsteamene som fagansvarlig. Hun bruker mye tid på kursing. Flere helsefagarbeidere I starten av prosjektet dro Andal ut til brukere som sykepleier i helsetjenesteteam. Hun forteller om en stor reduksjon i sykepleiernes arbeidspress. – Jeg fikk plutselig tid til å gjøre jobben min, og jeg fikk tid til å følge opp alle brukerne i stedet for å ha en lang liste over oppgaver jeg burde gjøre. Omorganiseringen har redusert behovet for sykepleiere. Til gjengjeld har det blitt behov for flere helsefagarbeidere. Pandemien har gjort det vanskelig å måle utviklingen i sykefravær, men i Kasper Naasen og Trude Morviks omsorgsteam, som dekker Paradis-området, har sykefraværet blitt lavere. – Spesielt deres gruppe er veldig stabil, sier Andal til helsefagarbeiderne. – Dere er en supergruppe som får alt til å gå opp. Før var det mer kaotisk, sier hun. Vaktkoordinator Helsefagarbeider Kasper Naasen, som begynte å jobbe i hjemmetjenesten som assistent for to år siden, har ikke opplevd normtidene. Han kom fra en stilling i psykiatrien, der dagene kunne føles veldig lange. Nå flyr tiden, med 10-12 hjemmebesøk hver dag, etterfulgt av papirarbeid. Det er ikke alltid han blir ferdig med rapportskrivingen innenfor ordinær arbeidstid. Likevel føler han ikke tidspress: – Jeg går nesten alltid fra brukerne med god samvittighet, sier han. En annen stor endring han opplevde da han ble del av pilotprosjektet HeltOm, var ansvaret han fikk. Han føler at han får tillit både fra arbeidsgiveren og fra brukerne, og trives med ansvaret. Helsefagarbeiderne bytter på å være vaktkoordinator for eget team, en oppgave som tidligere tilhørte sykepleierne. Vaktkoordinatoren kommer tidlig på jobb for å lese rapporter og ta imot viktige beskjeder, har ansvaret for bemanning, og har med seg publikumstelefonen. – Jeg synes det er supert å være vaktkoordinator, sier Naasen. Ikke alle er like begeistret for oppgaven. – Slik er det for sykepleiere også. Det er ikke alle som liker å ha ansvarsvakt. Det er personavhengig, mener Andal. Usikkerhet i starten Da HeltOm-prosjektet ble rullet ut i Fana og Ytrebygda i 2020, i første omgang som et pilotprosjekt, var det mye usikkerhet blant de ansatte. Undersøkelser viste at tryggheten økte utover i prosjektperioden. FOR TIDEN GJELDER DENNE FORDELINGSNØKKELEN FOR PASIENTOPPDRAG I HELTOM Kriterier for helsetjenester gitt av sykepleier  Medisinhåndtering  Metadon  LAR medisin  Dosering  Smerteplaster  Smertepumpe/s.c. pumper + CADD/hickmann  I.m. injeksjoner  S.c. injeksjoner (-Insulin, - Fragmin)  Mottak Multi Dose + med. leveringer  E-meldinger HUS/Fastlege/sykehjem med medisin endringer/nye ordre  O2 – konsentratjustering  Kompliserte sår  Skifte permanent kateter  CVK  Ernæringsplan  Skifte PEG-sonde  Pasientbundet opplæring - Opplæring nyansatte helsefagarbeidere: RIK, PEG, S.c.inj og sår Respirator Kriterier for omsorgstjenester gitt av helsefagarbeider og assistent  Personlig hygiene  Ernæring  Støttestrømper  Medisinutdeling  Stomi  Oppgaver etter pasientbunden opplæring: RIK, PEG, S.c.inj, Sår Respirator Avlastning i hjemmet  Primærarbeid i henhold til prosedyre  – ajourføre tiltak, endringer, pårørendekontakt, periodiske registreringer Brukere med behov for tverrfaglig hjelp, blir diskutert på tverrfaglige tavlemøter. To ganger i uken tar fagkoordinator Camilla Andal med seg tavlen rundt til teamene.

Helsefagarbeideren 4-2022 19 - Den største utfordringen nå, er at vi mangler helsefagarbeidere, sier prosjektleder i Bergen kommune, Helene Forberg Lefevr. Det er helsefagarbeidermangel i Bergen kommune. Å få tak på kvalifisert personell er vanskelig, selv til hele stillinger. Her er hundre prosent fast ansettelse en selvfølge her, også for assistenter. - Vi tenker at de vi får inn som assistenter skal ha lyst til å ta utdanning for å bli helsefagarbeider. Det legger vi veldig til rette for, sier Lefevr. To team En grunntanke i HeltOm-modellen er å organisere og fordele pasientoppdragene inn til hjemmesykepleien på en måte som tar utgangspunkt i pasientens behov for fagkompetanse. To typer team, som samarbeider tett, har erstattet de tradisjonelle avdelingene. Omsorgsteam består av helsefagarbeidere og assistenter, og helsetjenesteteamet av sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og ernæringsfysiolog. Hvordan vektingen bør være mellom helse- fagkompetanse og assistenter i et omsorgsteam, er noe de har diskutert innad i prosjektet. - Vi ønsker ikke å lage noen absolutter for teamene, men det bør helt klart være en overvekt av helsefagarbeidere, sier hun I et omsorgsteam på dagvakt bør det være mellom ti-tolv personer anser Lefevr, som også er involvert i lignende snuoperasjoner i andre bydeler i Bergen. Fordelingsnøkkel Bydelene Fana og Ytterbygda har kommet lengst med ny organisering. Her er oppgavedelingen mellom teamene i hjemmesykepleien tydelig definert. En liste viser hvilke oppdrag som løses av henholdsvis et helsetjenesteteam og et omsorgsteam. Den kalles fordelingsnøkkelen, og gjelder for alle bydeler som er med i prosjektet. - Fordelingsnøkkelen skaper forutsigbarhet og struktur i arbeidshverdagen, sier Lefevr. Men det hender de må gjøre individuelle tilpasninger. Lista i rammen til høyre er oppgavedelingen som gjelder for tiden. Den er under revisjon, og vil sannsynligvis endre seg noe i framtiden. Kan oppdraget utføres av helsefagarbeider, så tar omsorgsteamet det. De fleste pasienter er tilknyttet bare ett av de to teamene, opplyser Lefevr. Så nå er helsefagarbeidere primærkontakt for mange pasienter. - Hvis du liker faget ditt, og liker litt utfordringer, så er det mye mer spennende å jobbe som helsefagarbeider i hjemme- tjenesten nå enn tidligere. - Er det mange som trenger å øke sin formelle kompetanse? - Vi har jobbet fram egne kompetansepakker i teamene som vi ønsker at alle ansatte skal være i gjennom for at den kvaliteten som vi ønsker at alle skal ha, blir ivaretatt. - Hva ligger i kompetansepakken? - Vi går konkret til verks. Vi jobber med sårstell, med diabetes, og hva det vil si å jobbe på en måte så pasientene kan bruke egne ressurser best mulig. For noen blir det kanskje en repetisjon av det de har lært på skolen. Vi ønsker å kvalitetssikre rutiner, svarer hun. Gikk fra sykepleiermangel til å mangle helsefagarbeidere HeltOm flytter oppgaver fra sykepleiere til helsefagarbeidere. Det har endret personellbehovet. TEKST: ANN BEATE GRASDALEN – I starten hadde vi mange tanker om hva som kunne gå galt. Ingen bekymringer har blitt reelle. Da helsefagarbeiderne fikk ansvar, tok de ansvar. Jeg er sikker på at de kunne fått enda mer ansvar, sier Andal. – Endringer er alltid skummelt, påpeker Kasper Naasen. Han anbefaler andre å informere de ansatte godt før en omorganisering. Selv har han besøkt ansatte i andre bydeler som skal i gang med omleggingen til HeltOm- modellen. Han får mange spørsmål, og håper at svarene hans gjør dem tryggere. – Veldig mange er redde for å miste kontakten med sykepleierne og bli overlatt til seg selv, sier han. Selv har han hyppig kontakt med sykepleiere, selv om de er i ulike team. Så snart han trenger svar på et sykepleierfaglig spørsmål, ringer han en sykepleier. Hvis spørsmålet kan vente, tar han det opp når han møter dem i lunsjen. – Det er nesten en nødvendighet å være i samme lokale, sier han. Tverrfaglige møter De ansatte har ofte lunsjpause på en time. Den bruker de ikke bare til å spise, men også til å rapportere, diskutere brukere og få undervisning. To ganger i uken har de tverrfaglige tavlemøter. Da ruller Camilla Andal en stor tavle rundt til de fire omsorgsteamene som dekker hvert sitt geografiske område. På møtene deltar både assistenter, helsefagarbeidere, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og noen ganger klinisk ernæringsfysiolog, for å diskutere de brukerne som krever tverrfaglig vurdering. Alle kan skrive brukere opp på tavlen. Tidligere var gjerne bare brukernes primærkontakter med på møtene, men nå er alle med. – En av fordelene med tavlemøtene er at vi møter ergoterapeuten og fysioterapeutene jevnlig, så vi vet hvem de er. Det hender at de blir med oss til en bruker hvis det er noe spesielt med brukeren, eller for å vise oss hvordan vi kan gjøre forflytning på en god måte, sier Trude Morvik. – Da får vi til den tverrfagligheten som vi har ønsket oss så inderlig, sier Camilla Andal. Foto: Bergen kommune

20 Helsefagarbeideren 4-2022 Tydeligere oppgavedeling for alle Også assistentene har fått klarere oppgaver, og det er viktig å nevne, mener hovedtillitsvalgt for Delta i Bergen. HeltOm har vært riktig vei å gå for hjemmesykepleien i Bergen. Det erfarer hovedtillitsvalgt for Delta, Gro Nordtveit som har sittet i styringsgrupper siden første versjon av modellen ble satt i gang for snart tre år siden. Nordtveit, som er utdannet hjelpepleier, er spent på om andre kommuner kommer til å la seg inspirere. Hun har deltatt i utallige styringsgrupper for prosjekter i Bergen kommune. Et annet som har fått bred omtale av fagbladet Helsefagarbeideren, er Sandsli bo- og aktivitetssenter. Der så godt som alle ansatte jobber fulltid. Sandsli ble sist gang omtalt i Helsefagarbeideren 2.2021. Utgaven er tilgjengelig i nettarkivet. I etterkant av omtalen ble kommunen nedringt av nysgjerrige. Nå er Nordtveit spent på om det samme vil skje med HeltOm-modellen. Hun mener prosjektet så langt har vært vellykket. Bedre samarbeid At helsefagarbeidere og sykepleiere jobber i hvert sitt team har ført til at yrkesgruppene jobber mer fagrettet og samarbeider bedre, er hennes erfaring. For nå har sykepleierne fått bedre tid til å gi helsefagarbeidere hjelp og oppfølging. Hun har fått lese gjennom Helsefagarbeiderens reportasje fra bydelene Fana og Ytterbygda, samt intervjuet med prosjektleder Helene Forberg Lefevr. Til det som allerede er nevnt, ønsker hun å presisere at omsorgsteamene også kan ha sykepleiere. I to av bydelene som er i ferd med å innføre modellen, er det slik. I Bergenhus og Årstad er det noen sykepleiere som har blitt værende i omsorgstemaet. Kanskje de vil jobbe nærmere pasientene, kanskje passet det bedre slik av praktiske årsaker. Hun vet ikke hvorfor, men synes det er viktig å få fram at det er fordelingen i to team med ulike funksjoner som ligger til grunn for HeltOm-modellen. Hun ønsker særlig å berømme tavlemøtene somholdes to ganger i ukene, der begge teamene deltar, og mener det er en fin måte å få løst problemer og ha mest mulig fokus på pasientene. Trengs grundig forarbeid HeltOm modellen kan sannsynligvis benyttes av andre kommuner også, så lenge grunnarbeidet gjøres skikkelig, tror Gro Nordtveit. – Men det er ikke bare å starte opp, understreker hun. Noe av det som har blitt kartlagt, er hva slags kompetanse helsefagarbeiderne har, og hva som trengs til ulike tider på døgnet. Videre hva de bør kurses i for å kunne jobbe på nye måter. Tilstrekkelig informasjon ut til alle ansatte er også alfa og omega for et vellykket prosjekt. - De som var negative har blitt positive etter å ha fått nok informasjon, sier Nordtveit. Ledelsen og styringsgruppa har sendt ut hver sine får nyhetsbrev - Så er det viktig med en god evalueringsprosess underveis, for å sile ut barnesykdommer, så det ikke blir et mislykket prosjekt. Framover bør arbeidsgiver se nærmere på arbeidstid, mener Nordtveit. Det blir stadig viktigere for å beholde folk i sektoren. - Arbeidsgiver bør se på hva de ansatte faktisk vil ha, og for noen er langvakter viktig, sier hun.  TEKST: ANN BEATE GRASDALEN Foto: Anne C. Eriksen «Vi har ikke nok helsefagarbeidere til å bruke dem på oppgavene som assistenter kan gjøre. Det blir kamp om helsefagarbeidere etter hvert, nå når også spesialisthelsetjenesten tar dem inn» Hovedtillitsvalgt i Bergen, Gro Nordtveit.

AV EINAR HANISCH SPESIALRÅDGIVER UTDANNINGSPOLITIKK I DELTA Målsetningen må være en situasjon der alle yrkesgrupper får brukt sin kompetanse på best mulig måte og utfylt hverandre. Oppgavedeling er helt avgjørende For Delta er målet om rett person på rett plass og det å få til en bedre oppgavedeling et av de viktigste satsingsområdene. En bedre oppgavedeling er et helt av- gjørende virkemiddel for å møte fremtidens utfordringer i et helsevesen med et økende behov for helsepersonell og demografiske endringer som gjør at vi blir stadig flere eldre. En bedre oppgavedeling gjør at yrkesgruppene får brukt sin kompetanse der det er nødvendig og på sine fagområder. Dette vil gjøre at ansatte blir mer motivert og tryggere i sin jobb. Dette vil igjen være positivt for pasienter, brukere og pårørende. Flere av våre yrkesgrupper er bekymret for at de ikke får brukt hele sin kompetanse. Målsetningen må være en situasjon der alle yrkesgrupper får brukt sin kompetanse på best mulig måte og utfylt hverandre. Man må se på hvilke oppgaver som skal gjøres og hvilken kompetanse som trengs for å løse oppgavene. Trekkspillkompetanse Dette gjelder også i aller høyeste grad helsefagarbeidere som ofte opplever oppgavedelingen som vilkårlig og tilfeldig. Det er stor forskjell på hva en helsefagarbeider får utføre av oppgaver på jobb. Helsefagarbeidere får da en «trekkspillkompetanse; de er gode nok når de er uten sykepleiere, gjerne helg og kveld, men ikke når det er tilstrekkelig med sykepleiere til stede. Oppgavedeling er også høyt oppe på den politiske dagsorden, som et viktig virkemiddel for å møte fremtidens økte behov for personell i helsevesenet. Delta løfter denne viktige problemstillingen på alle aktuelle politiske arenaer blant annet knyttet til helsepersonellkommisjonen, i dialog med politiske myndigheter også videre. Tørn-prosjektet Delta er også med i Tørn -prosjektet, som er et KS-prosjekt med en rekke prosjekter i ulike kommuner om oppgavedeling. Her har helsefagarbeiderne, og det å satse på og utvikle deres kompetanse, en meget viktig rolle.  FEM GODE RÅD OM OPPGAVEDELING 1 Ta utgangspunkt i målene som skal nås, oppgavene som skal løses, og den kompetansen som kreves for å løse den. 2 Våg å tenke nytt om fordeling av arbeidsoppgavene. 3 Skaff deg oversikt over den kompetansen som allerede finnes i virksomheten - også den som er ubrukt i dag. 4 Lag en helhetlig plan for bruk, utvikling og rekruttering av kompetanse 5 Involver de ansatte i prosessene både direkte og via tillitsvalgte, slik at de kan bidra med sin kunnskap om oppgavene og egen kompetanse. Kilder: Oppgavedeling: Mangfoldet av yrkesgrupper er avgjørende for gode og effektive velferdstjenester (delta.no) Tørn – Sammen om fremtidens helse og omsorg - KS «For Delta er målet om rett person på rett plass og det å få til en bedre oppgavedeling et av de viktigste satsingsområdene» Helsefagarbeideren 4-2022 21

22 Helsefagarbeideren 4-2022 «Formen» fikk avgjørende betydning for omsorgen Hvordan utviklingshemming forstås påvirker utøvelse av tvang og makt. Å forklare atferd med medisinske begreper kan lede til at personen betraktes nesten som en ting, snarere enn som et menneske i stand til å endre seg. Stine Marlen Henriksen har tilbrakt to hundre timer som deltakende observatør i et bofelleskap hun kaller for Blåveislia. Der bor Peder og Kristian, som også er fiktive navn. Bofellesskapet er tilfeldig valgt, og består av et hus med fire leiligheter, et fellesareal og en korridor som binder dem sammen. Altså en arkitektur som er ganske typisk for slike boliger bygget tidlig på nittitallet, da ansvarsreformen ble gjennomført Feltarbeidet ble utført i 2018 og var en del av et doktorgradsprosjekt, hvor Henriksen, som er utdannet vernepleier, fikk være tett på og observere beboere og ansatte. Hun skulle gjerne ha vært i tre boliger, men det var vanskelig å få innpass. Sannsynligvis fordi hun har forsket på makt og tvang. Et tabubelagt felt som utenforstående sjelden får mulighet til å observere. Ansatte har fattet vedtak om bruk av tvang og makt overfor begge beboerne som deltok i forskningsprosjektet. Peder mangler verbalt språk, mens Kristian kan si enkelte ord og setninger. Gjennom deltakende observasjon har Henriksen kunnet undersøke hva som skjer før, under og etter maktbruk, og stille spørsmål underveis. Etter å ha observert samspillet mellom de ansatte og beboerne, har Henriksen konkludert med at de ansattes forståelse av beboerne har avgjørende betydning for hvordan makt utøves. To ulike perspektiv Hun har særlig sett på forskjellen mellom det som kan beskrives som det medisinske og det relasjonelle perspektivet på utviklingshemming. I den medisinske tankegangen forklarer man det personen gjør ut fra en diagnose, som utviklingshemming eller noe annet medisinsk. Det var en forståelse som rådet i de gamle sentralinstitusjonene. De som ble nedlagt på nittitallet, ved innføringen av ansvarsreformen. Da et mer relasjonelt perspektiv ble innført i tjenestene, ble fokus flyttet bort fra diagnose og medisinsk behandling, til sosiale behov, som å få tilrettelagt skolegang, hjelp til å få jobb og en plass å bo. Men det medisinske perspektivet eksisterer fremdeles. De to ulike perspektivene gjenspeiles i ulike oppfatninger av hvorfor personer med utviklingshemming oppfører seg slik de gjør. «Å være i dårlig form» Henriksen la merke til at de ansatte i Blåveislia bofellesskap ofte snakket om Peder og Kristians «form». Beboerne kunne være i god eller dårlig form. Var de «i dårlig form», så var sannsynligheten større for at de ansatte brukte makt og tvang. Det finnes ingen faglig begrunnelse for å tilegne beboernes såkalte form så stor vekt, men slik Henriksen erfarte det, var omsorgsarbeidet bygget opp rundt hvordan de ansatte oppfattet formen eller dagsformen til beboeren. Om vedkommende var Stine Marlen Henriksen er førsteamanuensis i vernepleie. I dag underviser hun på vernepleierutdanningen ved Nord universitet i Namsos og i Bodø TEKST: ANN BEATE GRASDALEN Foto: Nord universitet

Helsefagarbeideren 4-2022 23 «i dårlig form», så kunne de ansatte bruke mer makt, for eksempel for å begrense beboernes adgang til rom og gjenstander. Det finnes andre måter å forstå det beboerne gjør, påpeker Henriksen. - Istedenfor å si, «nei, nå er Peder i dårlig form», så kunne de ha sagt at «Peder er sur fordi jeg tvang han til å være i fellesarealet når han ikke hadde lyst til det», sier hun som et eksempel. «Den dårlige formen» ble ofte omtalt som forårsaket av en indre uro, eller en trang til å gjøre noe, som en tvangslidelse, men det var ikke slik at de ansatte mente at beboerne trengte å bli utredet eller formelt diagnostisert. En mulig tvangslidelse ble ikke tatt på alvor som en diagnose, men brukt som en måte å forstå personen ut fra et medisinsk perspektiv, og for å forklare og legitimere behovet for maktbruk. Om synet på dagsformen til beboerne spiller en like sentral rolle i andre bofellesskap, kan ikke Henriksen svare på. Det finnes ingen forskning på det, så hun kan bare støtte seg på personer hun har møtt på konferanser og lignende, der hun har presentert forskningen. Hun erfarer at mange kjenner seg igjen. Å anse personer som ting Å forklare atferd med medisinske begreper mener Henriksen kan lede til at beboeren nærmest blir betraktet som en ting. - En forskjell mellom måter vi forstår mennesker og ting på, er at vi mennesker kan utvikle oss. Vi lærer i den sosiale verden, mens ting ikke gjør det, de er statiske. I Blåveislia ble denne oppfatningen gjenspeilet i håndteringen av tvangsvedtak. De hadde tvangsvedtak som hadde eksistert siden tvangsbestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven ble innført, og som det ble søkt om fornyelse av uten først å undersøke om det hadde skjedd en endring hos personen. For eksempel hadde Kristian låst kjøleskap. De ansatte mente han ville ha spist opp alt om det hadde latt det stå åpent. Imidlertid la Henriksen merke til at det ofte lå mat igjen på tallerkenen hans, og brus og godteri kunne stå framme på bordet uten at det ble spist. - Dette er ikke tegn som garanterer at vi kan slippe opp og kvitte oss med tvangsvedtak, påpeker hun, men det burde ha vært undersøkt om nye vaner var skapt som gjorde tvangen unødvendig. Hva med situasjonen? Når Peder slo seg selv i hodet, ble det gjerne forklart med autistiske trekk. Et tvangsvedtak, der han ikke fikk lov til å gå inn på eget kjøkken, handlet ifølge de ansatte om at det var for mye der som ga ham stimuli. Dette er to medisinske forklaringer som ikke tar hensyn til situasjonen beboerne er i, påpeker Henriksen. En annen forklaring som ble gitt av ansatte, var at Peder slo seg selv i hodet for å få oppmerksomhet. Den forklaringen synes Henriksen er bedre. Men ut fra en relasjonell forståelse, burde de ansatte videre ha stilt seg spørsmålet: Hva er det han forsøker å fortelle oss? - Hva er det ved hans situasjon som gjør at han har behov for oppmerksomhet? Det er jo også noe vi mennesker har behov for, sier Henriksen. Av og til observerte hun at utfordrende atferd ble forårsaket av de ansattes oppførsel. Hun gir et eksempel: - Jeg, Peder og en ansatt sitter på fellesarealet og prater. Så kommer en ansatt til, og Peder blir nok litt utenfor. Han vil gå inn i leiligheten sin og forsøker å reise seg flere ganger, men den ansatte som er sammen med han denne dagen, får han til å sette seg ved å ta et skritt mot Peder og si: «nei, sett deg». Og ved å dytte ham litt i magen, eller legge ei hand på skuldra for å få ham til å sette seg. Så slår Peder den ansatte som sitter nærmest han, med et klask på den nedre delen av armen, noe som var svært uvanlig for Peder å gjøre. For Henriksen var det åpenbart at Peder ble lei av maktbruken. - Enhver av oss kunne ha blitt sint og slått om vi hadde blitt møtt sånn, sier hun. Da hun spurte den ansatte, hvorfor tror du at han gjorde det han gjorde? Så fikk hun til svar at Denne modellen illustrerer hvordan ideen om beboernes «form» utgjorde kjernen av ansattes omsorgsarbeid. Omsorgsarbeidet sentrerte rundt «form», og mer presist, rundt ansattes vurdering av «form», hvorpå ansatte enten i mindre grad eller i større grad begrenset beboerne. Slik de ansatte sa det, la løsere eller strengere rammer. ANSATTE VURDERER «FORMEN» TIL BEBOERNE SOM ... ...GOD ANSATTE BRUKER MINDRE MAKT: LEGGER LØSERE «RAMMER» ANSATTE BRUKER MER MAKT: LEGGER STRENGERE «RAMMER» ...DÅRLIG » «

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy