Helsefagarbeideren 4 - 2022

16 Helsefagarbeideren 4-2022 Oppfordringen kommer fra tre av de ansatte i hjemmetjenesten i Bergen sør. Etter at de ble delt i omsorgs- og helsetjenesteteam har de fått økt trivsel, flere relevante oppgaver, mer ansvar – og opplevelsen av å ha bedre tid til brukerne. Strengt tatt skulle de legge bort stoppeklokken og normtidene i 2018, da kommunen innførte tillits- og faglighetsreformen. Normtid var den tiden kommunen vurderte som tilstrekkelig for et oppdrag hos en bruker av hjemmetjenestene. Men den gang satt normtidene i hodet og tidsjaget i kroppen. – Vi fortsatte å jobbe i samme tempo, forteller Trude Morvik. Det var først da hjemmetjenesten i bydelene Fana og Ytrebygda satte i gang prosjektet HeltOm i 2020, at de ansatte klarte å glemme normtidene. Som navnet tilsier, snudde de om på hele organisasjonen. – Da ble vi tvunget til å starte på nytt. Nå løser vi ting på en helt annen måte, sier fagansvarlig Camilla Andal. – Jeg elsker opplegget, legger hun til. Tillit og ansvar Målene med å organisere de ansatte etter fagkompetanse, var både bedre utnyttelse av de ansattes kompetanse, bedre tjeneste-kvalitet, styrking av tverrfaglig samhandling og økt tillit til og ansvar for de ansatte. HeltOm-prosjektet er nå i ferd med å bli den ordinære driftsmodellen for hjemmetjenestene i Bergen. Det er helsefagarbeiderne og assistentene som opplever den største omveltningen. Fra å jobbe tett sammen med sykepleierne, blir de nå organisert i egne team med ansvar for egne brukere. Kommunens vurderingskontor plasserer brukerne enten i omsorgsteam eller i helsetjenesteteam ut fra diagnose og alvorlighetsgrad. Enkelte av brukerne får hjelp av både helsetjeneste- og omsorgsteam. Hvis pleietyngden er størst hos omsorgsteamet, er det de som «eier» brukeren. Det kan for eksempel være snakk om at en sykepleier kontrollerer et sår to ganger i uken eller doserer medisiner, mens omsorgsteamet har ansvar for sårstell og utlevering av medisin, og dermed blir best kjent med brukeren. Flere fagoppdrag Trude Morvik har jobbet i hjemmetjenesten i 25 år. Hun har vært med på flere omorganiseringer. Etter den siste trives hun bedre enn noen gang. Det hun opplever som den største endringen, er at det har blitt større kontinuitet i fagoppdragene. – Før var helsefagarbeiderne gode nok til å gjøre fagoppdrag i ferier og helligdager, men nå gjør vi det hele tiden. Vi skifter smerteplaster, gjør sårskift, gjør RIK, gir insulin og sondemat, gir medisin i PEG, og hvis noen er dårlige tar vi målingene, ramser hun opp. – Det er vel så bra at målingene tas av de som kjenner brukeren best og kan sammenligne, kommenterer Andal. Vurderer dårlige brukere Hvis noen av omsorgsteamets brukere brått blir dårligere, er det helsefagarbeidernes jobb å vurdere endringene og eventuelt ta nødvendige målinger. Akuttsekken er alltid med i bilen. – Jeg liker at det skjer ting, og synes det er spennende å kjøre hjem til folk som er dårlige, sier Kasper Naasen. Når Naasen har tatt målinger, ringer han ofte en sykepleier for å diskutere resultatene. Har fått selvstendig ansvar for fagoppdragene Dagene går opp, og de forlater brukerne med god samvittighet – selv om de har fått mer ansvar. Helsefagarbeiderne Kasper Naasen og Trude Morvik er strålende fornøyde med bydelens omorganisering av hjemmetjenesten. TEKST OG FOTO: LAILA BORGE

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy